Flere voksne gravide her inne?

[Venterispenningpånummerto]

Jeg er gravid med nummer to i en alder av snart 37. Har tenkt fælt idag. Jeg er 50 år når minstemann såvidt er tenåring. Hjelp. Mange slike tanker som dukker opp nå.

Hormonene er i full blomstring allerede og refleksjoner og bekymringer har fått meg til å sovne litt senere på kvelden.

Flere som tenker slik?

[Fire småtroll]

Jeg er 34 år, blir 35 det året ungen kommer (2009), mannen min er 4 år eldre...

 

Jeg tenker ikke så mye på det jeg... Tenkte gjennom det og kom frem til at når ungen blir 20 år og voksen, er jeg 55 år. Akkurat passe det. Da har jeg enda endel år igjen i arbeidslivet, jeg og mannen min kommer antagelig til å få noen år sammen uten barn i huset som vi kan reise og kose oss sammen, kanskje kjede oss litt også. Så runder vi 60 og forhåpentligvis får vi drøssevis av barnebarn vi kan bruke tiden og pengene våre på. Ser ut som en perfekt alderdom i mine øyne ;-)

 

Tenker ihvertfall ikke på at ungene får gamle foreldre, det passer oss perfekt å ha små barn nå, vi er godt etablert, har masse tid og omsorg å bruke på disse små. Vi har festet, reist og jobbet i flere år før vi fikk barn, nå er det barna som er i fokus og de kunne ikke hatt det bedre!

[*guttpåveg*]

Jeg er også 34 snart 35 og sambo er 40, vi gleder oss stort til barn nr 3:) Vi har mistet noen ganger imellom nr 1 og 2 så vi er Kjempeglad og takknemlig for at vi får lov til å bli foreldre igjen for 3. gang:)

 

Vi blir nok like så bra foreldre vi som de som er noen år yngre:)

 

Stol på deg selv og tenk at det er en mening med alt:)

 

Stor klæm:)

[Venterispenningpånummerto]

Takk for støtteerklæringene. Selvfølgelig er jeg like godt egnet som hvilken som helst annen til å være tenåringsmor i en alder av 50. Mye som avhenger av innstilling og personlighet her.

Min mann er forøvrig 51 år. Voksen han også. Men samtidig voksen for oppgaven med vår 4 åring og ung/energisk nok for en ny småbarnstid.

 

Det som har fått meg til å ligge litt våken et par netter nå er ganske enkelt et par kommentarer fra min mor samt et par venninner før jeg ble gravid ( de vet ikke at jeg er gravid nå ). Dette har gått litt på alder, aldersforskjell. de har spøkt litt om at min mann vil motta både AFP og barnetrygd samtidig. dette er i og for seg litt morsomt å tenke på, men det stikker litt også. Jeg står jo opp for at dette er et riktig valg for oss, men gruer meg også litt til å fortelle at vi venter en til.

 

 

[maritmora]

Hei venterispenningpånummerto=)

 

Jeg ble 39 nå i sommer, og mannen min er 41. Vi venter nå barn nr 4, 11 år etter at vi fikk nr 3.

Har virkelig ønsket oss en til, har vært prøvere 1,5 år og mistet i MA da jeg var 12 uker på vei for et år siden.

Nå når jeg er gravid igjen, har jeg også begynt å tenke som deg. Spesielt hvis jeg ikke får sove, kommer disse negative tankene. Heldigvis ser alt lysere ut når morgenen kommer. Vet jo at dette kommer til å bli noe veldig positivt, og gleder meg veldig til å ha baby igjen.

Tror det er naturlig å ha litt negative tanker innimellom, uansett hvilken alder vi er i. Det å få barn er så stort, og totalt omveltende for livene våre, at det hadde vært rart om man ikke fikk noen tanker.

Får bare håpe det går bra denne gangen.

 

Lykke til til oss alle=)

[frøsa]

jeg er snart 36,og håper jeg kan mld meg inn her i løpet av mnd.har 3 fra før,og alltid blitt gravid med en gang,men kan vel ikke regne med å være så heldig hver gang.men håpe,håpe.......jeg har ingen betenkeligheter med å få baby i min alder.

[Smock]

Er selv bare 25 og på vei med min første. Ville nå likevel si noen ord til deg/dere. Dersom du selv ikke føler at alderen er en hindring for å få barn, og kroppen spiller på lag med deg, er du vel like skikket som hvilken som helst 25 åring... eller hva?

 

For å sette ting litt i perspektiv; hvis det største problemet en 13 åring har er at mammaen er 50, da har han/hun en ganske så ubekymret hverdag!!! I så fall har du gjort en svært god jobb vil nå jeg si!

 

Har selv en samboer som er 34 når lille "klumpen" kommer, og har ikke et sekund tenkt på at han kanskje er "for gammel"...! Mange mener at det her er forskjell på menn og kvinner. Min holdning er nå at så lenge du i alle fall er i stand til å lage og få barn så er det kun du selv som bør legge begrensninger for hva du bør/ikke bør... Ikke la uomtenksomme mennesker rundt deg ødelegge gleden du føler over å være gravid!

[Tove_71]

Jeg er 36 år, fikk en sønn i fjor og venter en liten når jeg har passert 37 år. Min mann er et år eldre enn meg. Jeg er overhodet ikke bekymret for alderen. Jeg føler meg langt mer klar til å ta vare på et barn nå, enn hva jeg var da jeg var ti-femten år yngre, for eksempel. Synes ikke du skal gruble så veldig på dette. Man er så gammel som man føler seg og barnet trenger først og fremst trygghet og kjærlighet. Kan du gi det til den lille er alderen din fullstendig underordnet.

Lykke til videre!