Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #1 Skrevet 10. august 2008 Jeg er nesten 7 mnd på vei og venter ei lita jente. Nå har sambo vært sur og kjeftet og smelt for alt mulig de to siste mnd.. Alt jeg gjør blir visst feil og da blir han sur på meg. Nå tror jeg han har tenkt å gå ifra meg, hvor vanskelig er det egentlig å være alenemor? Bør jeg søke ekstra penger eller noe sånt? Jeg er student og har bare en deltidsjobb så klarer meg nok ikke med det jeg har. Trodde aldri jeg skulle havne i denne situasjonen. Jeg gråter konstant nå, får da hele tiden høre at jeg er ei masekjerring, at jeg bare syter og klager. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre han glad, men nå har jeg ikke mer krefter igjen. Så nå blir jeg nok alene, helt alene med første ungen. Hvordan er det, sånn i virkeligheten, å være alenemor?
Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #2 Skrevet 10. august 2008 jeg har vært alene fra første dag - uten noen form for avlastning fra far (bor i utlandet..) det går fint!! Jeg har fått overgangsstønad og får dobbelt barnetrygd. jobber nå 100%, gutten er 2,5 og går fullt i bhg viktig at du får støtte fra familien din hvis det skulle gå skeis - noe det ikke er sikkert at det gjør da håper dere ordner opp i problemene deres jeg! men uansett: lykke til, det er ikke verdens undergang å være alene med et barn!
Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #3 Skrevet 10. august 2008 Ja jeg håper selvfølgelig at han ikke går ifra meg. Jeg elsker jo mannen med hele mitt hjerte og litt mer! Det er så vondt å tenke på at han kansje ikke vil ha meg lenger, det stikker så forferdelig. Men jeg aner ikke hva problemet vårt egentlig er for hver gang jeg prøver å snakke med han om det, så raser han avgårde og sier at jeg er så kravstor og forventer for mye. Kansje jeg er det, jeg vet ikke. Alt er bare et eneste rot nå. Men hva skal jeg gjøre da? Jeg skjønner jo ikke hva det er jeg gjør galt, for i det ene øyeblikket smiler han, og i det neste er han sint på meg fordi jeg spør om han har lyst å gå på tur med meg f.eks.
Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #4 Skrevet 10. august 2008 jeg syns ikke du skal ta for gitt at sambo forlater deg, høres ut som om han går igjennom noe... kanskje trenger han litt luft under vingene, vi hadde en slik periode vi også for ei stund tilbake, alt ballet liksom på seg å ble verre å verre uten noen tilsynelatende grunn.. tislutt endte det med en kjempe krangel der det var like før jeg flytta ut.. men etter dette ble alt 100 ganger bedre enn det noen gang har vært, å jeg har aldri vært så glad i han og han har aldri vist meg at han er så glad i meg som han gjør no.... det som var vår sak det var at jeg følte han glei mer og mer fra meg(og utelukka meg i livet hans), så jeg ble mer og mer masete å klenngete syns han, så da gled han lenger og lenger fra meg... jeg trengte mer nærhet og han trengte mer alenetid, så vi møttes på midten, han viste meg mer følelser og han fikk mer tid med sin hobby og kompiser....(noe som faktisk har ført til at han vil ha meg med på alt:)(nå er det nesten jeg som trenger mer alenetid;) så mitt tips er: gi han frihet, reis til ei vennine noen dager, eller familie å kom vekk fra hverandre litt, la han savne deg, og la han heller tenke over om du har tenkt til å forlate han istede... gi han tid til å komme over det han trenger å komme over... å uansett hvordan det går, tenk positivt, alle forandriner går til det bedre uansett om det ikke føles slik en liten stund:)
Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #5 Skrevet 10. august 2008 Dra før babyen er født, så har han mindre rettigheter.
Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #6 Skrevet 10. august 2008 Det der stemmer jo ikke, hvordan kan du påstå det? Fedre har da like mye rettigheter (dvs, egentlig er det jo barnets rettigheter det er snakk om).
Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #7 Skrevet 10. august 2008 Flytter HI før fødselen, så får ikke barnefaren automatisk foreldreansvar. Regner med det var det NN over her mente:)
Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #8 Skrevet 10. august 2008 Om det er mulig, snakk sammen! Mye, lenge, flere ganger, snakk sammen ordentlig! Kanskje dere kan søke hjelp utenfra for å finne ut hva som egentlig er årsaken til problemene deres, da vil dere kunne finne ut av om dere vil satse på forholdet eller ikke. F.eks gå sammen til jordmora og snakke om dette. Mange helsestasjoner, fødeavd. eller andre etater i kommunen tilbyr samlivskurs for førstegangsforeldre. Håper alt ordner seg til slutt, enten det blir brudd eller ikke. Tenk på babyen, den trenger deg nå, vær sterk. Tenker på deg, lykke til.
Anonym bruker Skrevet 10. august 2008 #9 Skrevet 10. august 2008 For svar på de økonomiske spørsmålene du har, kan du snakke med nav og lånekassen, de er veldig hjelpsomme, og nettsidene er informative. Hvis du arbeider deltid mer enn 50 % i 6 av de 10 siste månedene før fødsel (termindato), vil du få utbetalt foreldrepenger, og du kan i tillegg få fødselspenger fra lånekassen i samme periode, ved permisjon fra studiene. Som alenemor har du enda flere rettigheter,bl.a barnebidrag fra far og mer støtte fra det offentlige, sjekk nav.no og lanekassen.no
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå