Dere som aldri lar babyen gråte...

[Gjest dagdrømmer]

... hvordan klarer dere det? Nå tenker jeg ikke spesielt ved legging da, men generelt? Dette er barn nr to, og selv om det er fire år mellom dem, så er det mange situasjoner hvor jeg ikke bare kan la eldste seile sin egen sjø mens jeg styrter til for å ta babyen. Prøver jo så godt jeg kan å unngå sånne situasjoner, men små barn kan nå ikke timing så godt;P

 

Og når jeg sliter med dette, hvordan er det for de med to (eller tre) tette? Har dere armer nok til å fylle alles behov samtidig?

 

 

[Lille`mor & lillebøll]

Jeg har bare 1 unge og han får gråte han....

Jeg kan ikke ta han på sekundet hver gang han gråter og har heller ikke dårlig samvittighet for at han må gråte litt.

 

Er det noe galt i at de gråter litt?

[Aibell]

Bæretøy gjør ting uendelig mye lettere. Særlig når den minste er veldig liten, Skulle de slå seg samtidig samler jeg de sammen og trøster.

 

På den annen siden, det er jo ikke slik at gråt skal unngås for enhver pris. Poenget er at barn ikke skal takle store følelser (sorg, redsel, sinne osv) alene.Og jeg har i mente at barnet opplever verden mer intenst enn hva jeg gjør, barnet kan reagere med sorg og redsel på ting vi voksne kimser av.

Gråt er en sunn måte å få utløp for følelsene sin på, men ikke alene. Det er kun sammen med en trøstende voksen.

Jeg ser ikke problemet med at barnet sutrer litt, men det skal også anerkjennes ("jeg hører du er frustrert, jeg kommer snart og hjelper deg").

Jeg reagerer meget negativt på å bruke gråt som metode (jfr Ferber), å gråte alene i sengen gjør ikke barnet trygt etter min mening, men barnet har lært at i sovesettingen får det ikke hjelp. Beklager, det var visst vanskelig å snakke om gråt uten å trekke inn soving

 

 

[Gjest dagdrømmer]

Jeg kan ikke tro annet enn at det tåles. Men det høres ut som om mange mener at gråt ved legging fratar unger trygghet og evne til empati, og da må vel det gjelde uansett om ungen sovner eller ikke? Det bare høres så svart-hvitt ut;)

 

 

[Vona]

Klikket meg inn på feil forum, har baby lenger, men måtte bare lese innlegget ditt.

 

Jeg har 2 år mellom mine. Jeg er en sånn som ikke lar babyene mine gråte, men jeg skal love deg at det var umulig da lillesøster var baby og storesøster bare 2!

 

Den lille gråt mye på kveldene (kolikk) og aller helst ville jeg gå rundt og bysse og bære henne, men samtidig hadde jeg en 2-åring som var stuptrøtt og skulle legges! Uff, for ei fæl tid. Kjøpte slynge for å ha minsta på meg når jeg stelte hun eldste før legging, men hyling rett oppi fjeset - samtidig som en skifter bleier/pusser tenner på den andre, det funket bare ikke for meg. Så med dårlig samvittighet og klump i halsen måtte baby bare legges ned så jeg fikk stelt - og kost litt - med storesøster også.

 

Ellers på dagen syntes jeg også det var veldig vanskelig når den lille gråt, samtidig som den eldste trengte meg. Slet mye med dårlig samvittighet overfor begge to.

 

Beundrer de som bare har ett års mellomrom, hvordan går det an å overleve??

[Vona]

....rettelse: Har IKKE baby lengre......... skulle det stå.

[Aibell]

Les Ferbertråden en gang til er du snill

Vi snakker negativt om gråting ALENE! Ikke gråt punktum. Det er jeg som snakker om empatisenteret i hjernen. Dette er POTENSIELLE skader, beklager at jeg ikke var tydlig nok. Forskningen viser at om det er en trøstende trygghetsperson med barnet oppstår det ikke skader overhodet. Igjen INDIKASJONER. Det er Margot Sunderland som står for den nyeste forskningen på dette feltet, om du vil lese hva jeg referer til.

 

*engasjert Calypso*

 

 

[Lille`mor & lillebøll]

Skjønner den.

Men jeg lar aldri min sønn gråte over lengere tid.

Dessuten hører jeg forskjell på gråten.

Han gråter så og si aldri når han skal sove..De gangene han gjør det får han kos,tilbakemelding om at mamma er her og trygghet.

Men jeg er vel litt gammledags på mine 23 år og mener at de har ikke vondt av og sutre/gråte i et par minutter.

tror heller det ikke er bra at de blir tatt med en gang de gråter.

Dersom du står med hendene fulle.

 

eks.

Du står i ganga og skal ta på skoa på førstemann,minsten gråter i lekegrinda/vogna.

berolig minsten om at du er her og skal snart ta h*n.

[Gjest dagdrømmer]

Ja, nå oppstår gjerne disse situasjonene rundt legging hos oss også, så i praksis er sovingen relevant;) Tar gjerne største i dusjen når baby har sovnet, for så å komme ut igjen til illskrikende baby... Det er stressende for meg og babyen, og ødelegger kveldsstunden alene med meg for eldste. Og så er det den evige diskusjonen om det er skadelig for baby, noe som ikke gjør situasjonen mindre stressende, selv om jeg har et ganske avslappet forhold til akkurat det.

Men vi jobber med å finne de beste rutinene;)

 

Men takk for svar, calypso, det var litt mer nyansert enn det kan høres ut til på disse ferber-trådene=)

[2 hjertegull :)]

Calypso07 - Jeg fikk en følelse inne på den andre tråden om at vi var ganske enige, å her må jeg bare kommentere at jeg er veldig enig i det du skriver.

 

Du hadde et veldig godt inlegg her synes jeg..

[Aibell]

Jeg blir en smule intens når det gjelder gråtekurer, sorry

Jeg er faktisk rimelig reflektert og nyansert til vanlig, men den primitive siden kommer så til de grader frem av og til *rødme*

[Lille`mor & lillebøll]

Jeg ser heller ikke greia med ferber for eks.

Og syns synd på dem som må bruke det fordi de har et prob med legging.

Men når det er sagt så er det ikke rart mange tyr til den metoden.

Hs var veldig på barna må bare gråte greia på sist time på h-stasjonen.

Jeg hvet ærligtalt ikke hvordan det er og ha en prob unge om natta.

Det jeg tenkte på i innlegget her var om dagen.

 

 

 

 

[Gjest dagdrømmer]

Var ikke spesielt dine innlegg jeg siktet til altså. Disse trådene blir generelt intense;)

[Aibell]

Jeg går ut i fra at babyen får trøst når du oppdager at den gråter? Kroppskontak og trøst er emosjonellt og kjemisk plaster

Igjen, jeg refererer til Sunderlands forskning.

[Aibell]

Alltid hyggelig å møte på meningsfeller Takk for koselig tilbakemelding, det satte jeg pris på!

[Gjest dagdrømmer]

Den var til calypso.

 

Monstermamma: forrige gang visste vi ingenting om noen metoder, og alle vi snakket med kom med sånne HS-råd som du nevner. Så da ble det til det, da. Men det var ikke gøy, helt grusomt faktisk, og ingen struktur. Så denne gangen ville vi nok prøvd det meste annet, om problemet hadde oppstått.

[Lille`mor & lillebøll]

Mente du meg?

 

Selvsagt får mitt barn all den oppmerksomhet han trenger,kjærlighet,omsrotg og kos.

Men jeg har fremdeles ikke vondt av han vis han sutrer i 2 minutter...

Jeg får hele tiden høre av de eldere..du må la han gråte osv..

Jo,nettop fordi jeg er blauthjerta som bare det ovenfor min sønn.

De første mnd tok jeg han med en gang han klynket

(førstegangsmamma)

Så ble han syk og jeg var ekstra var på han.

Nå er han snart 6 mnd frisk og en blifis som får lov og sutre/grine i max 2 min...

Er aldri mye lengere enn det..

Får vondt inni meg meg en gang...

 

Jeg viste ikke om innlegg om ferber,trodde dette omhandlet dagen/generelt jeg...

[Gjest dagdrømmer]

Det får han=) Som regel vil han bare ha smokk. Eller litt mer pupp;)

[2 hjertegull :)]

Jeg vil tro at grunnen til at de blir så intense er fordi alle vi mammaer sitter inne me så vanvittig sterke meninger om alt som gjelder barna.. Og alle kan jo ikke være enige om alt.. Enkelte ting har man sterkere meninger om, og disse gråtekurene er en ting jeg mener veldig sterkt om.. Jeg var kanskje en av de første til å hisse meg opp på ferber tråden, men gurimalla så provosert jeg ble

 

Vanligvis er ikke jeg heller så hissig, og gjerne litt mer reflektert, men *sukk* alle har vi vel våre svakheter

[Labambie]

Helt enig med Mamma Mia og Calypso.

[Aibell]

Jeg prøver å ikke fremstå som gråtepoliti her, men jeg gjør visst en dårlig jobb. hehe

.

Monstermamm@:

Dagdrømmer fortalte at babyen illskrek av og til når hun ikke var tilgjengelig. Hun utrykte litt bekymring i forhold til det med skader. Men som jeg skrev så fungerer trøst og kroppskontakt som kjemisk plaster så man trenger ikke å bli redd for skader om babyen har måttet gråte litt. Når babyen får trøst og kos oversvømmes hjernen av bl.a endorfiner som fungerer i praksis som et plaster. (bare sånn for å gjenta meg selv til dere sovner av kjedsomhet, hehe)

 

Så neida, jeg mente ikke deg

[Supertea]

Jeg har bare en, blir litt lettere da kan jeg tenke meg. Lar ham aldri gråte rett og slett fordi mammahjertet ikke orker det. Han gråter jo alltid for en grunn, og da må han ha mamman sin. Føler at det er min jobb å finne ut hvorfor han gråter, og fikse det. Jeg fikk jo barn fordi jeg hadde lyst til å bruke tid på ham, ikke bare for å stue ham bort så fort jeg får sjansen.

 

-You don't get to be mom if you can't fix everything just right, som Tommy&Tigern sier det

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Jeg kjenner med igjen i det du skriver HI, er ikke like lett å skulle eks hjelpe en 2 åring på do hvis babyen gråter litt. Hva skal jeg gjøre da? løpe for å trøste han og la 2 åringen tisse i buksen? hehe. den var kanskje litt ekstrem,men det oppstår da 2 åring er sluttet med bleie.

Men det jeg har villet frem til så, tar ikke en baby skade av litt gråt og jeg trøster så fort som mulig.

Det samme skjer jo andre veien også når minsten skulle ammes og 2 åringen stod å gråt fordi hun ville at jeg skulle gjøre noe for henne.En klarer ikke alltid å dele seg i 2.

 

Men så skal det sies at jeg har blitt "velsignet" med veldig rolige og fornøyde babyer som gråter lite.Jeg har selv aldri gjennomført Ferbers. Men har fått det igjen på en trassig og ekstremt selvstendig 2 åring:))

 

Jeg er ufattelig glad i mine barn, som alle andre mødre og skjemmer dem mye bort:)

 

 

 

[MammantilLeah]

Det river i en hvers mor hjerte når barnet ditt skriker, men de har godt av det au, godt å få styrket lungene sine jenta mi gratåer hver kveld når vi legger henne, jeg lar henne grine, går inn og koser på henne, men tar hene ikke opp, folk kan si hva de vil, men barn er utspekulerte.. nå virker det som om grininga om kvelden har gitt seg, deilig

[Nætte;mortil2]

Jeg får jo direkte vondt når babyen gråter, på samme vis som jeg får vondt når eldstemann gråter! Han er tre og gråter veldig sjeldent.. Som førstefødt fikk han jo "privilegiet" at vi var to voksne som kunne bruke alle armer og tid på han, noe som er klin umulig med nr to! Eldstemann driver å slutter med bleien, noe som gjør at man må bevege seg kjapt til tider (han venter til siiiiiiiste sekund før han går på badet, da er det bare å frese ivei inn idt) så lillesøster har flere ganger prompte blitt plassert på matta på gulvet, eller har måttet vente et minutt eller så ekstra. Jeg snakker til henne og forteller at mamma er her, kommer snart..

De har vel ikke direkte vondt av det, å ligge å putre og sutre litt, men er ikke noe kjekt, og jeg tar henne gjerne opp før det kommer så langt.. Har litt trua på at hvis hun kan unngå å måtte hyle for at jeg skal komme, så blir hun tryggere av det...

 

Skjønner jo at jeg må lese ferber tråden her! Ivrig diskusjon oppover i tråden her =)