Gå på do sammen med barna?

[Anonym bruker]

Jeg husker at mamma gikk på do med meg til stede på badet til jeg var ganske stor (hun tisset, bæsjet, byttet o.b. og så videre). Jeg syntes det var ekkelt... Det er da ikke naturlig å ha barna med seg når man går på do??!

[Anonym bruker]

Jeg har knapt vært alene på do siden jeg fikk Litja...Tror jeg ganske sikkert kan gjette på at du ikke har fått barn ennå.

[Anonym bruker]

Hvis Litja er baby kan jeg forstå det, men når barnet blir et par år må det da være greit å gå på do alene??!

[Anonym bruker]

Både moren og faren min gikk på bo mens vi var der syns det er helt naturlig og vi gjør det samme med våre barn.

[Banshee]

Ser ikke problemet med å ta med meg jenta på 21 mnder på do, vil helst ha kontroll på hva hun gjør også når jeg er midlertidig opptatt.

 

Klart det finnes jo en grense, men syns ikke den går ved to år.

[Gjest]

De små barna må man pent ha med seg fordi ellers står de jo og bæljer utenfor og er redde fordi de torr du har forlatt dem. Men jeg er enig i at større barn på 4-5 år + ikke akkurat trenger å være med. Merker at jeg ikke lenger er komfortabel med å gå på do dersom eldstemann på snart 6 år er der og merker han også nå begynner å ville ha privatliv på do. Tror man merker selv hvor den naturlige grensen går. Har ikke noe problem med han på snart 4 eller 1 åringen.

[Anonym bruker]

Går da på do mens ungene er der, men det er nå når de er små. Når de blir litt større har de ingenting der å gjøre mens jeg er der.

 

 

Å bytte Ob med de der, er ganske ekkelt synes jeg. Det ville jeg ikke gjort. (Ikke dersom jeg skiftet bind heller)

 

 

 

 

 

*Mica*

[Anonym bruker]

Man er da vel ikke sammen med barnet sitt 24 timer i døgnet??! 2-3 min. alene mens mamma går på do bør alle barn tåle.

[Anonym bruker]

Hehehe, jeg må til og med be min 14-åring la meg få gå på do i fred;)

 

Jeg har ikke privatliv på do, jeg. Ungene tror de kan snakke med meg om det meste da også Det er helt likt som når jeg sitter i sofaen.... De bryr seg ikke med at det er do jeg sitter på. Vil de noe, så kommer de, da også.

 

Men så har vi det sånn at jeg kan til og med kjefte på dem naken, om jeg må. Skal jeg dusje, og har kledd av meg, og de starter med noe, så kjefter jeg like godt i nettoen, som påkledd;)

[Anonym bruker]

Joda, alle barn bør vel det, men noen barn er mer kreative enn andre, og ikke særlig lurt å la være alene..

[Anonym bruker]

Til anonym 22:53 ja hvorfor ikke:) Lo godt av innlegget ditt:) Har man fått barn gir man opp privatlivet sitt liksom.

 

Til HI, enten har du liten baby eller ikke barn. Går du alene fra en 2åring står han og bæljer utenfor døren, eller han forsvinner og det blir helt stille....

 

Har han av og til sittende på fanget mens jeg tisser, må man trøste så må man trøste:)

[Anonym bruker]

he he og må man tisse, så MÅ man tisse Been there...

[Anonym bruker]

Ha, ha, akkurat som jeg kan velge å ikke ha henne med. Det blir et himla bråk hvis jeg lukker døra. Nei, her er det bare å gjøre som vesla krever;o)

[Anonym bruker]

Skal jeg nekte guttungen og komme på badet da? Bare fordi han er blitt fire liksom?

Er jeg alene med han, er alltid døren til badet oppe, slik at jeg kan ha litt oversikt... tar han ikke med meg inn, men kommer han inn, så kommer han inn.... er det ikke noe han skal der, ber jeg han gå ut da.... men ikke alltid det når igjennom...

Sitter han i badekarret, går jeg og på do, og han kommer lett inn å går på do om jeg dusjer...

Ser ikke problemet, så lenge ikke barnet selv føler det ubehagelig, det er jo da det er på tide å slutte.

 

[Jenta_00_]

hahahaha! Jeg har et suuuuper nært forhold med min mor, og når jeg bodde hjemme gikk jeg marsjerende inn, men når hun bæsje holdt jeg meg utenfor! hehe og hun vandret jo inn og ut enten jeg dusjet/tissa. Men lillesøsteren min derimot er en myyye mer privat person og hyler som en gal om noen går inn og hun ikke har håndkle rundt seg. Tror med mødre/døtre(også i voksen alder) så er det mer åpent og naturlig. Kanskje ikke fedre/døtre, mødre/sønner.

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke barn enda (men venter et nå). og jeg skal LOVE dere at mitt barn tidlig skal lære seg at mamma trenger egen-tid for seg selv når hun er på badet.

 

Dere får det til å høres ut som om dere må stå på pinne for barnet deres heeeeeele tida, at dere må være tilgjengelige og oppoffrende 24 timer i døgnet. Og det er ikkle sunt! Verken for dere eller barnet!

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Hahahahaha, ja der kom den. Kom tilbake hit om to år du lille venn, når du vet hva det vil si å ha barn:) Får du et barn med kolikk og kiss som jeg, skal jeg love deg at du går på do med babyen i armene. Ellers går du ikke for å si det sånn. Eller prøv å gå fra en toåring og en nyfødt, og du hører snart et hjerteskjærende hyl når toåringen tar babyen i nesen:p Eller en villbasse som klatrer opp på det han ser så snart du snur ryggen til. Da tar du de heller med deg:p

 

Ønsker barnet ditt lykke til med deg som mor:p

[Anonym bruker]

hahaha.. jaja, du får det moro, det forstår jeg;)

 

En ting er teori, en annen ting er praksis. Du skal se dine holdninger vil endre seg, når barnet kommer, HI:)

 

Det har lite med å stå på pinne for barna, det har med helt andre ting å gjøre. Som f eks å ha barn, enkelt og greit;) Det hører med til familielivet, dette.

 

Hilsen NN med 14-åringen:)

[Anonym bruker]

Dette er noe av det dummeste jeg har lest. Noen barn er fryktelig aktive, veldig innovative, og en fare for seg selv. Hvis man følger hovedinnleggets logikk og budskap vil resultatet være at de som har barn som er aktive, ikke kan gå på do annet enn år barnet sover. Har man mensen kan man ikke skifte bind eller tampong annet enn morgen og kveld hvis barnet ikke sover på dagen lenger. Man kan jo selvsagt la barnet være alene og dermed komme ut til et rasert hus eller en skadet unge.

 

Voks opp HI. Du har mye igjen å lære før du blir mor.

[Anonym bruker]

Ja dette blir for dumt:p Jeg var akkurat ute og reiste med fly alene med min 2åring. Måtte ha han med inn på do, hva skal jeg ellers gjøre? Må jo bare i tilfelle skifte bind også da. Kan ikke la han stå utenfor fordi jeg har et eller annet dumt prinsipp:p Har han alltid med inn hjemme også, ellers løper han avgårde, det blir helt stille og så et brak, eller noe som detter ned etc. Blir så nervøs av det at man ikke får gjort noe uansett;)

 

 

[Gidder ikke!]

Jeg leste nedover og ventet på det "kloke" svaret fra en "erfaren" mor, HI. Faktisk utrolig komisk når folk med barn i magen er så bastante på hva de skal og ikke skal gjøre.

 

Jeg var sikkert ikke noe bedre selv! Men jeg garanterer deg at du nok vil svelge endel prinsipper, bare vent å se:)

[Sabina og gjengen]

Sønnen min er med meg på do han, og hu lille jeg venter blir nok og med ja. Gutten er straks to år og finner på mye sprell på kort tid om han får det for seg. Dessuten har vi en kattunge som og krever å bli med, så her er det fullt hus når mamma ska på do ja:)

 

Jeg har sitti med ungen på fanget mange ganger, særlig da han var liten og hadde kolikk. Jeg var alenemor frem til han var 18 mnd så det var ikek noe alternativ. Han var også med meg inn i dusjen og satt på armen, han lå på gulvet ved siden av dusjen og nå er han enten med i dusjen eller bader ved siden av dusjen.

Jeg er mamma og som mamma så har man ikke privatliv, men det bryr jeg meg ikke om, jeg har barn og det er mye mer verdt. Etterhvert så vil barna bli store og knapt nok gidde å si hei når de kommer hjem fra skolen for så å stikke ut å møte venner.. Så flytter de ut og man får mindre kontakt. Nei, mine barn får komme til meg når de trenger meg, enten jeg er på do eller dusjer eller andre ting.

 

Gutten min kom til og med etter meg da jeg stod å kastet opp i starten av dette svangerskapet, han var passe herlig der han stod og lagde brekningslyder ved siden av meg

 

[Pappalille]

Jeg har ingen barn fra før, men er "tante" til mange. Har fått en viss idé om hvor _tilstede_ barn er, og også om hvor lite jeg faktisk bryr meg om de er der når jeg går på do.

 

På den annen side sett; det er fint å begynne med prinsipper, jeg har mange, og de kjennes svært så fine ut inni hodet mitt. Jeg er også smertelig klar over at gi det ett år eller to så er nok de aller, aller fleste av disse prinsippene brutt så det virkelig gynger!

 

Men man kan jo ha noen mens man står i startgropa i hvert fall =D! Og hvem vet; kanskje mange av dem fungerer for deg og din familie =)?