Gå til innhold

Noen som har blitt følsomme på slutten?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg som aldri har vært følsom, har tatt lett til tårene eller sympatisk person har blitt så hormonell og følsom igjen. Var svært hormonell og følsom de fire første mnd og nå de siste ukene har det kommet tilbake. Satt og sippa da jeg så på dirty dancing i stad og tåler ingen ting. Dette er kjempe uvant og jeg veit ikke helt åssen jeg skal oppføre meg jeg. Syntes det er kjempe pinlig. Jeg var ikke sånn med førstemann, kunne gråte noen få barseltårer etter at han kommet til verden, men thats it! Nå gruer jeg meg til barseltårene allerede.... Liker ikke å være følsom jeg, men har nok godt av det... Noen andre i samme båt?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette er hormonellt og helt normalt, de fleste merker litt til dette.

Skrevet

Skjønner at det er normalt, er bare så irriterende. Det var det som ga navnet til nicket mitt... Liker ikke sånne følelser jeg.....

Skrevet

Jeg er blitt kjempefølsom. Satt i bilen og plutselig kjørte den masse brannbiler med sirener forbi meg. Det hadde tydeligvis skjedd noe voldsomt trodde jeg.. Satte i å stortute for jeg syns det var så ekkelt:) Rare greier

Skrevet

hadde en på snart 7 som reiste til svigersne i dag skal være der til fredag!

Å så ringte hun etter at hu var gått av flyet å så snakket ho litt først å så tok ho til tårene å hvem satt her å stortutet også da tro! joda me!!!

å da fikk eg kjeft! hu la på å eg ringte oppigjen!!! å da fikk eg beskjed om at eg masa

 

så en trist mamma her i kveld!!

Skrevet

Er ganske følsom til vanlig, men under svangerskapet blir det ekstremt!! Kan ta til tårene når jeg ser Lambi-reklamen på tv omtrent..hehe.. Blir spennende å se hvordan dette går når babyen kommer... kommer vel til å oversvømme sykehuset med barseltårer...

Skrevet

Jeg er også ganske følsom til vanlig, men det skal vanligvis mye til før tårene kommer. Men nå plutselig renner tårene veldig lett. Ting som er litt triste blir plutselig kjempetriste. Har dårlig samvittighet for samboeren min. Har hendt at jeg har begynt å gråte når han skulle dra på jobb, og han skjønner jo ingen ting av dette. Han får dårlig samvittighet for å dra fra meg når jeg blir så trist.Har prøvd å forklare ham at dette er noe hormonkluss, og at det går fort over igjen. Disse hormonene er merkelige!!!

Tårene kommer lettest når jeg er trøtt eller sliten, for eksempel etter jobb når det har vært en hektisk dag. Er mye bedre i helgene når jeg har fått sovet ordentlig ut.

Skrevet

Har fortsatt ni uker igjen jeg, men er helt på bærtur når det gjelder hormonene:-S

Griner for ingenting, om jeg leser en fødselshistorie her inne eller om jeg bare tenker på noe som gjør meg glad, trist eller rørt. Ser jeg noe på tv'n som er litt trist, triller tårene da også. Lurer på hvordan dette skal gå...

Skrevet

ja jeg er veldig følsom.

i går snakket jeg med barnefar. jeg g han var sammen i 2,5 år og i juni i år (da ar jeg 7 mnd på vei), ble det slutt mellom oss 2. etter litt over 2 uker fikk han ny kjæreste. det ble slutt mellom han og hun nye kjæresten på lørdag (etter 1 mnd og 2 uker ca). og så fortalte han at han nå er på dealern med en ny, og snart kommer til å bli sammen med henne. da begynte jeg å gråte, for jeg skjønner ikke hva som har skjedd med han, at han hopper fra forhold til forhold på den måten når han snart venter barn:P jeg hadde vel kanskje taklet det bedre om jeg ikke hadde vært gravid.

Skrevet

Jeg begynte også å sippe til Dirty dancing i går, enda jeg bare så slutten på filmen :-) Ble helt flau over meg selv. Har vel egentlig vært sånn hele veien jeg da. Er jo ikke så mye bedre etter fødselen heller. Husker sist jeg akkurat hadde kommet hjem fra sykehuset, og så et dyreprogram på TV. Det var et nyfødt hjortedyr av noe slag som ble tatt av en løve. Alt for hard kost for mitt nybakte mammahjerte :-)

Skrevet

Ikke snakk om det, så en brud uten for frisøren på lørdag å begynte å gråte helt uten videre.....ja ja

Skrevet

hih

 

 

Jeg er sensitiv x 100

Og empatien min er blitt d dobbelte.. setter meg sjikkelig inn i situasjoner, og så henger jeg meg opp i ting no helt forferdelig!

 

Dessuten tror jeg d har klikka for meg også.. jeg har nemlig samtaler med hunden, og tror hun klarer å lese tankene mine=/

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...