Umulig å slitte helt å elske ham (ikke mannen min)

[Anonym bruker]

Jge vet nå at jeg aldri kommer til å slutte med det. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, i snart 15 år.

Men da han for noen år siden sa at han så på oss to som to hovdepersoner i en russisk tragedie, der jeg var den han egentlig skulle hatt men aldri fikk, falt de forsvarsverkene jeg trodde var sterke, totalt sammen.

Vi gjør selvfølgelig ikke noe med det, for han elsker sin kone også, og jeg elsker mannen min, som er verdens beste, og barna våre og familiene er venner. Vi vil ikke ødelegge noen andres liv, og undertrykker det minste bluss av kjærlige følelser for hverandre hvis de skulledukke opp. Så vi er helt platonske og holder alt på venne-nivå, uansett om vi så skulle være helt alene på en øde øy.

 

Men fy søren så vondt det er av og til, når han sitter der og er så skjønn og vidunderlig at det knyter seg i meg, og jeg vet at jeg skal gå i graven uten å være i armene hans igjen.

 

[Anonym bruker]

that`s life!

[Anonym bruker]

Ja, det er vel dessverre det.

Det gjør bare så inni hampen vondt av og til.

Det er ikke greit når man må snike seg til å lukte på ei t-skjorte han glemte på stranda, og kjenne blodet styrte i kroppen når han holder blikket ditt ett sekund for lenge.

 

Det sies jo at sånt går over, men jeg får bare fortsette å spa sand og dekke over og konsentrere meg om adre ting og om de andre jeg er glad i.

[Anonym bruker]

Å nei, det høres veldig trist og fælt ut.

Har aldri opplevd det, så jeg kan ikk trøste helt heller.

[Anonym bruker]

Hjelp meg!

Er det noen som har noen råd?

[Anonym bruker]

..Det var meg, HI, som sa det siste der.

[Anonym bruker]

Huff, jeg er i samme situasjon som deg, nesten. Hva skal til for å få den andre ut av systemet? Vel jeg tenker at det eneste som kan hjelpe meg er å ta avstand. Ikke se, høre, lese eller lukte - desverre.

 

Livet er for kort, men samtidig for langt. Det tenker jeg!

[Anonym bruker]

Å, det var nesten god å høre at flere har det sånn. Det er jo så ensomt, for ingen må vite noe.

Jeg kan ikke holde ham på avstand heller, for han er så god venn av mammen min og familiene er så mye sammen.

 

Eksempel på vond/god situasjon. Vi er på ferie sammen, og småjentene våre vil sove i samme seng. Min jente vil at jeg skal sitte der og lese, hans vil at han skal. Så sitter vi der en sommerkveld mens de andre voksne er ute og tar seg et glass hvitvin. Godjentene ligger i hver sin ende av sengen, jeg sitter på sengekanten og holder min i lille jente hånda. I stolen ved siden av sitter Han og leser en humoristisk barnebok, og tuller og gjør seg til så barna hikster av latter, innimellom titter han på meg for å se om jeg også ler. Og jeg humrer og tørker i smug en tåre, utenfor hører vi de andre snakke, bølgene slår mot stranden og skogen bakenfor suser, og hjertet mitt bare blør og bør for det som aldri kan bli.

 

Skulle nesten ønske man hadde 2 liv, så man kunne prøve ut de valgene man ikke tok i det første.