hysterika Skrevet 11. august 2008 #1 Skrevet 11. august 2008 Det er så lett at man tenker ut fra sitt eget perspektiv: "Hvis jeg sitter ute i sandkassa med jenta mi som er 9 mnd, så gjøre alle andre det også!" Jeg leste akkurat tråden om hu som skulle være ute i bhg og bare hadde gullsko, da vi kom tilbake til Norge etter 3 år i utlandet var jenta mi 4 år og hadde aldri eid en parkdress. Hun hadde gått på skolen i (pen)kjole og kåpe, og "praktiske klær" var et fremmedord for meg! Men ærlig talt, er det så rart om man ikke lar barn under et år leke ute? Jeg var mye ute med jenta mi, men fram til hun kunne gå, satt hun jo i vogna! Men må jo legge til at jeg hater sandkasser. Kanskje hvis jeg hadde vært kjempeentusiastisk, så.... Lillebroren, han var i sanda han. Måtte jo bli med på det som storesøster befalte!
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 11. august 2008 #2 Skrevet 11. august 2008 Lite sandkasse og leking på bakken her også før hun lærte og gå, selv om jeg har vært i værbitte friluftsNorge hele tiden ) Og ingen eldre søsken som har "tvunget" oss ut so far - minsten på vei blir det nok annerledes med. Frisk luft fikk vi, men for snuppas del ble det stort sett med utsikt fra vogna uten at jeg følte hun hadde grunn til å klage på det )
Gjest Skrevet 11. august 2008 #3 Skrevet 11. august 2008 Opp til folk selv, men jeg ser for meg at de ungene stiller svakere motorisk enn de som får kravle, stabbe og gå ute på grus, gress og i kuppert terreng. Noe jeg synes folk skal tenke grundig over....jeg er som katta og hater regn, men kler på meg og går ut for ungenes del. Det er snakk om å trø utenfor sin egen "komfortsone" for ungenes skyld....
Monajenten Skrevet 11. august 2008 #4 Skrevet 11. august 2008 Men har et barn som ikke kan gå virkelig glede av å stresse seg rundt i sandkassen og ende opp med hele ansiktet full av sand? Jeg syns nemlig ikke det ser ut som om de koser seg noe særlig da. Det trenger ikke å ha sammenheng med at man ikke vil trø utenfor sin egen komfortsone.
Gjest Skrevet 11. august 2008 #5 Skrevet 11. august 2008 Aldri klaga mine, og jeg har tre stk....klarte seg fint i sandkassa fra de var 7-8mnd, yngsta var 6mnd....ser virkelig ikke annen grunn enn latskap og giddasløshet fra foreldra...eller engstelse og hysteri for at ungene får bassilusker og sand i munnen...
Monajenten Skrevet 11. august 2008 #6 Skrevet 11. august 2008 Godt vi er forskjellige:-) Mine unger har heller aldri klandret meg for at jeg ikke slengte dem i sandkassen før de faktisk kunne gå;-) Men jeg må si det er ganske sneversynt å påstå at alle foreldre som ikke sender ungene i sandkassen når de er babyer, er late og giddaløse.
hysterika Skrevet 11. august 2008 Forfatter #7 Skrevet 11. august 2008 He, he, dette ble en bra tråd! Første gang jeg hører at sandkassa er alfa og omega for at motorikken skal utvikles! Jeg liker ikke sand, kall meg gjerne egoistisk, men jeg kan ikke fordra det. Jeg er sikkert både egoistisk og selvopptatt, men jeg har alltid foretrukket og ta med barna på lekeplasser med matteunderlag (kunstig underlag) når de var så små at de ikke kunne gå, og de utviklet helt fint motorisk. Dessuten så liker vi oss veldig godt på café og på museer, ja faktisk tror jeg jeg må benytte sjansen til å understreke hvor viktig hyppige besøk på museer og gallerier har å si for barnets visuelle og kunstneriske utvikling, for ikke å snakke om dannelse! Det er ikke mye dannelse å hente i sandkassa....
2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn Skrevet 11. august 2008 #10 Skrevet 11. august 2008 Tja gutten min kan ikke å gå men elsker å krabbe rundt i sandkasse, på plenen, på grus, på stranda osv, utforske og leke seg:) Parkdress derimot aner jeg ikke hva er:O
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå