På leting etter gode råd! Ang. barnehage

[Anonym bruker]

Nok en dag måtte jeg gå fra barnehagen med klumpen i halsen og en ekstrem lyst til å bare snu for å ta mini med meg hjem igjen..

Gutten min er to år, og har allerede vært barnehagegutt i 1 år.

Barnehagen er fantastisk - personalet er det ingenting å si på, men mini vil bare ikke i barnehagen.

I hele fjor startet dagen med tårer, men de sier at han slutter å gråte når jeg er ute av syne. Etter seks uker barnehageferie var det oppstart igjen for en uke siden. Og han bare vil ikke!

Nå som han er større og kan snakke mer begynner han allerede hjemme å si at han ikke vil, at han vil være hjemme. I bilen prøver han hele tiden å si at vi må kjøre hjem og når han ser barnehagen gråter han og sier nei, mamma.

Når vi kommer inn i barnehagen står han gråtende ved døren og sier at vi skal hjem. Jeg sier ha det og går fra han. Hører den hysteriske gråtingen og har lyst å gråte selv. Han er fornøyd når jeg henter han, men de sier at han gråter og roper på mamma når noen av de andre ungene blir hentet før han.

I andre sammenhenger er han en blid og sosial gutt, uredd for å prøve nye ting. Det går fint å levere han til familie og venner - men barnehagen er av en eller annen grunn forferdelig..

Noen som har erfaringer å dele, for at startet på dagen skal bli bedre for gutten min?

Føler at jeg svikter han hver eneste dag!!

 

[Anonym bruker]

Ta det opp med personalet i barnehagen, de skal ha personer som skal være kvaliserte til å hjelpe og håndtere slikt:)

[Dronningen!]

Noen barn takler barnehagen andre ikke. Som regel vil avskjeden gå seg til etter hvert. Og etter 6 ukers fravær så må man nesten starte på nytt igjen.

 

Spør i barnehagen om å få en detaljert liste over hva som skal skje hver dag, forbered gutten din på dette og gi han masse positivt. Kroppspråket ditt viser sikkert at du synes det er helt forferdelig å levere han i barnehagen.

 

I barnehagen til Flisa (Hun er 4 år) så er det en jente som er akkurat lik ditt barn. (hun er bare 2 år eldre). Hun gråter når hun blir levert, gråter når jeg henter Flisa og er generelt utilpass i barnehagen ved slike situasjoner. Jeg tror grunnen er at hun blir utrygg når trygghetene blir borte.

Håper det går seg til og lykke til

[Anonym bruker]

Jeg er veldig bevisst på at vi snakker mye postivit om barnehagen. Har sett på bilder av ungene og de voksne i sommer. Men forstår jo at det kanskje tar litt tid etter en lang ferie, er bare redd for at dette året blir like ille som i fjor. Og jeg er også veldig bevisst på at jeg ikke skal overføre mine følelser om levering over på han. Prøver å gjøre det hyggelig og drar det ikke ut. Sier at mamma kommer å henter senere og sier ha det.

Men det var en god ide å få bedre oversikt over hva som skal skje i barnehagen og kanskje også få vite hvem som er der for å ta i mot han, for å kunne forberede han på det.

 

HI

[Anonym bruker]

ÅÅÅÅÅ kjenner meg SÅ igjen her!! Min minstegutt gråt til og fra i 3 år, han, og i sommer sa han til meg en gang jeg bedyra at "jammen jeg går jo aldri fra deg" (skulle bort å prate med noen litt lengre unna huska han var på.) "joda," sa gutten "hver dag i barnehagen går du fra meg" HULK!!!

 

Ok, det er ikke så ille. Egentlig er han supersosial, tøff og jeg er ikke bekymra for han i det hele tatt, men de morningene har vært dritt. Det som funka for oss var:

 

God tid om morgenen. Han fikk pusle ferdig puslespillet og spise god frokost før vi dro. Ikke noe stress. (Dette er jo ikke så lett å få til om du ikke har en sånn jobb, men..) I de verste periodene var vi andre superovermedgjørlige, lillemann fikk bestemme alt om mårran, hva han skulle ha på seg, ha i matboksen, hvilken matboks.. Hadde han en ekstra kun greie, kunne han glede seg til å vise den til de andre.. Ny Spidemann matboks.. Ny cap.. Ikke at dere skal kjøpe en masse stæsj, altså, men finne på noe kult..

 

Noenganger fant vi på ekstra ting som gjorde at han fikk eksatra oppmerksomhet. En hel bøtte plommer fra hagen som hele avdelingen kunne dele på gjorde han til helten, og han vinka likeglad til mor som sa hadet.. :-)

 

Jeg var med hele dagen en del ganger også. Noen sier det er kjempedumt, så ikke gjør det om det føles feil! For kanskje blir det verre, jenta di forventer kanskje at du alltid skal være med, men for oss hjalp det veldig. Vi sa bare, og lo, at dette er jo ikke en mamma-hage, det er en barne-hage! Jeg var bare på besøk. Jeg fikk bedre innblikk i rutinene, gutten min fikk vist fram alt, var så stolt så stolt.. :-)

 

Gjorde vi noe mer?? Noe å glede seg til hver dag. "Når jeg henter deg skal vi hjem å lage middag sammen/ lese yndlingsboka di/ se en film og spise popkorn/ ringe bestemor/ fetter'n/ besøke noen/ ha med noen hjem.. HVa som helst som kan ta bort oppmerksomheten fra det kjipe..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hva legger du i å håndtere 10.39? Vi kan trøste og avlede, men det er ikke ofte det er nok til at det ordner seg på 123. Har et barn som din gutt i barnehagen, og det går my bedre nå. Vi måtte gjøre foreldrene oppmerksom på måten de leverte. Det lyste usikkerhet av far og barn når de kom lang vei. Mens når mor eller mormor leverte, så gikk det helt greit. Foreldrene så ikke dette, men jeg er overbevist om at det gjorde denne fasen mye lenger for barnet, altså at faren var usikker. For noen er dette noe de må igjennom etter ferie, og jeg synes du gjør riktig i å ikke dvele ved leveringen (det har forværret situasjonen for alle barn jeg har hatt som det har vært vanskelig å levere, foreldrene har på den andre siden ofte hatt stor tro på at det skulle hjelpe å bruke lang tid i bhg om morgenen).

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med anonym 23:08. Jobber selv i barnehage og kjenner jeg blir lei meg på barnas veine når mor eller far "sliter med seg selv " ved avlevering. Ikke det at de vet det selv, for da hadde det nok ikke vært noe prob. Barn snapper veldig opp hvordan foreldrene oppfører seg ubevist, de er veldig lojale og føler de at mor synes det er vanskelig å gå fra go klumpen sin så får de et problem med å skulle synes det er greit å være i barnehagen samtidig som de ikke vil att mamma skal være lei seg.

 

Vær bevist på hvordan du selv opplever denne avskjeden, eller i det heletatt hele prosessen fra kvelden før, morgenstunden hjemme og veien til barnehagen.

 

Som du skriver så går det greit å levere ungen til familie og kjente.... tenk etter hvordan holdningen din er i den situasjonen... er den anderledes... ikke svar for min del men bare kjenn etter for din egen del.

 

Vet det er pyton å levere barn som ikke gleder seg til å gå i barnehagen... hatt ei sånn selv...... og da mått jeg jobbe med meg selv.