Gjest Skrevet 8. august 2008 #1 Skrevet 8. august 2008 ...amming som trøst av og til? Jeg har egentlig sluttet med det for VELDIG lenge siden, men nå i det sise har jeg vært nødt til å bryte dette prinsippet et par ganger. Minsten har nemlig begynt å drømme om natten, og våkner helt krakilsk. Han gråter og skriker og holder på, og han gir seg ikke av mangel på oppmerksomhet eller ved trøsting eller noe. Det eneste som til slutt hjelper, etter tre kvarters fortvilelse, er å amme litt. Det er jo selve tryggheten for ham, har jeg skjønt ) Vanligvis får han pupp bare morgen og kveld, og jeg er litt bekymret for at disse unntakene skal få ham til å tro at det bare er å skrike litt og så kommer mor løpende med puppen. Men, jeg klarer ikke å la være å trøste ham heller, når han er helt fortvilet. Og lurer selvsagt hele tiden på om jeg er for mild - eller om jeg kanskje tvert imot er for streng..? Uff. Noen flere som har slike "tvilstilfeller" på ammefronten?
*smula* Skrevet 8. august 2008 #2 Skrevet 8. august 2008 Åja, jeg har nettopp sluttet,men det har vært en lang vei å gå. Kråkebolla er akkurat 1 år og har stort sett våknet på natten for å få pupp. Og det har egentlig ikke vært noe problem, 10 min med amming også sover han igjen. Men i det siste har han begynt å bite og leke med puppen,så da bestemte jeg meg for å slutte helt. Gruer meg til at han kanskje våkner på natten og ikke roer seg, men jeg skal være sterk og klare det. I natt våknet han ikke før kl.6, fikk vann, var tydelig tørst, men sovnet ikke igjen, så det ble morgen kl.halv 7.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå