Hva skal eg gjøre?

[Anonym bruker]

Er på vei mot rettsak ang. samvær ? (er mann)

Kommer fra en forsåvidt liten plass, og min eks. har brukt mye tid på å sværte meg som person (med løgnhistorier ol.)

Hun lager vansker hele tiden vedr. samværsløsninger ol. Alt skal være på hennes betingelser..... Føler hele situasjonen som slitsom, og at hun bevist skal psyke meg ut til å gi opp.

Og ja, eg er faktisks iferd med å gjøre det. Er bare så tom for krefter og ser ingen løsning på at vi kan sammarbeide nok i framtiden som gjør det mulig med en 50% løsning eller 60%?

Har mest lyst å gi opp nå, og flytte til en større by?

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Rettsak angående 50/50?

Du har jo krav på annenhver helg og hver onsdag så det er jo egentlig ingenting å krangle om.

[Anonym bruker]

Jo, vet det.

Men eg har hele tiden etter bruddet ønsket meg 50/50. Men det krever godt sammarbeid for å få dette til. Hun ønsker ikke å få til en slik løsning pga. økonomi. Hun bruker all sin tid på å gjøre min situasjon vanskelig, og skal svært meg mest mulig som person.

Men nå føler eg snart at begeret er fult, og føler for flykte fra alt.

Er så utappet for krefter.

 

[PinkBabyDoll]

Stå på!! Vis at du bryr deg!! =)

For det er det jo helt tydelig at du gjør.

 

Faren til barnet mitt bryr seg ikke i det hele tatt, og har ikke løftet en finger for i deet hele tatt å få se henne i løpet av de to årene hun har levd. Det synes jeg er sårt på hennes vegne, selv om det på mange måter gjør ting enklere for meg.

 

Uansett utfall vil det være trygt og godt for barna dine (nå eller senere avhenging av hvor gamle de er) å vite at du har gjort det du kan for å få være mest mulig sammen dem. Det blir vel godt for deg også vil jeg tro =) Sender deg litt ekstra krefter til å kjempe vider med!!

Lykke til!!

[Dunder]

Ja, dette er en vanskelig situasjon. Hvis hun saboterer samværet vil 50/50 bli stressende for barna. Da kan det faktisk være bedre med kun helgesamvær, selv om det oppleves fryktelig urettferdig for deg. Det er noen ganger sånn ,at vi må forsøke å gjøre det beste for barna, selv om det innebærer at en saboterende forelder får "viljen" sin..

 

Synes likevel du ksla stå på å gi det et forsøk.. Er det forresten noen mulighet for at DU kan bli hovedforeldrer?

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna da?

Du må ikke flykte fra alt, hvertfall ikke barna dine.

[Anonym bruker]

Stå på å ikke gi opp nå, da får hun det som vill.

Kan forstå din frustrasjon som far, for det er ikke like lett å få støtte å forståelse som en mor får dersom det er snakk om samvær..

Vil bare si lykke til, det går nok bra.. selv om er slitende nå, så tenk på at det er verdt det etterpå når du forhåpentligvis har barna 50%.

[Anonym bruker]

Takk, alle sammen:)

 

Ja, eg er nok like god mulighet som henne. Men eg har vært bevist på at eg ikke skal føre noe skitt kampanje for å få det til. Hun er tross alt hans mor, og det vil gjøre ting værre for han om også eg skulle begynne å kaste dritt om henne på en liten plass...... Syns det er tøft nok som det er ....