8/8/84

[Northernlights]

ble jeg mamma for første gang, bare såvidt 18 år gammel, og knapt tatt i en baby før jeg selv ble mor.

 

Vannet gikk når jeg var helt alene hjemme, klokka 06:15 på morgenen. Jeg forsto hva som hadde skjedd med det samme jeg ser mannen min forsvinne ned bakken med bilen, på vei til jobben 35 minutter unna...."åh,neiiiiiiiiiii!" var mine første ord da jeg forsto hva som foregikk..hehe

 

Hadde ikke rier. Men vannet piplet og rant, og jeg torde ikke gå opp til naboen i etg over, fordi jeg trodde de sov enda. Vi bodde på landet, så det var ingen andre naboer å gå til som jeg kunne få hjelp fra.

 

Så begynte det å gjøre vondt. Riene kom så fort at jeg fikk litt småpanikk av det, siden jeg var helt alene hjemme, uten telefon (var ikke vanlig å ha mobil den gangen ;o) og ikke hadde vi hustelefon,heller.

 

Så hva gjør den vordende unge mor? Jo, hun vasker kopper!!

Husker jeg vasket en kopp eller to, fikk ei ny rie, småløp til senga og pustet meg gjennom. Straks ria var over, vasket jeg et par kopper til, før ei ny rie kom. De var tette tvert...så jeg skjønte at jeg måtte få tak i hjelp.

 

Klokka 07:30 hørte jeg skritt oppe, og bestemte meg for å gå dit, og spørre om å få ringe etter drosje. Hadde ei rie før jeg kom meg ut av huset, og når jeg nådde baksiden av huset, og trappa til husverten, fikk jeg ei ny. Så det var tett i tett...

 

Hun åpnet, og ba meg komme inn. Jeg sa at jeg "tror" vannet har begynt å gå, og at det er noe på gang. Det var 10 dager før termin, og jeg var lita, så hun trodde neppe noe var i gjære, men jeg fikk telefonkatalogen i hendene, for å finne nummeret til taxi.

...og så klarte jeg ikke å huske ALFABETET! Var helt sjokkert over at det var mulig, jeg...å glemme abcdefg......hun måtte bare hjelpe meg, og jeg ringte etter drosjen når hun fikk slått nummeret for meg. Han skulle komme "snart", sa han..

 

Så jeg satte meg i en godstol etter å ha ringt mannen min og sagt fra at han måtte møte meg på sykehuset. Jeg småpratet med nabokona, mens jeg ikke med en mine viste at det var så vondt som det var.

Når jeg reiste meg opp, fosset vannet ut av meg, og jeg lagde en flekk i stolen på tross av sikkert 4 bind..hehe

 

Drosjen kom ikke før klokka var over 8! Han måtte vente på ei dame som hadde vært hos frisøren, sa han (!!) I ettertid har jeg lurt på hvilken frisør som er åpen så tidlig??

 

Jeg stavret meg inn i taxien, og sa at jeg må sitte på en medbragt håndduk, siden vannet hadde gått og det piplet enda.

Når han så hvor elendig forfatning den fødende dama var i, skal jeg si det ble fart i sakene. En tur som vanligvis tar 35 minutter, tok taximannen bare 20 minutter. Mercedesen fløy. Jeg kom meg endelig til føden, og der sto mannen min og tok imot. Han var så nervøs at det var ikke til å tro! Ankom der halv ni.

 

Resten gikk superfort. Klokka 10:15 var min førstefødte ute =o)

Og jeg ble stup forelsket i det første barnet mitt.....og tenkte med det samme at "dette her vil jeg gjøre igjen!"

 

 

Den dagen han ble født fikk jeg et dusin røde roser for aller første gang i mitt liv. Av faren min..hehe

Alle i familien kom på sykehuset for å se han. Jeg var så stolt så stolt, og følte meg så sprek etter fødselen, at jeg kunne ha løpt NY marathon! hehe

Han var 48 cm og 3000 gram, og verdens søteste baby, såklart....han hadde bare noen fjon på hodet, og skrek ikke så stygt som alle andre babyene på fødeavdelingen. Jeg kunne kjenne igjen gråten når de trillet han til meg.

 

Nå er han nesten to meter lang og pappa til ei søt lita jente....

 

Tiden går så altfor fort. Jeg er glad jeg fikk en attpåklatt, for da kan jeg "strekke" ut småbarnstiden som forsvinner så fort, og fremdeles få smånusser og klemmer fra en liten gutt. De eldste vil jo helst ikke klemme og nusse mora si, og de 3 eldste er dessuten langt borte, så det er godt jeg har noen hjemme enda!

 

Det var så travelt mens alt sto på da de eldste var små, men når jeg ser tilbake, så sto tiden nesten stille innimellom. Det er så mange koselige minner. Og mange våkennetter og strev også.

Mye jeg kan sitte å mimre og tenke på når jeg havner på gamlehjemmet.

;o)

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er jeg ikke lenger på lista over de som starter flest tråder ;o)

Så jeg måtte få sagt dette her! ;o) Hipp hurra for storgutten min.

Håper han får en koselig bursdag.

 

 

PS: Tar en dag av gangen her borte ;o)

Noen ganger bare en time..

[Gjest]

*tårer i øynene*

[Mamsen og lillegutt]

Så spennende lesning:)

kjekt at du ville dele med oss.

En kamerat av meg ble født 8/8 -84:)

 

Lykke til videre vennen....

 

(nå fikk jeg lyst på en unge til...hehe)

 

 

[Lovemychild]

For en søt historie

 

Hyggelig å "se" deg igjen, håper alt står bra til med deg

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Det var utrolig koselig lesning=) Håper sønnen din får en koselig bursdag=)

 

Sitter her selv og håper på en 08-08-08 baby da vannet mitt gikk igår, skal til sykehuset om halvannen time=)

[Gjest]

Gratulerer med dagen til sønnen din

 

Takk for klemmen på msn igår også. Stor klem tilbake

[Northernlights]

Takk =o)

Håper du får det bedre fremover. Disse småguttene kan være noen skikkelige røvere og troll...har jo 4 av dem, og selv om bare 2 bor hjemme av guttene, så vet jeg hvor tøfft det er mens det står på.

 

Jeg trøster meg med at vi slipper jentehormonene som kommer i tenårene, vi som har sønner.

;o) Selv om jeg har ei som er midt oppi det nå,da..men hun er forholdsvis enkel. Bare litt skurr når vi begge venter mensen samtidlig!haha

 

Gutter er ville som små, men roer seg ned etterhvert. Som regel.

 

 

[Northernlights]

Mamsen og lillegutt: Kanskje det er han? ;o)

[Shabby Cheap Chic]

Så koselig jeg er oså født i 84 men seinere på året...

[Mamsen og lillegutt]

Nei det er ikke han...hehe....

[ifie]

Åh, for en nydelig historie!

Fikk tåre i øyekroken og kjenner hvor høyt jeg elsker min egen gutt