Er gutta deres på byen?

[En liten familie på tre:-)]

Jeg må bare spørre dere om dette:-)

 

Siden jeg ble gravid har jeg hatt veldig liten lyst til å dra på byen og sosiale sammenkomster hvor jeg vet det er mye akohol i bildet (naturlig nok).

Men samboeren min har selvsagt lyst til å ta seg en bytur og en fest.

Av en eller annen grunn syntes jeg dette er veldig vanskelig!

For det første vil jeg jo at han heller skal være sammen med meg i helgene.

For det andre føler jg meg ikke mye fresh for tiden, så tenker jeg på alle de flotte jentene som sprader rundt på byen.

For det tredje syntes jeg det er veldig vanskelig at jeg selv ikke kan ta meg en fest og være med på byen (selv om jeg vet jeg kan jo det på en måte..)

For det fjerde syntes jeg man er to om et svangerskap og føler meg litt alene når han skal ut, eller ønsker å være lenger ute når jeg vil hjem.

Er vi ikke sammen om dette da??

Er jeg egoistisk som bare tenker på meg selv?

 

Alle har det sikkert forskjellig. Hvordan har dere det?

Skulle ønske jeg syntes det var helt greit og fint, men jeg blir så lei meg og trist og føler meg såå alene...

 

 

[Nagilimia]

Jeg har faktisk hatt det motsatt. Samboeren min har jo nesten oppført seg mer gravid enn meg. Blitt skikkelig sofagris! Forige helg jaga jeg han ut så han kunne være litt sosial... Kjempe deilig med kåken for seg selv

 

I ettertid har jeg fått så mye skryt for at jeg gjorde det, men som jeg sier: vi har vel et forhold hvor frihet er veldig naturlig greie for oss. Jeg har vært på sydentur med ei venninne uten at det var noe problem. Moro å få skryt da, og ikke minst en kjærste som ble litt stolt av dama si

 

En helt annen ting er å føle seg alene!!!!!!!!!!!! Ingen burde føle seg alene når man er gravid. Jeg har hatt denne følelsen pga jobb til samboer. Det var tre helt jævlige uker!

 

Jeg tror at det er en naturlov som sier "ikke tving typen til å forstå". Det prøvde jeg og alt ble bare værre. Når det ble værre fant jeg ut at: "da skal jeg være like opptatt som han". He he, da fikk pipa en annen låt!

 

- Hvorfor er du aldri hjemme?

- Du er jo ikke hjemme!

- Du snakker ikke så mye om babyen, noe galt?

- Neida, men du spør jo ikke heller.

 

Og etter dette ble alt mye bedre. Mitt tips er ikke stram inn lenkene, da vil du føle deg mye mer ensom. Gjør det motsatte! Funker altid Ei venninne prøvde omvendt psykologi og spurte typen om ikke han kunne finne på noe for jeg skulle komme på besøk. Utrolig hvor vanskelig det ble å finne på noe akkurat da

 

Håper du ikke kommer til å føle deg alene så lenge som jeg følte det

[Giinaღ]

Skjønner hvordan du har det. Er en litt følsom situasjon man er i som gravid og selvsagt er ikke lysten til fest og moro like stor som tidligere.

 

Min samboer og jeg har blitt enig om at han selvsagt skal få gå ut med gutta om tidligere. Han vet at det blir lite av det (spesielt i starten) når babyen kommer, så jeg synes det er bedre at han går ut nå. Men jeg liker ikke at det blir for ofte. I bunn og grunn liker jeg selvsagt best å ha han hjemme. Jeg sover dårlig når han er ute og vet at jeg får en urolig natt, men synes ikke det skal gå utover han på noen måte. Vi har begge en 8-16 jobb og har stort sett hver kveld sammen i ukedagene, så jeg forstår hans behov for å treffe gutta. Da er det dessverre helst i helgene de kan og vil treffes.

 

Du spør om vi synes du er egoistisk. Mener du om du har egostiske tanker? For det virker jo ikke som du pleier å nekte han å dra ut? Forstår godt hva du tenker, men så kan vi jo heller ikke bestemme over dem da. Synes det er litt viktig at man får litt tid med kompiser/venninner også.

 

Kanskje dere kan avtale neste gang han skal ut, så kan du invitere venninner hjem på videokveld, evt. kino eller noe?

 

Lykke til!!!

 

 

[En liten familie på tre:-)]

Takk for fine svar:-)

Fantastisk at vi kan spørre hverandre om ting og forstå hverandre uten å vite hvem hverandre er. Det hjelper å høre fra andre av og til!!

 

Problemet er at jeg nekter han aldri gå ut eller bli igjen på en fest når jeg drar hvis det er det han vil, men jeg blir så lei meg og såret når det faktisk ER det han vil. Fordi jeg skulle jo ønske og håper at han heller vil være sammen med meg og magen min:-)

Vi har bare vært sammen i snart et år, og jeg trenger fortsatt den bekreftelsen og oppmerksomheten fra han, spesielt nå.

 

Vi har snakket/kranglet mye om dette, så det er kanskje best som dere sier å la han styre sitt, så styrer jeg mitt. Da må jeg jo ta meg selv i nakken også og bli litt mer sosial, så kanskje det bare er bra. Ikke missforstå, jeg er veldig sosial egentlig. har bare blitt litt mer hjemmekjær etter jeg ble gravid:-)

 

Ja det er ikke så lett dette her... Hverdagene er greit, men når helgen kommer merker jeg at jeg begynner å grue meg. Det er da jeg føler meg alene plutselig.

 

Lykke til videre dere også;-)) Gleder meg til den lille kommer, da skal jeg kose meg hjemme hver kveld med han/henne!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Sofia-hjertet mitt<3]

Kjæresten min går ikke ut på byen uten meg, og om han gjør det, så drikker han ikke. Har faktisk ikke tvunget han til dette, noe jeg setter utrolig stor pris på. Pleier å si at han bare skal ta seg en tur ut, men da vil han ha meg med...

 

MEN; må tilføye, grunnen til dette er fordi, at tidlig i svangerskapet var han i selskap med noen venner. Da falt jeg i trappen, og dro til legevakta for en sjekk. Da fikk han så sinnsykt dårlig samvittighet, og følte at han hadde sviktet siden ikke han var hjemme å tok vare på meg.

 

Søtt....

 

Føler meg veldig heldig sånn sett. Men han hadde nok vært litt mer ute på farten hadde ikke det skjedd antar jeg

 

Enig med jentene over her, at motsatt psykoligi funker best, selv om jeg ikke har fått prøvd det ut i akkurat dette tilfellet *blunke*

[Gjest]

Synes du er litt egoistisk her ja

Min samboer gjør ting for seg selv, som å dra på byen for eks og jeg gjør ting for meg selv, som å være med venninner..

 

Du kan jo ikke forvente at han skal være hjemme hver helg i 9 mnd bare fordi du ikke har lyst eller kan dra ut?

Min samboer er ikke mye ute han heller, men nå og da synes jeg er helt greit jeg er jo ikke akkurat sjefen hans.

Den siste mnd derimot må han holde seg hjemme og edru i tilfelle noe skulle skje..

[En liten familie på tre:-)]

Hei Mami:-)

 

Det er bra du svarer ærlig her , det er det jeg trenger:)

Og nei jeg kan ikke forvente at han skal være hjemme med meg i ni mnd, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller. Det hadde jo vært hlt villt:-)

Han er jo ute som sagt nå også og jeg nekter han ikke det, syntes bare det er kjipt som sagt.

 

Jeg skal gjøre som dere! Neste helg skal jeg legge opp fullt program m jentene!

Jeg har fått helt feil fokus! Så nå skal jeg vri det om:-)

 

Igjen, takk for svar!! Ha en strålende søndag!

[Maya_1]

Jeg har det akkuratt slik som du, og føler det samme.

Det er jo ikke det at jeg ikke unner han en fest i ny og ne, men det er jo hver eneste helg. Hadde håpet han var interessert i å finne på noe med meg som ikke går på fest og alkohol, for det er ikke så gøy om dagen. Og litt skuffet over at vi liksom skal være sammen om dette.

Kall meg gjerne egoistisk, men det er forferdelig ensomt å sitte hjemme og vente på han hele tiden.

[Epiny]

Helgen har jo to dager, kanskje han kan være sammen med deg en av dagene dersom du synes det er trist å ikke være med ham hele helgen?

 

Her er mannen ute stort sett hver helg - og jeg synes det er superdeilig å være alene hjemme hver fredagskveld og bare tenke på mine egne behov. Noen lørdager har vi bare vært hjemme begge to, andre har jeg vært med til jeg ikke orket mer (når folk begynner å bli fulle og jeg begynner å bli trøtt), mens atter andre lørdager stikker han på fest alene hvis jeg ikke føler meg i form. Har ingen problemer med dette, men så er jeg glad i å være alene også, da.

[Giinaღ]

Jeg har det slik jeg også. Som jeg skrev over så sover jeg dårlig når han er ute + at min sambo har en egen evne til alltid å bli full også. Men biter tennene sammen og lar han kose seg med gutta. Vet ikke om det er kun gutter det gjelder, men kan virke som om de ikke klarer å finne på noe annet når de er sammen enn å drikke seg fulle Et alternativ til at typen deres skal gå ut med gutta er jo å foreslå noe annet sammen med deg...ut og spise, kino etc. Kan jo forstå at det er kjedelig for dem å være hjemme hver fredag og lørdag, ja

[Kaisa_9513]

Så klart han er.

 

Vi har to barn fra før så det å slippe barnevakt er en fordel.

Han går ut nå, jeg går ut når jeg er ferdig med ammeperiodene.

Funker som bare det her hos oss. Jeg syntes det er godt med litt kvalitetstid alene.

Jeg kunne aldri tenkt meg å nekte han heller.

 

Men når babyen er født får han ikke gå ut de første helgene. Vil være sikker på at alt er rolig å stabilt før han finner på noe.

Men etter det gjør det meg ingenting, som sagt liker jeg å ha litt tid for meg selv...

 

Uteplassene her stenger jo kl 0300 så da er han hjemme like etterpå.

 

[sanbje]

Hei:)

må bare si at jeg har det akkurat like dann.. det ender som regel opp med en ganske stor krangel pga jeg blir sint og lei meg. skikkelig kjipt egentlig, føler meg som ei skikkelig bitch av og til..

 

har faktisk engang endt opp med at han måtte sove på gjesterommet hele natten..

 

huff.. håper dette blir bedre, at jeg kansje ikke tar meg så nær av det i fremmtiden.. jeg skjønner jo at han vil være ute sammen med kompiser en gang i blandt..

[FrøkenJ]

Føler med deg. Min kjære mann er en virkelig fester,og bruker som regel å komme hjem når andre går på jobb. Det skal sies atjeg også allti har likt en god fest. Dette har virkelig endret seg etter at jeg ble gravid. Nå e han mest hjemme,enten på dataen eller x-boxen...Når han er ute nå kommer han faktisk hjem eller jeg henter han i 3-4 tiden..noe som aldri har hendt før...Jeg har ikke sagt noe om dette,men kanskje han skjønner at det ikke er så gøy at han går ut og bruker resten av helgen fyllesyk og abslutt lite lysten på å gjøre noe som helst...Du trenger jo ikke å nekte han å gå ut,men fortelle han hvordan du føler det.Kanskje han da vil føle litt mer for å være hjemme med deg...lykke til!!

[Popelko]

jeg skjønner hva du mener, er normalt å føle det sånn tror jeg..

samboeren min har bare vært ute et par ganger etter at jeg ble gravid, for han vil faktisk være med meg i helgene, og det setter jeg stor pris på..vi trives veldig godt i hverandres selskap og har det kjempegøy sammen, så han føler ikke det store behovet for å dra på byen å drikke seg full...

de gangene han har vært ute så har jeg leid meg masse filmer og kjøpt godis, og da koser jeg meg max, også lager jeg meg no god mat som han ikke er så veldig glad i, da stortrives jeg

[isi* med liten januar spire!!]

Hei hei jenter. Enig med det de fleste skriver. Å LiteNurkiMagen jeg forstår deg godt. Jeg å min kjære hadde vært sammen ca ett år når jeg ble gravid nå. Det var ønsket og veldig velkomment. Men skjønner veldig godt hva du mener med at du trenger den ekstra følelsen av å bli tatt vare på å kost med å ha første oppmerksomheten, å hvertfall nå. Jeg har også funnet ut som de fleste andre her at menner er av den enkle sorten (faktisk) og omvendt psykologi funker som bare det. I tilleg til at du faktisk får vært litt med gode venninder og ikke "bare" er med han i helgene når det faktisk er realiteten på hva som kommer til å skje når babyen kommer ut.

 

Her er det sånn at min kjære er deejay. Til nå har det gått fint men så har det vært sommer å ferie da, å mye tid sammen. Han pleier å ta seg en øl med gutta viss det kommer kompiser ned. Jeg vet jo at det er flere damer som prøver seg på han. Men det har faktisk gått overaskende bra så langt. Men han forteller meg alt om morgenen uten at jeg må spørre, hva som skjedde og viss det var noen som maste om å få være med han hjem eller danse eller "drit i damen din" kommentarer. Å så sier han bare at de er dumme, å at nå er det ekstra gøy å avvise de pga nå kan han se at hans deilige dame ligger hjemme med babyen hans i magen. Å det er så deilig. Kan være mange tenker at nå er jeg naiv, men man kommer ikke langt i ett forhold ved å lage usikkerheter å kvalme. Nå har jeg jobbet i bar å vet hvordan han er mot damer som prøver seg på han, å alle kompisene hannes kommer bort til meg å sier at han er så skjønn mot meg så da tror jeg på det!!! Ser for meg at dette kan bli verre når jeg blir flodhest størrelse og ikke orker å gå ut med venninder. Nå har jeg spydd så mye at ikke orket det så mye, men sofaen er faktisk veldig god når du får den helt alene av og til også. Å du vet at din kjære kommer hjem å kysser deg på skulderen mens du sover om noen timer!!! Men her prioriterer vi dagene i helgen sammen viss han skal på jobb, eller vi skal på fest!!!

 

Håper alle finner en ordning som passer for seg. Men snakk om det og virker ikke det, prøv å unngå krangel men bruk omvendt psykologi. Gutter liker å vite at de er savnet og ønsket!!!

 

 

[Maya_1]

"Å du vet at din kjære kommer hjem å kysser deg på skulderen mens du sover om noen timer!!!"

 

Hehe, jeg vet at min kjære kommer snublende hjem om noen timer, raser med seg noen bråkete ting på veien før han stinkende av øl og røyk kommer hoppende opp i senga og vekker meg et par timer før jeg skal opp på jobb..

[Maya_1]

Og er dette en helgedag går mest sannsynlig resten av helgen med til å høre på hvor forferdelig det er å være fyllesjuk, og hvor lite han orker å gjøre.

 

Men det som er litt kjipt er at det virker som det kun er to alternativer, enten fest med gutta eller sofaen med meg når _han_ har behov for å slappe av.

[siddismamma]

Maya, jeg synes ikke at du er egoistisk i det hele tatt. Å få barn sammen er faktisk noe man er to om. Det er vi som tar mesteparten av "jobben/byrden" (eller hva man skal kalle det) under svangerskapet. At den vordende far også må "gi" litt, synes jeg bare er rett og rimelig. Det er tross alt ikke så veldig stort offer å legge til rette for helgeaktiviteter som begge kan være med på.

 

Vi pleier å finne på koselige ting sammen i helgene, gå på musical, kino, resturant etc. Eller kose oss med film og god mat hjemme. Når vi har hatt helger hjemme i Norge, inviterer vi gjerne venner på middag og vin (ikke til meg da), eller går på besøk. Dersom vi går på byn er det jeg som kjører, og vi har gått hjem sånn i ett-tiden.

 

Nå skal de sies at vi stort sett har felles venner og de fleste er par, så det hører til sjeldenhetene at bare den ene blir invitert. Når han har vært ute på byn alene, har det stort sett vært med jobben, og da er han selvsagt ute så lenge han vil.