Nå er jeg lei meg. :(

[ツWonderfull]

Mannen reiste nettopp med ungene. Da skal være borte i helgen. De er snart 4 og 2,5 år gammel, og jeg har aldri vært borte fra dem mer enn 15 timer før.

 

Jeg har tryglet og bedt nærmest om litt tid i fred, eg e så drittlei og sliten av alt. Er gift med en udugelig mann (ja vi skal skilles, venter på time til mekling) og jeg gjør ALT med unger og hus og mat og handling og klesvaske HVEEEER dag. Han gjør ikke noe. Jeg legger dem, står opp med dem, henter/levere i bhg, jeg gjør alt...og jeg er sliten.

 

Så håper nå da, at han får kjenne hvordan det er å ha to barn alene en helg. For i følge han er det ikke slitsomt. Håper de skaper seg vrang...hehe! Neida, håper jo de får det fint, for jeg må jo bli vant til å være uten dem litt når vi skilles.

 

Men er så trist og tomt og rart her nå...Og jeg kommer til å savne dem veldig, selv om jeg også skal koooose meg med litt fri.

 

 

[Gjest]

Kos deg nå når du kan. Det blir jo slik når dere skal skilles, barna skal jo ha sitt samvær med ham også.

[Nit@™]

Du får prøve å bruke tiden godt mens de er borte. Slappe av og kose deg, selv om du sikkert kommer til å savne ungene.

Men det er riktig som du sier, pappan har sikkert godt av litt tid alene med ungene, så han får merke det selv.

Jeg var mye på sykehus i fjor, og da måtte mannen trå til her hjemme. Han fikk en helt annen forståelse av hva det vil si.

Så egentlig burde du reist bort en uke, slik at han fikk ALT, kanskje det hadde åpnet øynene hans.

Trist at dere skal skilles, men av og til er det den beste løsningen for alle parter, ungene også.

Nyt tiden du har nå, og ønsker deg masse lykke til videre!

[ツWonderfull]

Takk for det.

 

Ja, jeg har flere ganger bare hatt igjen å klikke på "bekreft" kanppen på ving på sydenturer...hehe..men ikke hjerte til å reise fra ungene heller da. De er jo sinnsykt knyttet til meg...og faren har liten tålmodighet og blir fort sint...så jeg ville bare ha bekymret meg for om det gikk bra med dem.

 

jaja. Er nok best å skilles ja. I dag er det 4 uker siden jeg endelig tok avgjørelsen, enda ikke angret, blir mer og mer sikker for hver dag at han IKKE er mannen i mitt liv.

 

Meeen. Savner ungene da. Selv om de gjør meg gal noen dager.