Lille Lykke kom til verden 3 uker for tidlig! (litt langt)

[Lykkeliten *På overtid*]

Jeg hadde begynnende svangerskapsforgiftning så de hadde lyst til å sette meg i gang, men de ville prøve og provosere frem fødselen ved å legge inn modningsgele. Dette blei gjort mandag den 28, og resten av den dagen gikk jeg med maserier som var veldig vonde. De ga seg på natta og da jeg skulle tilbake på sjekk morran etter var jeg sikker på at noe var i gang. Da jeg blei undersøkt viste det seg at det hadde ikke hatt noen effekt i det hele tatt. Jeg var fortsatt helt umoden. Jeg skulle vente en dag og så skulle de prøve igjen med enda en runde med modningsgele på onsdagen.

De satte modningsgelen kl 11.00 på onsdagen og jeg forberdte meg på en hel dag med vondter uten fremgang. Jeg var veldig kje. Ingenting skjedde så jeg reiste hjem og la meg til å sove. Ca kl 15.00 våknet jeg av maserier igjen, mn disse var enda vondere, samtidig som det ikke var pauser mllom dem. Jeg ringte til Kongsvinger sykehus hvor jeg fikk beskje om å kmme til sjekk. De undersøkte meg og ingen fremgang fortsatt, men hun trudde noe kunne skje så jeg skulle bare ringe hvis det blei værre. Kl 20.00 gjorde det så vondt at jeg ringte igjen, der fikk jeg beskjed om at strømmen hadde gått på sykehuset så jeg måtte til Elverum sykehus. Vi reiste dit for selv om jeg viste at ingeting var i gang så ville jeg ha smertestillende for dette var vondt og slitsomt.

Jeg kom dit og blei undersøkt, ingen fremgang. Men fosterlyden hennes var litt ujevn så jeg skule ligge en halvtime til med registrering før vi kunne reise hjem. I løpet av den tiden gikk vannet! Det er det rareste jeg har kjent noen gag. Det samlt skikkelig i magen og det bare fosset ut. Plutslig var jeg i fødsel! Det var så overaskende, da jeg ikke hadde regnet med det. I løpet av tre timer hadde jeg fire cm åpning. Men der stoppet det. Lillemor hadde snudd på hodet sitt litt så hun kom ikke lneger ned i bekkenet mitt. I 6 timer hadde jeg bare fire cm åpning. Jeg fikk epidural, noe som var helt herlig! Jeg hadde egentlig bestemt meg for å prøve uten, men måtte krype til korset. DET angrr jeg ikke på.

Da kl var 09.00 torsdag morgen kom det masse leger og jordmødre inn og diskuterte hva de skulle gjøre. Det blei bestemt at de skulle sette opp dryppet og prøve en siste gang å få fremgang i fødselen frem til kl 10.00. Hvis det ikke hadde skjed noe mer da så blei det keisersnitt. Fra nå av gjorde det skrekkelig vondt. Epiduralen var satt bare en smule skakk, så jeg kjente alt i høyre side, samtidig som jeg var helt lam i venstre side. På denne timen kom hun lenger ned og det blei 5 cm åpning. Altså ingen keisersnitt. Etter dette gikk det veldig fort og det var fryktelig vondt! Da pressriene startet var jeg helt utslitt så det blei bestem at de skulle bruke sugekopp for å hjelpe til med å få henne ut. Jeg var livredd for at de skulle klippe, men det trengte dem ikke.

Det var flaks at de bestmte seg for sugekoppen for de fant ut at hun satt fast, med navlestrengen rundt halsen. Jeg trur jeg presset i en halvtimes tid før hun var ute. Deiligste følelsen i verden!

Men da jeg fikk henne opp på brystet var hun slapp og pustet ikke. De løp av gårde med henne. Jeg var fortsatt litt omtåket så jeg fikk ikke med meg alt, men i følge samboer var det ganske dramatisk og se på.

Stakars lille jenta mi blei trillet ned på nyfødt intensiven hvor hun har bodd i 10 dager. Hun har ligget i kuvøse med litt hjelp til å puste, men hun har vist stor fremgang dag for dag så i dag fikk vi endelig komme hjem.

Hun hadde ganske stor hudavskrapning på hodet etter sugekoppen så hun måtte ha smertestillende, noe som gjorde henne slapp. Det gikk vel to dager før jeg kunne holde henne for første gang. Dessuten så hadde hun mistet endel blod. Da jordmor skulle klippe av navlestrengen i all hast hadde den klypa detti av slik at hun blødde fra navlestrengen..

Uff stakars lille..

Men de var super flinke på Elverum sykehus og jeg sitter igjen med en god opplevelse selv om det blei ganske dramatisk. Jeg har hatt fødselsangst, men det er absolutt ingenting og grue seg for. Det er en herlig opplevelse å føde sitt eget barn. Og jeg kommer ikke til å være redd for å føde igjen.

 

Lille Lykke veide 3270 g og var 50 cm lang. 34 rundt hodet. Hun blei født 31.07.08, tre uker før termin

[Snart mamma til to. ~FØDEKLAR~]

Gratulerer med Lykke!

[NormaJean]

til lykke med Lykke;) he he

fint at du sitter igjenn med en god følelse selv om det ble litt i overkant dramatisk for deg!

[C@milla *EMIL*]

LYkke til med Lykke!!! det var bra alt gikk fint til slutt:o)

[sonnenschein]

Oj,oj det hørtes dramatisk ut. Så bra at alt endte godt. Gratulerer så mye med veslejenta:-)