Dere med tette barn, følte dere ...

[Anonym bruker]

dere slitne med bare 1 noen ganger?

 

Vi har en og planlegger nå nestemann, så de blir tette, men angsten detter over meg en dag jeg er sliten:) Men vet jo at det er normalt!

Og vi ønsker vedlig gjerne tette barn, og vi er fult klar over at det blir mye jobb osv.

 

Men dere med tette barn var vel også slitne med bare 1 noen ganger??

[Anonym bruker]

Det var mere slitsomt med 1 enn 2 for egen del.

[Anonym bruker]

okey:) Flere?

[Joikaboll@]

Det var mer slitsomt med den gangen vi hadde bare 1 enn nå som vi har 5 faktisk. Hvordan jeg kan si det slik? Jo, jeg tror og mener, at en da har så mange å ta hensyn til at det faller mer naturlig at TTT.

En ekstra porsjon tålmodighet følger med for hvert svangerskap. Noe som selvfølgelig kommer godt med :-)

 

Ting tar litt lengre tid med flere barn, spsiellt med tette barn også.

Nr 1 var 3,5 år da nr 2 kom, med litt tålmodighet, bedre tid og planlegging går det så fint så.

Når de eldste var 6 og 9 år kom nr 3 og 11 mnd seinere kom nr 4.

Nr 5 kom nå i mai og unga er nå 14 år, 10 år, 4,5 år, 3,5 år og 2,5 mnd.

 

Det som krever mest med mange og tette barn er planleggingen, og den er jo der uansett om en har 1 eller 5 barn.

Rutiner er viktig og selvfølgelig samarbeid. Men jo flere barn en har desto mer tålmodige blir barna ;-)

 

Og ja, jeg var oftere sliten med bare 1 barn.

[Anonym bruker]

Var selvfølgelig sliten avogtil da jeg "bare" hadde en og, men han var utrolig rolig og medgjørlig, så det gikk ganske greit.

 

To år mellom mine to første. Var utrolig travelt det første halvåret. Barn nr. 2 var mye mer krevende enn det nr. 1 hadde vært, sov lite og gråt myyye. Noe som resulterte i at eldstemann ble sjalu av at minsten fikk så mye oppmerksomhet.. Var utrolig sliten! Så fikk jeg eldstemann inn i barnehage 50%, og alt ordnet seg på en måte. Han fikk utfolde seg i barnehagen, og jeg hadde mer overskudd til han når han kom hjem, samtidig som jeg følte at 50% var passe slik at jeg fikk ha han hjemme og en del. Minsten roet seg og ble ihvertfall litt bedre på det med søvn.

 

Som sagt, det var en utrolig travel periode, men jeg har ikke angret!! Nå er de 4 og 6 år, og har hatt selskap i hverandre i flere år allerede. De går veldig bra sammen, og jeg er veldig glad for at det ikke er lengre aldersforskjell mellom dem.

 

Når det er sagt, så er det mange som har denne aldersforskjellen som synst det er mye greiere en vi gjorde, og det er og mange som har mye tettere som får det til å gå helt fint.

 

Anbefaler å få to tette, men ikke vær redd for å spørre familie og venner om hjelp dersom det blir travelt i begynnelsen. Og en ting til: det travle og negative blir etterhvert glemt.. det positive og de gode minnene henger mye bedre igjen. Heldigvis

[Gjest Nordavind fra sør]

Overgangen fra ingen barn til ett barn var mye større, enn fra ett til to. Jeg merket at jeg var mer sliten med nummer en enn når jeg hadde to. Kanskje fordi da var ikke overgangen så stor og jeg var mye mer rolig og mestret morsrollen bedre:)

[Anonym bruker]

Mange flotte svar her:) Setter pris på det!!

 

Ja, det er det jeg har fått hørt jeg også at det er en større omveltning fra 0-1 enn 1til 2... Føler jo at jeg vil mestre morrollen letter ved nr 2 siden alt ikke er så nytt som med nr 1:)

Vi ønsker så gjerne tette barn så de får den ultimate gleden av hverandre!

 

Så vi fortsetter å kjøre på, babyen vår er nå 6 mnd så de kan bli tette om den neste sitter snart:) *håpe,håpe*

 

 

Vil gjerne høre andres erfaringer også!

HI