Jeg hadde en drittkrangling med mamma i går :(

[Anonym bruker]

Og jeg er ennå dritforbanna på henne.

 

åssen det hele begynte, er en lang historie, som jeg ikke vil gå mere inn på. Men det førte hvertfall til at sønnen min begynte å furte. Han gikk inn på rommet sitt, smelte igjen døren og tok en penn og begynte å rable på døren. Han er 3 år.

 

Jeg ble dritforbanna og ga klar beskjed om at han får ikke komme ut før han har vasket bort alt. Egentlig ville jeg at han skal stå og vaske i noen min. slik at han skjønner at det han gjør har konsekvenser. så skulle jeg hjelpe å vaske bort resten, siden det er umulig å vaske bort med bare en liten klut og vann. Men det var hvertfall straffen hans.

 

Det hadde ikke gått 5 min. engang, før mamma kom innom. Hun skulle hente noe, og oppdaget at gutten sto inne på rommet sitt og holdt på å vaske døren. Hun ble helt forferdet og sa: herregud, du kan da ikke la han få stå sånn hele dagen og vaske døren. Det går jo ikke bort...bla bla bla. Og det endte med at hun tok kluten og vaskemiddel og vasket bort alt selv,selv om jeg sa at hun ikke skulle gjøre det.

 

Og da hun var ferdig, tok hun gutten med inn på kjøkkenet for å gi han en is. Da klikket jeg fullstendig. Skrek til henne at hun ikke skal gi han is, og at jeg holdt på å straffe han for noe.

 

Og det hele endte med at hun gikk og tok på seg skoene, mens hun kalte meg for div. ting. Sa at jeg var for syk i hodet fordi det ikke fantes medisin som kan kurere meg.

 

ARG!!!!!!!!!!!!

 

 

[Gjest]

Sånn er moren min og, jeg føler med deg.

 

Av og til har vi bare lyst å klappe til dem.

[Anonym bruker]

Klappe til dem? Mildt sagt. Moren min....hun fortjener mer enn bare klapping. Hun fortjener en god omgang juling, slik som hun pleide å gjøre på meg da jeg var liten.

 

Egentlig har jeg ikke noe som helst lyt på ha kontakt med dama der, men fordi jeg er avhengig av gratis barnevakt som hun stiller opp med, har jeg ikke noe valg.

 

Hun henter guttungen 3 dager i uken, fordi jeg jobber da og slutter akkurat når bhg stenger. Har ingen andre som kan stille opp, så derfor må jeg holde ut med henne.

[Anonym bruker]

Greit nok at moren din kanskje ikke har oppført seg bra, men det har sannelig ikke du heller! Du kan ikke straffe sønnen din for at han reagerer negativt på at dere krangler foran han. Barn blir svært redde av krangling, og at han reagerte med å tegne på døren syns jeg egentlig ikke er så rart, barn gjør mye rart i forvirring eller for å få oppmerksomhet. Greit nok at du skulle straffe han, men du kunne jo kanskje unnskyldt deg for at dere gjorde han lei seg med kranglingen deres - og du kunne hvertfall latt være å skrike til moren din igjen når hun gir han en is - det skaper jo bare mer forvirring hos barnet, som trodde at nå var alt greit etter å ha vasket dør og fått is, så begynner du å skrike. Makan..

[Gjest]

Forstår du ble sinna og at det er mer bak dette, men du er heldig som har en mor som stiller opp! Ikke glem det oppi det hele!

[Anonym bruker]

Jeg synes det var greit at moren din grep inn. Den straffen du ga en treåring er helt på trynet urimelig. Hvordan fungerer hjernen din når du tror det er en ok måte å straffe han på? Kjære vene, det er ikke helt riktig.

[Gjest marie-s]

Oi oi oi jeg blir nesten skremt av å lese her at det ikke skal være noen konsekvenser når barn gjør noe galt. Jeg synes det var en passende straff jeg slik at han får kjenne hvor vanskelig det virkelig er å få bort tegning på veggen. Jeg har gjort det samme selv en gang, men da var sønnen min litt eldre, men skal si at de var en her som skjønte at det kanskje ikke var så lurt å "dekorere" møbler med farge.

[Anonym bruker]

Det er klart sånn oppførsel skal ha konsekvenser, men det er ikke alle konsekvenser som er særlig rettferdige for barna. Noen foreldre overvurderer barnas evne til å fortså så enormt at det er skremmende.

 

Denne gutten ble i tillegg til den opprinnelige høl i huet straffen fratatt isen han skulle få av mormor og fikk se mamma skrike til mormor. Flott oppførsel foran en treåring. Her har mor bevist at hun er urettferdig, usklig og nokså skremmende. En treåring har begrenset evne til å se ting i sammenheng og forstå flere konsekvenser. I dette tilfellet har ungen blitt påført dobbelt straff og en hysterisk sint mor som skriker, hvillket er blodig urettferdig for barnet da den originale straffen var mer enn tøff nok.

[Odd Molly]

Støtter anonym over. Straffen til barnet ditt var ikke særlig grei. For en 3 åring er 5 min et hav av tid, at mormor kom og hjalp han skjønner jeg meget godt. Så er den lille altså ferdig med straffen (med litt hjelp fra mormor), skal få is og så opplever at mor skriker til mormor... Stakkars liten.

 

Det at mange er uenig i din voldsomme reaksjon betyr ikke nødvendigvis det samme som at alle mener at handlinger ikke skal få konsekvenser.

 

Min 3 åring tusjet i sofane (hvit sofa, fullstendig idiotisk...), jeg ssnakket strengt med, forklarte at dette var veldig, veldig dumt før vi fant hver vår klut og vasket det vekk sammen (gikk jo ikke vekk da, men det er ikke poenget). Utrolig nok lærte min lille gutt noe av dette. Han har latt tegneferdighetene få utløp på papir og ikke møbler.

 

Jeg synes du var stygg mot ungen din og frekk og totalt respektløs overfor moren din.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Her synes jeg begge har feilet, jeg synes ikke straffen din var urimelig egentlig, men i dette tilfellet, når det var en reaksjon på kranglingen ble straffen feil og du burde forklart kranglingen for han og unnskyldt deg til han for det.

Og når moren din først hadde gjort det der noe som jeg er enig slettes ikke var greit, burde du heller tatt det opp med henne uten barnet tilstedet, ikke ta fra han isen når han allerede har blitt lovt den og ikke skrike til mamman din foran barnet.

Det du lærer han er at det er ok å krangle, ok å ikke holde løfter, ok å skrike til folk, og at man blir straffet for å reagere negativt på krangling.

Mødre er slik mødre er, de bryter gjerne inn i oppdragelsen i sin rett som bestemødre, da er det opp til deg å på en voksen måte forklare henne at det ikke er greit, når barnet ditt ikke er tilstede.

Jeg er enig i at måten hun deretter reagerte på var fullstendig blottet for respekt for deg på, men om du skreik til henne som bare mente det godt for barnet kan man på en måte forstå henne også.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at mange her mener at straffen min på 3 åringen er urimelig. Men det er fordi jeg ikke har fortalt hele historien bak. Min 3 åring er kjempe trassig gutt. Han er slik som andre gutter på sin alder. Hele historien som jeg egentlig ikke vil gå mer innpå, for å ikke gjøre innlegget for langt, er at han fikk ikke viljen sin for noe, og endte med å kaste fra seg en glass som han holdt i hånda. glasset gikk i tusen knas, alt fordi han ikke fikk en kjeks før middag.

 

Da han kastet glasset, sendte jeg han på rommet. Og der tok han som sagt pennen og begynte å rable på døren. Slik oppførsel skal jeg ikke ha i huset mitt. Derfor måtte han stå og vaske bort det han hadde rablet på døren.

 

Og til dere som ikke har lest innlegget godt nok, så skrev jeg at jeg bare ville at han skal stå der i 5 min. og vaske, slik at han skjønner at handlinger gir konsekvenser. Jeg straffer ikke han med å gi han en is når han er sånn. Det gjør sikkert dere, med det er deres måte å oppdra barna deres på. Og dessuten skrev jeg at jeg skulle hjelpe til å vaske bort resten når han har stått der i noen minutter selv og vasket.

 

Og kranglingen mellom meg og mamma begynte ikke før ETTER at jeg straffet gutten. Han sto inne på rommet sitt, men hørte sikkert alikevel at jeg skrek til henne. Jeg har hatt det veldig tålmodig med henne. Hun har til tider overkjørt meg som en mor, tatt over rollen min når hun føler for det. Og det at hun bare gikk inn og tok over "straffen" til gutten, uten å engang gidde å høre på meg når jeg sa at hun ikke skulle gjøre det, det tålte jeg ikke. Viser bare at hun ikke respekterte meg som en mor. Mange av dere som har svart på innlegget og syns jeg er sprø i hodet, hadde sikkert bare tatt i mot slik, men det gjør ikke jeg.

 

Jeg er ennå forbanna på henne fordi hun drive å over kjøre meg på den måten. Det er heller ikke første gangen. Om jeg ikke sier ifra, så gjør hun det om og om igjen. Joda, jeg er takknemlig for at hun stiller opp og henter han i bhg, men hun skal faen meg respektere meg som en mor, selv om jeg er barnet hennes.

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle ha lest innlegget mitt litt bedre før du svarer?? Hun kom ETTER at han tegnet på døren, så han tegnet ikke på døren pga kranglingen vår.

 

Makan....

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg.. Jeg hadde gjort det samme...

Hender rett som det er at jeg har sendt frøkna på rommet. Hun er to og et halvt år.. Grunn til at hun har blitt sendt dit, er at hun hyler (hun finner toner som ikke eksiterer engang, det er jeg sikker på) når hun ikke får det hun vil. Hun får komme ut når hun er ferdig å hyle. Når hun kommer ut, forklarer jeg henne at det er galt å hyle sånn. At hun må skjønne at man ikke alltid får ting som man vil.

 

Har forresten en mor som er som din. Mange ganger har jeg kjeftet på henne og sagt at det er mitt barn, ikke hennes. Jeg er mor til mitt barn, og jeg tar valgene for oppdragelse og slikt selv. Selfølgelig kan man få råd. Men å bli overkjørt det takler jeg ikke. ente med at jeg og min mor ikke snakket sammet på flere mnd for noen år siden. Og hun har fått beskjed om at, hvis hun begynner igjen så snur jeg ryggen til. For slikt orker jeg ikke..

[Anonym bruker]

Sønnen min har en tendens til å kaste ting når han ikke får viljen sin. Alt han får tak i, eller det som han holder i hånden. Han er sånn fordi mamma har skjemt han bort. Han får alt han peker av henne.

 

F.eks for 2 uker siden, så skulle vi spise middag. Da maten var klar og vi skulle sitte oss ned for å spise, så kom mamma innom med en pakke youghurt. Han får med et beger med youghurt i bhg av og til. Da gutten så youghurt pakken, ville han sef. ha den youghurten. Uten å spørre meg først, bare dro hun av et beger og ga den til gutten og sa at han måtte finne seg en skje. Jeg sa til henne at vi skal spise middag nå, men hun overså meg. Gikk bort til skuffen og tok ut en jæval teskje og ga det til gutten.

 

Gutten skulle til å åpne youhurten, da jeg sa til han at han får ikke spise youghurt før middag. Det endte med at han kastet begeret, slik at den sprakk og youhurt fløt utover gulvet.

 

Sånn er mamma. Hadde jeg ikke vært avhengig av henne, slik at jeg kan jobbe, så hadde jeg ikke hatt noe som helst kontakt med henne.

 

Hun overkjører meg slik nesten hver dag. Gidder ikke å høre på meg, før jeg må skrike til henne.

 

Du er heldig som ikke er avhengig av moren din, anonym 11.01

[Anonym bruker]

Glemte å si at det er fra HI.

[Anonym bruker]

jeg gjorde meg selv uavhengig av henne. Jeg flyttet.

 

Et råd.. Rundt forbi i landet har de sånn barnevakt ordning. Rødehette eller noe slikt. Noe i den duren hvertfall. Se om de har det i nærheten av deg.

Eller noen venner som kan stille opp istede for mamman din?

Noen ungdommer som vil tjene litt penger?

[Anonym bruker]

Det jeg ble mest satt ut av i innelegget ditt var følgende:

 

"Og det hele endte med at hun gikk og tok på seg skoene, mens hun kalte meg for div. ting. Sa at jeg var for syk i hodet fordi det ikke fantes medisin som kan kurere meg."

 

Finnes det virkelig foreldre som sier slikt til barna sine (selv om de er voksne)??? Utrolig umodent, og sikkert veldig sårende for deg. Det er kanskje ikke første gang du har fått slike kommentarer slengt etter deg? Høres ut som veldig lavmåls kommunikasjonsform, håper ikke du fører det videre til sønnen din.. Det er greit å være uenig, og det er greit å være sint, men man skal fortsatt behandle de menneskene man er glad i med respekt.

[Anonym bruker]

Først vil jeg bare si at alt du har skrevet er veldig klart, så hvor kritikken fra de andre kommer fra forstår jeg ikke. Hørte på radioen her om dagen at norske barn blir for beskyttet.

 

jeg synes det du gjorde var helt riktig. du straffet barnet ved at han måtte gjøre opp for seg. Noe vi voksne også må gjøre, så de må bare lære seg at sånn er verden. og det var en passende straff. Noen her får det jo til å høres ut som at du slo han. At du og moren din kranglet og skrek til hverandre forstår jeg godt! Selvfølgelig skal du få si ifra når noen kommer og overkjører deg i DITT hjem og med DIN sønn! Hadde dere gjort det hver dag, er det noe annet. men ingen barn har vondt av å høre litt høye stemmer nå og da. Sånn er livet! Det høres ut som du har et sundt syn på oppdragelse.

 

Og når det kommer til moren din, så vet jeg rett og slett ikke ha jeg skal si. Både hvordan hun overkjører deg og måten hun snakker til deg på. Vet det er vanskelig, men siden hun tydeligvis hjelper til mye så ville jeg tenkt på hva hun gjør nåe hun sitter barnevakt. Det finnes grenser på hvor mye man skal skjeme bort barnebarna sine. Det er stor forskjell på de som bor i samme by og de som ser de i ferier, osv. Jeg ville sett på muligheter til annen help. Vist henne at det er U som bestemmer. og skal hun komme til deg, skal hun bi invitert,ikke bare buse inn som om hun bor der selv.