Jeg er utslitt - og har ingen glede igjen over noe...

[Anonym bruker]

Typisk flink jente - og har vært det i alle år, på jobb, med barna,med mannen, med resten av familien, styrer og ordner hele tiden for at alt skal være på stell, både praktisk og på alle andre måter.

 

Nå er begeret helt tomt. Gråter meg i søvn hver kveld. Og har presset meg selv så hardt opp i et hjørne med å streve så fryktlieg at ingen vil skjønne det om jeg knekker "offentlig".

 

Om du møtte meg ville du tro at jeg hadde et svært så kjekt liv. Men alt er gått helt i svart.

 

Har hatt det slik i perioder før også, men er verdensmester i å ta meg sammen. Nå orker jeg ikke det engang lenger, og folk begynner så smått å lure på hva som er gæærnt med meg.

 

Hva gjør man i en sånn situasjon? Har prøvd å ta det opp med mannen min i ulike sammenhenger, men det er som å snakke til en vegg.

 

Ingen andre jeg vil vise denne siden av meg selv til. Hjelper en psykolog eller noe?

 

Vær snill å hjelp meg om dere har noen råd - er blitt helt rådvill nå...

[Anonym bruker]

Det høres ut som du har møtt veggen ja, og det må du ta på alvor og søke hjelp. Snakk med fastlegen din om henvisning til psykolog. Det hadde sikkert vært fint om du kunne snakke med nærmeste familie eller venninner også. Husk at det er ikke noe å skamme seg for at man blir deprimert. Har du prøvd å være direkte med mannen din? Ikke pakk det inn, men fortell han i klartekst hvordan du har det og at du trenger hjelp. Fastlegen din kan i alle fall i første omgang gi deg sykemelding så du får slappet av, og så får du håpe det ikke er alt for lang ventetid til psykolig.

 

Lykke til! Håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Mannen min er helt blåst når det kommer til å skjønne sånne ting - det er faktisk med på å forverre problemet - at han er så ignorant og bagatelliserer det.

 

Skal i jobb til uka etter et år i permisjon, får se hvordan det går. Må kansje bite i det sure eple og oppsøke hjelp.

 

Men det tabuet rundt å slite psykisk er sterkere enn man tror - om jeg oppsøker hjelp finner nødendigvis folk ut av det. Også har jeg det gående...

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke psykolog er redningen din, men rett og slett en ferie fra mas og strev!!!

Har selv vært så sliten at jeg knakk sammen i hysteri og gråt foran samboeren. Heldigvis tok han tegningen, og bare det at han forsto meg og ville hjelpe mer til, gjorde at jeg fikk ny energi!

Om du går til fastlegen og får en sykemelding, så vil nok det hjelpe i første omgang. Om ikke mannen din hører på deg da, så kanskje du kan ta han med deg til legen din, og la legen forklare ham litt om hvordan det faktisk er å møte veggen, hva som kan skje om du ikke får hjelp osv.?

Man kan faktisk få en mengde med fysiske plager av å være utmattet over lengre tid. Søvnløshet, hodepine, magetrøbbel osv osv.

Det hjelper ofte å høre ting fra en tredjepart.

 

Syns synd på deg, det er så forferdelig å gå på akkord med seg selv.... lykke til!!! Ta vare på deg selv!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar - det betyr så mye akkurat nå!

 

Er nok en del av problemet at siden jeg alltid ordner og fikser alt, så er folk rundt meg ubevistt blitt late og tilbakelente - og nå orker jeg ikke mer.

 

Krangla med mannen min om slikt idag - noe vi ellers aldri gjør! Fryktelig ubehagelig.

 

Har i hele sommer slitt med fortoppelse og diare, med mye smerter. Plutselig skjønner jeg hva det kan være når du nevner det.

 

Lurer på om jeg kanskje skal se om vi kan få en time hos en familieterapeut eller noe, som kan hjelpe oss som familie og individuelt.

 

Herregud, nå sitter jeg og griner igjen, føler meg som er fjolle, men alt er blitt så skakkjørt at det nesten er helt latterlig hva man ikke gjør for å holde på en "ressursterk fasade".

 

Igjen - hjertelig takk for gode svar:-)

[Anonym bruker]

Høres ut som du trenger en skikkelig husmorferie. Du har ikke en hytte eller noe du kan dra til, bare sove sove sove og slappe av i noen dager?

 

Sorry hvis du føler jeg forenkler problemet, mener ikke det. Bare at av og til er søvn og ro vanvittig viktig. For å innhente seg, komme ovenpå. Se hvordan man kan prøve å løse problemet..