Ang. følelser for stebarn

[Anonym bruker]

Er stemor til to fine jenter, som er hos oss på "normalt samvær". Vi har hele veien hatt mye trøbbel med biomor, hun nekter bl.a konsekvent å kommunisere med mannen min. Alt går gjennom barna.

 

Likevel har jeg klart å få et ok forhold til ungene, de er utrolig greie og snille, forholdene tatt i betraktning.

 

Men; jeg skal ærlig innrømme at jeg har det aller best når de ikke er her. Har det helt greit når de her også, men aller best har jeg det når det kun er mannen min, vårt felles barn og jeg. Da er jeg 100% lykkelig og virkelig nyter livet. Jeg har hele tiden tenkt på vårt hjem som oss tre, med jentene på besøk innimellom. Synes liksom det blir så kunstig å skulle si at vi er en familie på fem når vi kun er tre 80% av tiden.

 

Det er ikke slik at jeg gruer meg til de skal komme hit, men det er alltid godt når de drar. Blir ikke sur om de spør om å få være ekstra, det går helt greit, men det gleder meg ikke stort heller. Hvis dere skjønner hva jeg mener....

 

Er det flere som føler det slik, selv om dere egentlig har et helt ok forhold til stebarna?

 

Føler meg så slem noen ganger når jeg leser innlegg av typen "vi er en stor familie vi, selv om ikke alle bor her fast". Klarer ikke å tenke slik om unger som ikke er mine. Mulig det hadde vært annerledes om de hadde vært her oftere....

[Anonym bruker]

Mine barn har ei stemor som aldri vil ha barna jeg har med eksen på besøk. Og hun vinner hver gang.

I sommer fikk de ikke være hos dem fordi bf sa han ikke kunne betale flybillettene, så barna har ikke sett pappaen sin på veldig lenge.

 

Selv drar han med "nyfamilien" til utlandet.........så de pengene har han jo såklart.

[Anonym bruker]

Bare 80%? Det er egentlig ganske mye.

 

istede for og se på barna som en belastning, se på de som bonusbarn, her har du mulighet til og være i livet til 2små søte jenter. du har 2 jenter som er glad i deg. du har mulighet for og være en ekstra mamma, ikke erstatning, men en bonus.

 

Jeg ville virkelig tatt et holdningsskifte, og kanskje tatt opp kontakten med biomor, og få fikset kontakten litt

[gossegass]

Jeg synes du er en helt grei stemor.

Det virker som du stiller opp og gjør det beste ut av situasjonen når de er der.

Så lenge du gjør dette, så skal du da selv bestemme hva du føler. Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet mener jeg.

De har allerede en mor og en far, og du er en annen omsorgsperson som ikke skal ta plassen til noen av dem.

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i den følelsen du har, HI! Det er slemt å si det, og jeg får så klart dårlig samvittighet, men jeg syns det er veldig deilig når det bare er meg og mannen min her. Mitt stebarn bort "fast" hos oss, så han er jo her mye. Kanskje mer naturlig å ha denne følelsen da, men..... På den annen side, så kjenner jeg kanskje mitt stebarn bedre enn du kjenner dine stedøtre, sider du er "helge-stemor", mens jeg er "fulltids-stemor". Ikke vet jeg.....

 

Det er lov å tenke som du gjør. Tro meg, det har jeg gjort mange, mange ganger. Men det som er viktig er at du aldri, aldri viser det overfor barnet. Så lenge du er snill og god og omsorgsfull og tar var på henne når hun er hos dere, så er det ingen som har noe med hva du tenker inni deg.

 

Jeg skal ærlig innrømme at i perioder så lever jeg for de helgene stebarnet mitt er hos mamman sin. Det høres sikkert forferdelig ut, men sånn er det. Men jeg viser det aldri - ikke for mannen min og hvertfall ikke for barnet.

 

Dere får gjerne hate meg for dette innlegget, men det var rettet mot HI som jeg ikke syns skal ha dårlig samvittighet fordi hun føler og tenker som hun gjør.

 

Det skal sies at jeg var mye, mye verre før, og jeg har endret holdningen min en god del, noe som har hjulpet oss alle utrolig mye. Det gjelder å tenke positivt. Så lenge du er sammen med denne mannen, så må du også forholde deg til barna hans og ex'n hans. Sånn er det når man velger en mann med barn fra før.

 

Lykke til videre!

 

Hilsen stemor til verdens snilleste 6-åring.

[Anonym bruker]

jeg har to fra før min samboer 1 fra før, og vi venter en felles. Mine bor her fast, hans er her bare på vanlig samvær.

 

Men jeg tenker sånn at vi har 3 unger, og at vi snart får fire unger.

 

Like glad om han er her på besøk eller ikke. Så har alltid tenkt at dette er hans hjem også, lell at han ikke bor her fast.

 

Og han er her mindre enn dine to stejenter siden pappan er sjømann i tilegg.

Men han er like stor del av familien han også.

[Anonym bruker]

føler mannen min tenker og føler som du gjør (angående mitt barn som bor fast hos oss men ofte er hos faren) og det gjør meg veldig ulykkelig.

[Anonym bruker]

Nå står det jo at de er tre i 80% av tiden. Det vil altså si at stedøtrene er der i 20%. Altså ganske lite egentlig...