Er det vondt å være gravid?

[Lacey*har fått erta]

Jeg har et litt spesielt svangerskap. Prematur vannavgang fra uke 17 og har måttet ligge masse hittil (er i uke 31 nå). Lillemann har også en noe spesiell diagnose. Cyster på lungene, så han kommer til å få mye startvansker, men forhåpentligvis overleve:)

Det jeg stusser litt på er de rare spørsmålene jeg får.

-"Huff du har vel masse smerter du?"

-"Ja, nå har du vel fått vondt tenker jeg"

-"Du ligger med smerter bare du da?"

 

Det er som regel fra familie. Svigermor, svigerfar, mamma, pappa, besteforeldre og besteforeldrene til kjærsten.

Men jeg har da ikke vondt noe sted selv om jeg er gravid? Det er da ikke vondt at vannet går, i allefall ikke fysisk.

Er det normalt at jeg skal ha skikkelige smerter eller? For det kan nesten virke som om de alle går å venter på at jeg skal offe og akke meg. Og alle blir like overraske hver gang jeg sier at jeg har da ikke vondt noe sted!

En annen kommentar jeg får er:

-"Jøss, så frisk du ser ut da, ser ikke ut som om du er syk/gravid i det hele tatt!"

Ehhh... Skal vi se veldig fæle ut når vi er gravide? Skal vi liksom se syke ut?

For hadde det ikke vært for vannavgangen jeg hadde (og som fortsatt lekker) Så hadde jeg vært i full jobb og trent... Jeg føler meg da slettes ikke syk.

Flere som får slike kommentarer og stusser litt? Kan det være at den eldre generasjonen har glemt hvordan det er å være gravid, eller ble de mer sykeliggjort på den tiden? Ikke vet jeg, bare stusser litt:)

 

[Mojo1]

Jeg har også fått kommentarer på at jeg ser uforskammet frisk og rask ut. Nå har jeg hatt et problemfritt og "lett" svangerskap, men det virker som noen av de eldre forventer at man skal bli mer sliten og ha en del "vondter". Lykke til videre til deg og den lille iallefall :-))

 

[Makko med to små gutter]

Jeg må nok innrømme at det å gå gravid har vært mye vondere enn jeg forestilte meg. Men jeg har bekkenløsning.

 

-Men får du ikke vondt i kroppen av å ligge? Jeg har alltid slitt med å ligge mye jeg, selv som tenåring når jeg sikkert kunne sove til 3-4på ettermiddagen, ente jeg alltid opp med å stå opp fordi jeg fikk vondt i ryggen....

[Resilience]

Først må jeg bare si at det er fantastisk å høre at du har kommet helt til uke 31 med vannacgang så tidlig. Håper at alt kommer til å gå bra med gutten deres.

 

Jeg tror mange benytter graviditetene sine til å få sympati, det er jo virkelig en anledning for dem som liker å snakke om vondtene sine. Jeg tror det er derfor mange forventer at man skal uffe seg over å gå gravid, og stiller rare spørsmål som du nevner. Jeg har også fått maaaaange av disse.

 

Vi prøvde lenge før vi ble gravide og jeg føler meg som verdens heldigste. Jeg har hatt et enkelt svangerskap, men forundrer meg likevel over de som klager. Det er jo et mirakel det man bærer på.

[NuttaMi*med 3 små:)]

Tja, det er jo forskjell fra person til person. Jeg personlig synes til tider det er vondt å være gravid, og sånn har det vært alle 3 gangene. Bekkenløsningen er det som er værst, det verker uansett om jeg står går ligger eller sitter.

Hadde jeg hatt tid eller blitt tvinget til å bare ligge å hvile og slappe av, så tror jeg mange av smertene hadde vært borte.

I forhold til det du får kommentarer på så er det nok mer uvitenhet eller også nysgjerrighet...

Alle er forskjellige

[lunatic]

Og bare vent til babyen kommer, da er det "næmmen stakar liten"

helst fra besteforeldre og tanter etc.

er det synd på babyen bare fordi den er liten?

skjønner ikke det der jeg

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Hehe, kjenner til disse kommentarene ja:P Folk er helt sjokkert over at jeg har 8 uker igjen og enda jobber. Jeg ser ikke problemet jeg;) Er i fin form bortsett fra litt ubehag siden baby trykker på ei nerve, men ligger ikke flat for det om vel:) Skulle tro man var dausyk bare fordi om man har et barn i magen! Greit nok, mange sykemeldes jo tidlig pga. kvalme og bekkenløsning, men ikke ALLE. Det må være måte på sympati, hehe.. Føler meg helt fin ellers jeg;)

[Lacey*har fått erta]

All respekt for de som faktisk har masse vondt i svangerskapet, med bekkenløsning og diverse plager! Men jeg har vært heldig og ikke hatt noen av disse tingene. Hatt litt vondt i ryggen, men det er det.

Men på meg virker det som om at familien og svigerfamilien mener at jeg skal ha skikkelige smerter. Jeg har jo ikke klaget over at jeg har vondt noe sted en eneste gang:) Bare informert de om situasjonen min. *ler* Jaja..

 

Til deg som spurt om det ikke var vondt å ligge. Joda, jeg blir fryktelig rastløs av det, og jeg gleder meg selvfølgelig til den dagen jeg kan sprette avgårde og trene igjen. Men så er jeg veldig glad for at jeg har blitt gravid og at jeg har klart å holde barnet mitt i magen så lenge til tross for vannavgang. Så jeg ligger med tålmodighet

[Gem76]

Masse lykke til med resten av svangerskapet, imponert over at du tar det så bra og er så positiv, selv om du må holde deg i ro og ligge mye. Det å måtte holde seg i ro virker som et mareritt for meg, for formen min er alltid best når jeg er i aktivitet. Å sette seg ned gjør ofte at man får mulighet til å kjenne etter, og kjenner man godt nok etter, er det lett å finne et eller annet ubehag eller å begynne å bekymre seg. Smerte og ubehag er subjektivt, og mye avhenger av "hvordan man tar det". Noen ganger har man ikke noe valg, som i din situasjon og med bekkenløsning osv, da må man bare holde seg i ro, så jeg vet jeg skal være veldig takknemlig for at jeg har vært i superform hele svangerskapet. jeg hadde IKKE taklet det like bra for å si det slik. Trodde det skulle bli ubehagelig å være gravid, for det har vært noe syting fra noen av vennene mine. Jeg har også klagd en del, men det har vært over bekymring for babyen, - har vært mange ekstrakontroller på sykehuset, først pga mistanke om hjertefeil, nå pga av vekstavvik. Men jeg har jobbet 100 prosent helt til permisjonen startet, og har ikke vært borte en dag fra jobb pga graviditet. Gubben min glemmer ofte at jeg er høygravid, og jeg må minne han på det når han ber meg gå å hente vann på natten eller lage litt mat til han:)

 

Savner å ikke være i jobb nå, og håper babyen kommer om en drøy uke, max to, for da glemmer jeg nok fort å kjede meg. Gleder meg til å møte han, og håper at han er sunn og frisk, selv om han er litt liten:)

 

beklager at dette ble et litt langt innlegg:)