Heldig! Skrevet 10. august 2008 #1 Skrevet 10. august 2008 Huff, jeg blir så LEI MEG når jeg tenker på at jeg ikke skal få være gravid noe mer, aldri få en liten baby igjen! Ikke få en liten baby sammen med mannen min igjen! Mannen min har hele tiden sagt at han ikke vil ha flere, og jeg som håpet han med tiden ville mykne, opplever bare at han blir mer og mer sikker! :-( I kveld bekreftet han dette igjen når jeg spurte, og jeg blir så lei meg og tankefull at jeg rett og slett ikke får sove! så nå sitter jeg her og skriver klokka tolv om natta!!!! Jeg har to fra før og en sammen med han, og vi har det fint. Helt topp synes han! Jeg synes også helt topp, men blir trist i perioder pga at jeg tenker at jeg skulle hatt en baby til! Helst fort! Så aldersforskjellen ikke blir stor og jeg ennå er relativt ung!!!! Vil så gjerne dele en slik glede med han igjen, men ikke for enhver pris! Vi må være enige, så noe fusk for å få det til er helt uaktuelt! Tror må gi opp å overbevise han og heller prøve å tenke positive tanker om det å "være ferdig". Da er jeg vel på den rette sida, eller? Dere som synes dere har det supert og bare nyter at ungene blir større, kan ikke dere overbevise meg om at jeg har all grunn til å være fornøyd og stoppe nå! Gi meg alle fordelene nå og i framtida med tre barn og 35 år, og alle ulempene med å få et barn til i tillegg til de tre vi allerede har etter fylte 35 år Både han og jeg er 35 år, og har tre nydelige og friske døtre! Hjelp! :-)
iznogood Skrevet 10. august 2008 #2 Skrevet 10. august 2008 Nå fikk jeg to etter jeg var fyldt 35 (og vel så det), og jeg har ikke oppdaget noen ulemper med å få en da jeg var 37,5 og en da jeg var 38,5. (Greie svangerskap og jeg føder som en katt) Egentlig var jeg ferdig etter førstemann (som jeg fikk da jeg var 32) - og det var veldig greit da han begynte å vokse til. Så klart jeg gledet meg veldig over ham :-) Men det var veldig stor å få de to små - så jeg tror nok det var mer livsituasjonen som gjorde at jeg egentlig i utganspunktet var happy med kun førstemann. Men nå er jeg ferdig med produksjonen - og i en alder av 41 nyter jeg at de små vokser seg til. Men jeg føler selv at jeg er ferdig med å få barn - vet ikke om jeg hadde vært like parkert i den tankegangen om jeg hadde et sug i sjelen etter en til. bare noen kjappe tanker rett før sengetid fra meg.
Heldig! Skrevet 11. august 2008 Forfatter #3 Skrevet 11. august 2008 ...tusen takk for svaret! :-) Så herlig at et helt fremmed menneske tar seg tid! Godt å høre fra ei som har kommet litt lengre og er litt eldre, du kan jo se tilbake og se hvor jeg er i livet, det er vanskeligere for meg å forestille seg hvordan det blir framover! Jeg er eldst av tre søstre også, så jeg har ingen i nære familie å sammenligne meg med! Det er å parkere tanken som er problemet mitt, greier ikke å bgynne på pillen for eksempel, for da har jeg resignert helt føler jeg! :-) Mora mi døde av kreft 54 år gammel, uten å skulle bli for svart her, så preger nok det tankegangen min litt. Yngste søstra mi var da 21år gammel. Hm. Jeg må la følelsene synke enda mere på plass før jeg for eksempel begynner med pillen...Nå kan vi enda være "uheldige" eller heldige, det er som man ser det! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå