Min fødsel..ikke for sarte sjeler..

[nussie]

Jeg har ikke vært her inne på ganske lenge nå.ting skjedde veldig brått for min del og etter det har jeg bare trengt litt avstand fra alt som har med graviditet og fødsler å gjøre.men nå prøver jeg meg litt tilbake og ser fremover mot neste steg på veien her inne.

Jeg hadde altså termin 12 aug,men 21 juli ville alt seg veldig annderledes.jeg vil bare gjøre min historie kort og unngå å skremme folk,men syntes likevel det er riktig å opplyse om realitetene siden så mange er veldig lite opplyst om nettopp dette og jeg har fått så mange spørsmål fra nær og fjern i ettertid som lurer veldig og som syntes dette burde være mer opplyst.

uansett ventet jeg nr 2,med en grad av sv.skapsforg i sv.skap nr 1,så etter ukentlige kontroller i dette sv.skapet så begynte BL mitt å øke på,men holdt seg forsåvidt stabilt.

plutselig mandag kveld 21 juli,helt uanmeldt,begynte det å gjøre forferdelig vondt øverst i magen,som et belte som gikk rundt magen og ryggen.det gikk på grusomt fort og på 5 min lå jeg på gulvet og vred meg i smerter!ringte føden som virkelig ble bekymret,for dette er jo det alvorligste tegnet på svangerskapsforgiftning!

Vi har 25 min å kjøre til sykehuset,men denne gangen var vi fremme på 13 min og det er de lengste og verste min i hele mitt liv!!

jeg kom meg inn på føden,kastet meg på gulvet der og folk kom i hui og hast rundt meg.etter noen raske prøver og med surstoffmaska klar bak meg,ble det kostantert BL på 210/110 og masse proteiner i urinen.i full fart på operasjons salen i full narkose og keisersnitt.

Smertene kan jeg nesten ikke beskrive,det er det jævligste som jeg har kjent!fikk vite det av legen senere at da vi hadde kommet inn stod både mitt og babyen sitt liv i fare,for det neste som skjer i noe så alvorlig er at man går i livstruende kramper!det skjedde heldigvis ikke!

men ut fra alt dette fæle kom iallefall en nydelig,vakker og frisk jente på 2545 gr og 45 cm:))

hun ble båret opp til pappaen sin,som måtte vente på føden og var der med han i 45 min til jeg ble vekket.da fikk de komme ned til meg og jeg fikk møte min herlige datter for første gang!!

I ettertid har det vært litt å bearbeide i hodet,tenke gjennom hva som skjedde og hva som kunne skjedd..men jeg har ikke hatt noen depresjoner og er heldigvis psykisk sterk.etter en tid med endel smerter i såret osv,så begynner alt å lette veldig og normalisere seg!

vi har kost oss glugg ihjel hele tida,men nå kan vi begynne å gjøre mye mer også,som å gå lange turer,dra på senter osv,så formen er stigenede,selv om jeg til tider er slapp.legene sier det kan ta opptil uker før all forgiftningen er ute av kroppen helt i forhold til BL,BL-prosent osv.men lyspunktet har hele tida vært vår skjønne,snille prinsesse:))og storesøster er kjempe stolt og flink!!

Så nå har jeg verdens herligste to døtre og de er alt for meg og oss!!

Det blir ingen flere graviditeter her(jeg faktisk nesten grøsser når jeg ser gravide nå!),legene advarer meg mot det og det er uansett helt uaktuelt å utsette meg selv eller andre for dette igjen.man vet ikke hvordan det kan gå neste gang.jeg er bare super glad for at alt gikk bra og at vi nå bare kan nyte fremtiden med våre friske barn:)

tankene slår meg jo at jeg syntes det er fryktelig urettferdig at dette skal skje meg to ganger(iallefall denne siste gangen),mens andre bare føder uten noe problem opp til flere ganger.det er jo dette de forsker sånn på nå og ikke klarer å finne ut av..hvorfor noen får svangerskapsforg,mens andre ikke aner hva det er engang..

Det ble en tøff start,men nå er det bare kos og jeg er glad alt er over:)

Uansett lykke til videre til dere alle!

[Mrs. Bouquet]

Gratulerer så masse =)

 

 

[Snart mamma til to. ~FØDEKLAR~]

Godt å høre at alt er bra med dere nå, skummelt når sånt skjer!

Gratulerer med prinsessen!

[Gjest]

huff jeg satt me frysninger hele tiden mens jeg leste..

så utrooolig bra at alt gikk godt tross alt..

 

gratulerer så mye:)

klem

[nussie]

Takk for det:)

Håper alt går bra med dere!

Nå er det ikke lenge før dere er ferdige og sitter med gullet i armene heller;)

[Trulte76]

jeg har heldigvis sluppet unna svangerskapforgiftning hver gang da.

 

Jeg har heller svangerskapdiabetes hver gang, men det er jo blåbær i forhold.

 

Godt du kom det tidsnok til sykehuset. Dette hørtes skummelt ut.

 

Gratulerer så mye med jenta.

[Gjest]

Uff,det må være helt forferdelig å oppleve noe sånt...

Så godt at det endte bra hvertfall.

Kos deg masse i tiden fremover;)

Og masse lykke til:)

[C@milla *EMIL*]

Ja dette var skremmende! Jammen meg glad for at det gikk bra:o) Lykke til med jentene!

[Hønseføtter og gulerøtter]

Gratulerer masse med ei lita jente :-)