Moren min sier så mye dumt (og slemt)

[Trollkatt]

Jeg blir så oppgitt, jeg. Venter jo nummer tre nå, som ikke var helt planlagt, men veldig ønsket! Broren min er eldre enn meg, og jeg tror ikke han noengang kommer til å få barn, selv om jeg håper det. Så barnebarna til moren min må komme fra meg. Barna våre er nydelige og fantastiske, selvsagt, og en glede å passe. Likevel presterte hun å si (da vi fortalte at jeg var gravid igjen) at nå må jeg sterilisere meg etter fødselen.

 

Da jeg fortalte at jeg hadde bekkenløsning, sa hun: "Herregud, hva du utsetter den kroppen din for. Du har hørt om angrepiller, ikke sant?" Det går ikke an å si noe sånt til sin gravide datter som gleder seg så utrolig til å få en baby til?!

 

Og i går ringte hun og var bekymret. Hun og ei venninne har snakket om meg, og at jeg ikke kommer til å få meg jobb så lenge jeg har tre barn.

 

What? Som om alle som har flere enn to barn går arbeidsledige.

 

Kan hun ikke bare være glad for at hun får et barnebarn til, da? Gledesdreper, ass.

 

Jeg gir klart utttrykk for hva jeg mener om at hun sier sånne ting, men det hjelper ikke. Skulle ønske hun tenkte seg om litt før hun snakket.

 

Det verste hun har sag til meg, var da faren min lå på sykehuset med kreft, og jeg skulle dra i forveien på besøk. Hun og broren min skulle komme etter. Jeg ble litt forsinket, og da hun ringte og oppdaget at jeg var forsinket, sa hun "er du ikke glad i faren din, du, da?". Da la jeg på.

[yasmina]

usj... kjedelig naar det er sklik, skjoennner godt du reagerer.

 

Har du proevd aa si noe til henne, er ikke alltid folk skjoenner selv hvor saarende de er .

[Trollkatt]

Ja, når hun kommer med de drøyeste tingene, sier jeg at hun ikke kan si sånt. Det går ikke inn, da. Hun tror hun kan si akkurat hva hun vil.

[boble <3]

Huff, ikke morsomt å høre sånn av mammaen sin:0(

Håer hun snert forstår hvordan hun sårer deg og kutter ut de komentarene.

[lillesøster skal bli storesøster]

Huff, kan ikke være noe særlig å få det servert av moren sin, har dere kanskje ikke så bra mor/datter forhold?!

Har du venninner og andre som støtter deg og backer deg opp da? Håper du har en forståelsesfull svigermor.

 

Kanskje du skulle skrevet ned det du tenker og føler for moren din over en periode, så forfattet et brev til moren din, er ofte lettere å få fram det man føler og mener når det er nedskrevet. Da har moren din også tid til å lese gjennom flere ganger og kanskje tenke i fred og ro før hun eventuelt forsvarer seg.

[Trollkatt]

Jeg har et ganske anstrengt forhold til henne, hun innbiller seg at vi er bestevenninner, og at hun alltid har væt verdens beste mor. Har prøvd å snakke med henne om dette utallige ganger, men det er ikke mulig. Så nå lar jeg det bare skure og gå. Hun er veldig snill og, og opptatt av barnebarna sine. Men vi har nok et temmelig merkelig forhold, ja. Tror faktisk ikke hun greier å lese noe og tenke gjennom det hun har lest heller. Jeg kjenner henne veldig godt. Hun tolker alt på sin måte, er ikke villig til å se ting fra andres perspektiv, og tenker aldri gjennom noe som helst. Hvis jeg prøver å kritisere, eller hun finner ut at jeg har snakket med noen om hva hun har sagt til meg, er jeg "illojal". Hun kan selvfølgelig diskutere meg med gud og hvermann, da.

 

Svigermor er generelt mer forståelsesfull, men hun kommer også med mange teite kommentarer. Hvis vi har dårlig råd en periode, eller er slitne, så får vi alltid den "tenk når dere har tre" slengt i trynet. Men hun er mye mer positiv, og det er henne jeg går til når jeg trenger råd om noe, for hun tenker kun på mitt beste, og ikke at det skal være flaut å fortelle om meg til venninnene sine. Et eksempel er da jeg studerte på Blindern og hata det, og vurderte å droppe ut. Svigermor sa at jeg ikke burde sløse bort tida mi på noe jeg ikke trivdes med, og at jeg kan studere senere, når ungene er større. Moren min synes det er flaut at jeg har droppa ut, og skammer seg over det når vennene hennes spør hva jeg driver med. Om jeg har det bra spiller ingen stor rolle. Jeg fikk et nytt liv da jeg bestemte meg for å kutte studiene. Men det har hun ikke merket noe til.

[blond]

Ut fra hva jeg har lest i dette innlegget tenker jeg det er på tide å sette grensene tydeligere enn du har gjort til nå. Hun har ingen rett til å snakke til deg på den måten hun gjør. At hun ikke skjønner deg og aldri tenker over hva hun sier, til tross for at hun får tilbakemeldinger, sier meg at du må endre taktikk.

 

Fortsett å legge på når hun er urimelig, kommer med påstander om deg eller trykker deg ned. Gi henne en advarsel først ala: "Hvis du fortsetter å snakke til meg på den måten legger jeg på" og det gjør du hvis hun ikke gir seg. Hvis hun ringer deg opp igjen forklarer du helt kort hvorfor du la på og gjentar det samme. Etter en stund vil hun skjønne poenget ditt.

 

Noen mennesker forstår handling bedre enn ord. Understreker du ordene med handling får hun en tilbakemelding hun forstår.

 

Du må beskytte deg selv, ikke la andre slite deg ut. Bruk nettverket ditt, kanskje svigermor mer enn moren din?

 

Hvordan går det med faren din?

[Lykkeligmammatiltre]

Uff, det var veldig trist å lese! Jeg føler med deg, moren min sier også mye dumt, gjør mye dumt også, som sårer, men hun forstår ikke helt det! Jeg sier ifra jeg også, men det er litt vanskelig å prate til henne noen ganger!

Blond skrev mye klokt, er enig med henne! Jeg håper det går bedre for dere etterhvert! Lykke til!

[Trollkatt]

Takk for gode råd Det er ofte hun har skjønt at hun har gått over streken, men dagen etter er det glemt igjen. Men kan jo bli enda "strengere". Har gitt opp litt, er blitt så vant til at hun sier sånne ting.

 

Faren min døde, dessverre. Jeg hadde håpet han skulle rekke å bli bestefar, noe han hadde gledet seg til hele livet. Men han døde da jeg var 7 mnd på vei med vår første.

[Gjest trønder25århar1avhver06og08:)]

HUff, stakkar deg..

 

Vet ikke hva jeg skal si enn stakkar...

 

 

Ikke hør på mora di

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

=)