Nattegutt og Mamman Skrevet 11. august 2008 #1 Skrevet 11. august 2008 Jeg lurer på om det er normalt å nekte barne å ha smokk i barnehagen? Sønnen min gråter nesten alltid når jeg leverer han og da virker det som om smokken er en trøst. I dag var han faktisk blid men så kom barnehagetanten å tok den fra han og da ble det gråting med en gang. Er det virkelig nødvendig? Jeg får virkelig ikke lyst til å han han der, når det er sånn.. Han bruker sjeldent smokk til vanlig, kun når han sover og han har ikke fylt 2 år enda... Noen meninger rundt dette? Takk
Gjest Skrevet 11. august 2008 #2 Skrevet 11. august 2008 Du bestemmer jo over ditt eget barn. så det er jo bare å gi beskjed om at han skal få trøste seg med smokken i sånne situasjoner. Ellers vil jeg si at personlig synes jeg det er helt greit at de venner segh av med smokken i den alderen, og at det da kan være greit å la han bli trøstet uten. Også skjønner jeg ikke helt at en sånn liten ting som dette gjør at du ikke er sikker på om du vil ha han i denne barnehagen?
Gjest Skrevet 11. august 2008 #3 Skrevet 11. august 2008 Jeg syns det er en grei regel at de ikke bruker den i bhg. Da vil plutseligv alle ha...
Nattegutt og Mamman Skrevet 11. august 2008 Forfatter #4 Skrevet 11. august 2008 Nei, vet at det ikke er noen stor sak.. Men jeg får bare dårlig samvtittighet når jeg leverer han og han hyler mamma når det egentlig kunne vært unngått...
Dronningen! Skrevet 11. august 2008 #5 Skrevet 11. august 2008 Å ha barn i barnehage er ofte vanskelig, både for foreldre og barn. Men hvorfor skal barn trøste seg med smokken? Er det fordi det er enklest for oss voksne å stappe inn volumkontrollen kanskje.... Jeg har jobbet flere år i barnehage og synes smokk i tide og utide er noe forferdelig tull. De blir mistet, ungene bytter seg i mellom (smittefare), osv. Smokk ved soving er ok, men smokk titt og ofte er tull.
Gjest Skrevet 11. august 2008 #6 Skrevet 11. august 2008 Barnepsykologen sa til meg da jeg snakket med henne om det samme at det var bra at barna gråt når mor eller far gikk. Det viste en sunn tilknyttning til foreldrene og en god utvikling. Så lenge de var med kjente personer i trygge omgivelser var det ikke noe å bekymre seg for, og at det i de fleste tilfellene gikk over når mor/far var ute av syne. Jeg har prøvd å slå meg til ro med det
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå