Hva når man har barn man ikke greier med...

[ana baroma]

Har en venninne som har en sønn med ADHD, sterk grad - og noen av dere vet jo hva dette betyr sikkert. Han er svært utagerende, han har et sinne som skremmer både mor og mange rundt. Han går på medisiner, men det virker ikke. Nå holder også ekteskapet på å ryke pga denne gutten. Han er 13 år, og hva gjør man da? Mange ting er prøvd, han har en far med samme diagnose, noe som gjør at mor har lite støtte derfra (de er skilt og mor er gift på nytt).

Hva gjør man da? Finnes det noen steder som kan gi denne gutten et bedre liv før han havner på glattisen - og deretter på glattcella? Jeg kjenner jeg blir frustrert på hennes vegne, hun har kjempet i mange, mange år - alene... Ny mann sliter med sin egen sykdom, så det er ikke bare å la han overta ansvaret. Avlastningsfamilier, støttekontakter osv gir opp - og det er svært, svært vanskelig. Skolen, lærere og ansvarsgruppe ser jo ikke løsninger, de driver bare med brannslukning...

Synes bare så utrolig synd i henne!

[lillebror er " forsinket"]

Dette var trist aa lese.Kan desverre ikke komme med raad, men vil bare si at hun trenger sikkert venner som deg. Godt aa ha noen rundt seg som bryr seg.

[h@ppy elsker høstfargene :)]

uff.... hørtes ut som en vanskelig situasjon:((

Men jeg kan desverre ikke hjelpe, skulle ønske jeg kunne....

 

Fint at hun har ei venninne som bryr seg:))

[mitt-skjønne-trekløver]

Dette hørtes jo helt forferdelig ut, for alle parter, men ikke minst for gutten selv. Det skal finnes et slags "sinne-mestrings-kurs" , som mange slike barn har godt av. Din venninne bør undersøke dette, enten med fastlegen eller bup. Dessuten kan det være lurt for personene rundt ham å lese boka "Eksplosive barn".

Og om medisinene ikke fungerer kan det jo være feil dose han får, eller at han skulle byttet til en annen type.

Ønsker dem virkelig lykke til, og håper ting ordner seg til det beste for dem alle.

[ana baroma]

Takk for svar:)

Ja, det er fint å ha venner, selv om de bor langt unna (150 mil), som meg. Og denne gutten har hatt sinnemestringskurs og diverse andre tiltak - men det er lite og ingenting som hjelper. Han har prøvd ulike doser, ulike medisiner osv. Det eneste som hjalp sløvet han ned så mye at han mistet seg selv fullstendig. Ikke noen god løsning likevel.

Egentlig tror jeg han hadde hatt godt av et forsterket fosterhjem el.l., med så klare grenser at han tvinges inn i et mønster som fungerer for han. For dette ødelegger jo flere liv! Inkludert han selv:/ Det er en god gutt dette her, han er sjarmerende og har et godt barnetekke for eksempel. Men han er utrolig utfordrende til tider.

Litt fastlåst situasjon, og jeg aner virkelig ikke hva som kan gjøres for å bedre den.

[Trollkatt]

Dette er kanskje et litt naivt svar, men jeg har en kamerat med alvorlig grad av adhd. Han var ikke så sint, men hadde veldig mange andre adferdsproblemer. Han sluttet på medisiner, og ble bedre ved at han endret kosthold radikalt og brukte all fritiden sin på hobbyen, som i hans tilfelle var fotografi. Han fikk utløp for følelsene sine gjennom bildene, og det hjalp veldig.

 

Kostholdet ble strengt ved å kutte ned på sukker, hvete og gluten, og tilsetningsstoffer. Han spiste mye grønnsaker og sunn mat. Dessverre ble han alkoholiker pga adhden, og slet i mange år med å holde symptomene sine i sjakk. Nå er han voksen, blitt pappa og er i et stabilt forhold, og det går veldig bra med ham, selv om han aldri blir kvitt behovet for å rase fra seg. Han tar fremdeles bilder, og reiser fryktelig mye. Ettersom han er så rastløs, hjelper reisingen.

 

Har hørt om andre med adhd som også får det bedre når de finner en hobby eller noe de liker godt å gjøre som de føler at de mestrer. For det er visstnok ett av problemene, ofte, at de vet selv at de ikke mestrer seg selv.

 

Men som sagt - dette er muligens veldig naivt av meg, ettersom gutten du forteller om har så mye sinne og såpass store problemer. Håper uansett det kommer til å gå bra med ham, og at ekteskapet til moren og stefaren holder.

[blond]

Jeg vet heller ikke, men tenker litt om det likevel.

 

Vet moren at det ikke ligger ubearbeidet sorg bak sinnet? Eller noe traumatisk?

 

I tilfelle er det ikke sikkert at det kommer fram i sinnemestringskurs.

[ana baroma]

Det kan nok ligge mye bak alle reaksjoner, det vet man jo ikke. Det jeg vet er at dette tærer på familieliv, og spesielt på henne. Men også på søsken osv. Gutten har få venner, og de han har er han skjelden venner med lenge. Det er mange tings om gjør at han nok får store reaksjoner, noe er noek ADHD, noe er følgene av diagnosen. Skikkelig hjelp er det vanskelig å få - både for den rammede og de pårørende:/

[blond]

Det er vondt å høre og ikke vanskelig å skjønne at det tærer på foreldre og omgivelsene. Det er vondt å stå på sidelinjen og se at andre blir utslitte og maktesløse!

 

ADHD-foreningen har kanskje oversikt over forskning nasjonalt og internasjonalt og vet hva slags tilnærming som er hensiktsmessig? Finnes det et nasjonalt kompetansesenter som kan bidra?

[Fru HottenTott♥♥]

Dette er kanskje et skudd i blinde - iallfall et "forslag".. Er tante til en gutt, slik som du beskriver. Eller han var sånn. Han og forandret kostholdet radokalt - begynte på en slags diett.Og det forandret han veldig. Han sliter fortsatt en god del, men er blitt MYE MYE MYE bedre. Nå klare han å følge med på 90% av det som skjer på skolen, han ha fått nye venner og han smiler om dagen - istedenfor å være sur og vanskelig. Kan jo være en et forsøk å prøve det..

[Gjest trønder25århar1avhver06og08:)]

Hei

Dette hørtes trist ut,

Håper ting ordner seg for gutten.

 

 

[ana baroma]

Aner du hvilken diett? Han har jo prøvd ut en del, blant annet sukker, mel og melkeprodukter. Han har til og med vært hos healer, hehe. Det der er jo en fantastisk forandring! Og klart kost kan ha en del å si...

[Kokkeli nyter våren:)]

Jeg har ikke så mange gode råd å komme med desverre. Har ikke noe erfaring innenfor dette feltet.. Men det sto ett stykke om en familie med adhd og ang kosthold i det nye Foreldre og barn bladet. Det hadde kanskje vært noe og kikket der. Så er det vel slike forening, for de med eller som er i familie med noen med adhd. Pleier jo å være slike iallefal.Og der er det kanskje med noen lignende erfaringer som kan gi gode råd? Dette har kanskje nok vært utprøvd allerede. Men kanskje det er mer å hente andre steder hvis en leter litt??