utroskap..

[Anonym bruker]

vi har vært sammen i 9 år, har to søte små på 3 og 1 år, hus og hjem og alt det der. på høsten slet vi litt, jeg deppa etter fødselen og gubben i ny jobb. der begynte det og så ei på 20 år som kom med velvalgte ord og smisking... gubben på 30 ble smigret og rota med hanne på julebordet. hun ville at han skulle flytte sammen med henneog han trodde visst at da skulle de få det fint. de hadde ennå ikke hatt sex, bare kyssa,tatt på og møttes for lange prater... så på nyåret ville hun ikke ventelenger og han måtte velge og det ble oss, han kuttet all kontakt, hun sluttet på jobben og vi hadde det mye bedre i heimen. i sommer har vi ahtt lang ferie sammen og kosa oss veldig og forholdet har hatt en virkelig opptur, men så kom hun tilbake på jobb, og på en jobbfest ville hun fullføre det de ikke hadde gjort. og dumme gubben gikk på. de møttes to ganger på kvelstid, mens han sa ha nvar på treneing og hadde sex, visstnok ikke noe særlig men... men etter dette ville ikke hun noe mer, kuttet han ut og vi var tilbake igjen. dette viste ikke jeg noe om før jeg fikk et villt innfall i å sjekke mobilen hans en kveld, og der sto alt sammen... kasta han ut, og fikk etterhvert hele historien... hva gjør jeg???

 

han vil ha meg og om jeg kjenner etter er jeg glad i han ennå...

 

er det en sjangse? må legge til at vi ahr vært tl familierdgiver en gang og skal tilbake snart, uansett må vi jo samarbeide for barna...

[Anonym bruker]

Jeg hadde overhodet ikke vurdert å gi ham en ny sjanse...

Denne mannen er en evig utroist!!!

[malingus]

Tror ikke det er umulig å få det til åfungere igjen. Men det vil kreve hardt arbeid, veldig hardt arbeid! Tårer og svette!

Tror dere må ta terapien seriøst og det vil ta lang tid å gjenvinne tilliten! Tro meg, jeg er midt oppi noe av det samme selv!

[Anonym bruker]

takker for tanker. er så veldig vanskelig dette..

[Huldretussa ' en av hver sort']

Det at dere begge er glade i hverandre og (evt) er villig til å prøve gjen vil jeg tro det er håp. Om du bestemmer deg for å satse på forholdet ville jeg nok ha søkt om proffesjonell hjelp på et familiekontor eller noe. Her er det viktig at dere lærer dere å leve med fortiden samtidig som dere på nytt må bygge opp en tillitt. Noe jeg tror kan være vanskelig på egenhånd

[Anonym bruker]

Om du ønsker å tilgi han, er helt opp til deg. Men for guds skyld, ikke godta den tåpelige unnskyldningen om at han "gikk i fella". Han VALGTE å ha sex med henne, vel vitende om at du satt hjemme og hadde vært gjennom en depresjon etter å ha født deres felles sønn. Dessuten går man ikke i fella to ganger på rad. Bare det at han har løyet til deg, og forsøkt med dekkhistorier beviser at han handling var bevisst utført med overlegg. At det "ikke var no særlig til sex" bruker han for å få det hele til å virke bedre. Hvis det var så kjip sex, hvorfor ville han ha mer?

 

Nei, han bør legge seg flat. Vise alle kortene og fortelle deg sanningen, først da kan du vurdere om forholdet er verdt en ny sjanse. Gå til rådgivning, men forlang at han i det minste er mann nok til å være ærlig.

[Ijas]

Oi, ikke lett det her...

 

Først må jeg si at jeg virkelig føler med deg, og at jeg synes du var utrolig large da du tok han tilbake etter første sidesprang. Det står det så ufattelig mye respekt av.

 

Andre sidesprang..hva tror du sjansen er for at det skal skje en gang til? En tredje gang, en fjerde gang..og hva vil det gjøre med deg, og ikke minst hvordan vil det påvirke barna deres og tonen dere i mellom.

 

Jeg møtte en gang en dame hvor mannen hadde vært utro. De hadde etter mange runder, utallige timer hos familieterapeut kommet frem til at de skulle fortsette ekteskapet, og de hadde t.o.m fått det bedre sammen. Fortell, forklar sa jeg, for jeg trenger din historie for å forstå og få et mer nyansert bilde av dette med utroskap.

 

Sammen med terapeuten hadde de funnet kjærnen til hvorfor han tok det skrittet å bedro konen sin. Hva var det hun gjorde eller ikke gjorde som igjen førte til at han faktisk valgte å være utro. Også jobbet de ut i fra dette og begynte møysommelig å lappe sammen tillitt og forhold, kjærlighet og håp..

Og har det veldig bra sammen i dag, flere år etter. Beundringsverdig!!!

 

Ikke les dette som om det var konens feil, så absolutt ikke, men som i dette tilfellet, så fant de "triggeren" til mannen som var et viktig ledd i prosessen - valget om å gi slipp eller fortsette sammen. ( prosessen var laaang og stor, og omfattet mye mer en dette ) Så kanskje det er lurt å finne "triggeren" til mannen din, se hva det er, og ut i fra det se om det faktisk er noe å bygge videre på...

 

Noen menn trenger ikke noen "triggere" - de gjør det bare fordi de hadde lyst, damer også for den saks skyld! Da er ikke valget så vanskelig...

 

Tenk deg 10 år fra nå, hvordan vil du ha det. Rams opp, se det for deg i ditt indre, alt du ønsker deg, alt fra viktige verdier, familien, hus og helse, alt som er viktig for deg, som får deg glad, trygg og lykkelig... kan denne mannen gi deg dette? Er han med i bildet, helt ærlig..

 

Det er det bare du som vet!

 

Ønsker deg masse, masse lykke til,

varm klem

 

 

 

 

 

 

 

[-Hengebuksvinet-]

kan jeg nesten garantere. En mann på 30 år faller vel ikke bare for smiger? Roter med jenta, kysser henne og møter henne til lange samtaler? Og tror du virkelig at denne jenta hadde begynt å legge planer om å flytte sammen, om de ikke hadde et mer intimt forhold? Han må jo virkelig ha gitt henne store forhåpninger, så smigeren gikk nok ikke bare ene veien. Nå vet jo jeg lite om den aktuelle situasjonen, men jeg hadde nok ikke trodd han på at det ikke var sex involvert den første perioden. (Og om så var, har han uansett sviktet deg på det groveste).

 

Og som om ikke dette var nok, faller "det viljeløse neket av en mann" for smigeren hennes igjen. Lures i fella, og har sex med henne på en firmafest. Videre velger han å ikke fortelle deg om utroskapen. Faktisk velger han i stedet å ha "dårlig sex" med henne, to ganger til. Under påskudd av å være på trening. (Selvfølgelig ville han ikke sagt at hun var et fyrverkeri i senga, uansett). Noe han også unnlater å fortelle deg.

 

Jeg har stor tro på at forhold kan komme på skinnene igjen, selv om en elller begge parter har vært utro. Men jeg har liten tro på å bare skubbe dritten under teppet, i stedet for å ta skikkelig tak i ting. Derfor håper jeg at du tar realiteten inn over deg. Det vonde som har hendt deg, er ikke jentas skyld eller ansvar. Mannen din har valgt å være utro flere ganger, han har gitt en jente forhåpninger om at de skulle etablere seg sammen og han ønsket faktisk en periode å forlate deg for hennes skyld. Han er 30, hun er 20. Det sier vel alt.

 

Lykke til videre. Håper ting ordner seg for deg/dere. Men i og med at mannen din har sviktet deg to ganger, håper jeg du tar virkelig tak i dette.

[Anonym bruker]

Kloke ord!

[Anonym bruker]

hei, HI her, takker for mange tanker og meninger, er ikke enkelt dette..

må bare si at den første runden rundt juletider kom ikke frem før nå, så jeg har ikke tatt han tilbake tidligere.

 

vi har vært en runde til familierådgiver og skal tilbake snart igjen. det er vi uansett nødt til siden vi uansett må samarbeide med tanke på guttene.

 

er ennå ikke kommet frem til noe ennå, men det er jo bare 4 uker siden dette kom frem. han bor fremdeles til sine foreldre, men er her endel for guttene sin del. og så har vi pratet, pratet, pratet og pratet på kveldene etter guttene har sovnet før han har dratt hjem.. ingen skjønner helt at jeg orker/takler å sitte der sammen med han, men jeg må få svar, prøve å forstå hvorfor..

 

det som kommer frem er jo at vi hadde en ganske tøff tid i fjor høst, urolig baby, urolig 2,5åring, vi kranglet og han følte vel at ting var på vei mot at jeg kom til å kaste han ut. så begynte han på ny jobb, samtidig som hun der berta. hun pratet og var der. han tenkte at hun kunne være en back-up løsning, siden han ikke kunne tenke seg å bli alene. det er i allefall det han sier.. de hadde vel rotet litt, men han sverger på at de ikke hadde noe sex. hun ville vente i evigheter og bli en god tante for guttene.. ( ja jeg har lest de fleste mailene mellom dem)

men så begynte ting å roe seg på hjemmebane og han ville ikke forlate oss. etter dette har de ikke hatt noe kontakt, hun sluttet å jobbe det og vi har hatt det topp.

men så kom hun tilbake og var helt likegyldig, men begynte etterhvert å smigre seg inn igjen.. så kom hun med det uanstendige forslaget, bla ting gubben gjerne kunne tenkt seg men som ikke jeg har vært emd på.. og idioten gikk på, to gang, før hun brøt av. jeg tror hennes forelskelse var like sterk, mens han er tro mot at han var forelsket i følelsen av å være ung igjen og at hun var der..

han har vært og snakket med henne og avsluttet alt og mener selv at det er meg han elsker, men jeg vet ikke.. trenger i allefall mer tid...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ville bare si en ting som det kanskje kan være godt for deg å vite:

Det er mye større sjans for at utroskap avsluttes dersom det blir kjent enn dersom det ikke blir det. Så at du ikke visste om det som skjedde rundt juletider gjorde at dere ikke fikk noe oppgjør der og da, og da var det lettere å ta opp igjen tråden. Bittert å vite, på en måte, men samtidig lettere å forstå (jeg er i hvert fall sånn at jeg må forstå for å klare å forholde meg til det).

 

Det er mange som får litt panikk når livet fastner til i etablerte rammer. Det er ingen unnskyldning. Det er ynkelig når voksne mannfolk svikter på den måten. Men det er ikke bare mannen din, altså. Min hadde også en affære (i en tøff tid i vårt forhold, delvis min skyld at den var så tøff) med ei mye yngre jente han ikke hadde noen følelser for overhodet. Utrolig kjipt, men skal man kaste en bra fyr og far (!) på båten for det? Vi prøver å få det til å funke igjen. Håper dere lander på noe du kan leve med.

 

[Anonym bruker]

tusen takk!!!

 

det er slik jeg oså føler det. som en av mine fornuftige venninder sa: har du latt han gi deg en klem? om så, hva kjente du da? kun avsky eller var det litt av den gode følelsen der? og om den var der, vil du da muligens gå resten av livet å gruble på om det var nok? er det da verd å gi det en sjanse?

noe er der ennå føler jeg, men om det er noe vi kan leve med vet jeg ikke...

er egentlig litt ok å vite at det har blitt avsluttet to ganger av de to uten at jeg visste om det, altså før det ble oppdaget. så da tenker jeg som så, at nå når det er ute i verden er det vel små sjanser at akkurat dette blomstrer opp igjen. men jeg er jo ikke trygg ellers...