Anonym bruker Skrevet 9. august 2008 #1 Skrevet 9. august 2008 Jeg har alltid hatt lyst på barn, og har kjent den biologiske klokka tikke av og til de siste årene. Jeg er 27, og jeg og kjæresten har vært sammen i 6 mnd. Nå er jeg gravid i uke 10, og jeg bare gråter og gråter. Jeg gråter for ALT og ser mørkt på det meste. Jeg er langt unna familie, og kjæresten min som er verdens flotteste mann virker nå som en kjempedust. Alt er bare feil i hodet mitt. Jeg er klar over at det bare er hormoner som herjer, men skal ikke dette liksom være morsomt?!
Anonym bruker Skrevet 9. august 2008 #2 Skrevet 9. august 2008 hehe, ikke meningen å le - men for meg var det heller ikke morsomt å gå gravid! Synes det var et slit fra ende til annen omtrent jeg. Kan ha noe med at kjæresten min bodde i et annet land langt unna da jeg gikk gravid... Hormonene tar over en stund, men det går også over når ungen endelig kommer ut
Anonym bruker Skrevet 9. august 2008 #3 Skrevet 9. august 2008 Hehe, jeg gledet meg så til å gå gravid med nummer 2. Jeg er bare i uke 6, men så sliten at jeg måtte sende to-åringen til svigermor for å få meg en lur. Det var ikke like enkelt som sist gang, nei. Men morsomt kan jeg aldri huske at det var. Untatt når babyen sparket så det viste utenpå tykke gensere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå