Gå til innhold

Uff 40 min igjen og jeg merker at jeg ikke vil


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er ca 40 min til bf skal komme å hente sønn vår... og jeg merker at jeg ikke vil! vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke....

 

Som jeg skrev i går så har ikke han hatt sønn sin siden januar. og jeg skjønner jo så godt at sønn vår vil til pappa... har masset om kl siden 10 i dag. og jeg vet jo at han liker pappa og er glad i pappaen sin. Men bf er en komplett ........... (velg det man føler for)

vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke..

 

Men jeg kan ikke nekte han. kan ikke tvinge han eller noe...

Må vel komme meg igjennom helgen og vente på søndag kl 18 i stede! uff og uff....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ingenting er vel bedre enn om de to kan få et godt forhold seg imellom.

HVis sønnen din virkelig vil til ham og gleder seg, er det vel bare å bite i seg motviljen og håpe på at dette skal utvikle seg noe positivt (her ikke lest dine tidligere innlegg, så jeg har jo ingen bakgrunnsinfo, da).

Skrevet

Hvordan gikk det når han kom for å hente?

Skrevet

Hmmm, denne pappan kunnet vært broren til faren min høres det ut som. Men faren min er 30 år eldre. Kjenner meg godt igjen...

 

Foreldrene mine skilte seg da jeg var ca 2 år og pappa skulle ha meg annenhver helg. Men ungkar og spillemann så kunne man aldri stole på det.... Har ikke tallet på hvor mange ganger jeg satt i kjøkkenvinduet med sekken på ryggen og ventet i timesvis på pappan min som enten kom altfor mange timer etter avtalt, eller ikke kom i det hele tatt. Tror ikke det var så lett for mamma hver gang hun hadde en masete 3-4 åring ventende forgjeves på pappan sin.

 

De hadde også sine rettsaker i mine første barneår, noe som resulterte i at pappa mistet samværsretten med meg da jeg var 4 av ulike årsaker. Mamma prøvde i flere år å få til en avtale med besteforeldrene mine i stedet, for å få faste rutiner for min skyld og at jeg fremdeles skulle ha kontakt med farssiden min. Men det opplegget ødela min far igjen...

 

Uansett, pappa har alltid vært pappan min. Selvom jeg bare har sett han en gang i året de siste 25-30 årene. Han er en drittsekk, men jeg er like glad i han for det. om sønnen din vil være med pappa, la han få lov. Mamma nektet meg aldri å være sammen med han, men hun ga meg alltid dårlig samvittighet de få gangene jeg var hos han. Jeg får dårlig samvittighet av den lille kontakten vi har i dag, synd. Men barn senser lett foreldrenes følelser, mamma snakket aldri dritt om pappa til meg. Men jeg visste allikevel at hun hatet de gangene jeg var sammen med han, gjør det fremdeles. Jeg ser det på leppa hennes om jeg sier jeg har vært på besøk hos pappa....

 

Det var et lite innspill til hvordan sønnen din kan ha det oppi alt sammen. Jeg skjønner veldig godt tankene dine og følelsene om bf, men bit i deg så mye du klarer for sønnen din sin skyld. Han har jo fått søsken også... Det har jeg også på papiret....

 

Lykke til, håper det finnes en løsning til sønnen din sitt beste!

Skrevet

Jeg har funnet ut at det beste jeg kan gjøre for sønn min nå er å være glad for hans skyld. Så klart skjønner jeg at han er glad i pappaen sin, hvilket barn er ikke det. Og jeg har ikke snakket stykt om bf foran min sønn eller med min sønn i et annet rom. kommer heller aldri til å gjøre det..

Og jeg har en far som var like dann selv så jeg er vel litt vel overbeskyttenes.. jobber med å skjerpe meg der!

 

Jeg og sønn min (vår) har snakket om pappa og det at han skal til pappa. og han gledet seg veldig. Skjønner jo det godt. Jeg og bf har en hyggelig tone når vi må snakke sammen men ikke noe mer enn det! I dag så vår sønn vår litt vel opptatt til å i det hele tatt legge merke til oss!

 

Jeg har gjort alt hitil kun for min sønn og ingen andre. han er jo så klart først. ikke bf og ikke meg. Det er min sønn som skal ha disse besøkene med sin far ikke jeg. og jeg synes ikke det er mye å forlange at de er regelmessige og til faste tider! Men ikke alltid like lett.

 

Jeg får bite i det sure eple og være glad for min sønn skyld og heller glede meg til han kommer hjem og vi kan begynne hverdagen igjen!

Var ikke noe problem før men nå har han ikke vært der siden januar, er jo så lenge siden

Skrevet

min sønn lurte veldig på hva det var for en lyd som brått kom fra stua. ( ringeklokka) og løp så ut etter et lite sp.mål hvem var det? hoppet på pappaen sin og gav han en klem og holdt på å glemme hade kos til meg! :-( men han kom på det! Var veldig glad og snakket masse med pappaen sin før han løp til bilen og oppdaget at der var lillebror og de andre!

 

Rart og stille her hjemme!

Skrevet

Så bra, sønnen din er heldig som har en mamma som deg. får håpe han får noen fine dager hos pappa og at pappan skjønner hva han går glipp av og går med på faste rutiner....

 

God helg - plutselig er det søndag!

Skrevet

jeg prøver. og det er ikke like lett! men jeg prøver...

 

Håper helgen skal gå fort og at ikke tiden går så sakte som i dag!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...