Barn og hunder - Trenger råd (samme som Småtroll 2-3 år)

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt råd eller synspunkter på dette med hunder og barn. Både fra hundeeiere og andre. Dette ble litt langt, men håper dere gidder å lese.

 

Vi har noen venner med hund. Den er tre år gammel. De har også en datter på to år. Min sønn er snart tre år og elsker hunder. Han blir i ekstase når han ser en hund, men kan være litt tøff mot hundene. Vi har ikke dyr selv og han skjønner ikke at hunden ikke tåler alt mulig. Siden i fjor sommer har det vært et lite tema mellom oss dette med at sønnen vår må være mer forsiktig med bikkja. I fjor sommer sa min venninne til meg at jeg burde "ta sønnen min hardere" når det gjaldt det med hunden. Jeg ble litt provosert og svarte "hva mener du med det? skal jeg slå han?". Vi tullet det bort, men jeg ble veldig lei meg. Hun fortalte meg at bikkja hadde stått bundet utenfor en butikk og hadde bitt en 5 år gammel jente som hadde terget den. Siden da har jeg vært veldig påpasselig med at sønnen min skal være forsiktig med bikkja, men det er ikke hele tiden jeg kan følge med på hva han gjør. Prøver å si det til han, men det går ikke alltid like lett inn. Jeg har en annen venninne som jeg har rådført meg litt med ang dette og hun mener at våre felles venner ikke har god nok kustus på hunden, og at de burde ha hunden inne når vi er ute, eller ha hunden ute når vi er inne.

 

I det siste har vi ikke vært så mye sammen med de med hunden, men vi var der i barnebursdag i dag. Jeg synes at sønnen min har bedret seg i det siste, men plutselig så dytter han bikkja eller lugger litt i pelsen. Det var en hendelse nå i ettermiddag hvor jeg hadde fokus på noe annet, og fikk ikke med meg hva som skjedde annet enn at pappaen i familien skrek til sønnen min. Alle skvatt til, og sønnen min ble skikkelig skremt, begynte å gråte og kom til mamma. Jeg ble helt satt ut, men så ikke situasjonen og ble litt paff. Jeg begynte også å grine for jeg føler at de synes at vi ikke er strenge nok med sønnen vår, og jeg slapper ikke alltid av sammen med dem. Jeg synes at sønnen min har blitt bedre og syntes det var leit at det ble sånt oppstyr. Jeg fikk så høre av pappaen at det hadde vært en hendelse før i sommer hvor hunden hadde forsøkt å bite eller glefset etter en jente på 4 år, så de var redde for at det kom til å skje igjen. Jeg sa gråtkvalt at det kanskje var best om vi dro hjem, evt at de satte hunden ut eller i et annet rom. De gjorde det og det var helt greit, men det ble til at jeg unnskyldte sønnen min.

 

Jeg er selvfølgelig livredd for at hunden skal bite sønnen min og forsøker å passe på så godt jeg kan, men jeg kan ikke fotfølge min sønn på snart 3 år. Mulig jeg ikke er "streng" nok med han, men jeg prøver å oppdra han på den måten jeg synes virker best, og da vet jeg ikke hvordan jeg skal lære han å ikke lugge bikkja annet enn å prøve å forklare han det gang på gang, evt ta tiden til hjelp.

Er det galt av meg å synes at de selv bør sette hunden et annet sted enn der barna leker? Har noen erfaring med barn og hunder som kan fortelle meg hva som er "riktig" her?

[Anonym bruker]

Jeg synes at du bør passe bedre på når du er hos dem...da er det ditt ansvar at din sønn viser hunden respekt, mens det er deres ansvar å ta hånd om hunden og at den viser respekt når de besøker dere.

Jeg synes ikke at du kan fortelle de at de skal sette hunden sin bort inn på et rom når du kommer.

Har selv et stebarn på 2,5 år som er veldig "på" hunden jeg hadde fra før av når min mann flyttet inn, og vi må følge med så og si hele tiden og fortelle gang på gang at hunden må få være i fred når den feks ligger i senga si, spiser mat osv, og at man klapper forsiktig, man river ikke i hårene/ørene/halen osv. Hører ikke barnet må vi snakke hardt til henne. Husk at en hund sitt forsvar er å bite når den som plager ikke tar hintene hunden sender ut, og er ikke vi voksne gode nok til å lære barna det og få de til å vise hunden(og andre dyr) respekt så forsvarer de seg på den eneste måten de vet om... nemlig å bite.

 

hilsen lykkelig hundemor, stemor og mor:-)

[Anonym bruker]

Vi har en stor schäfer hund og setter den ALLTID på et annet rom når vi har besøk av andre med barn. Forventer at andre gjør det samme når vi kommer på besøk. At de lar hunden være tilstede når det er flere barn synes jeg er utrolig rart med tanke på at den alt har bitt et barn og glefset etter et annet. Det er ikke lov å binde hundene sine utenfor butikken og foreldrene til 5 åringen kunne lett kreve den avlivet. Like lett som du kan kreve den avlivet dersom den biter ditt barn.

 

Dersom noen bryter seg inn hos oss og hunden forsvarer huset og seg selv ved å bite vedkommende kan tyven ihht lov kreve hunden avlivet.

 

Dersom man som hundeeier faktisk er glad i sitt dyr og ønsker det best for den så setter man ikke dyret i situasjoner som kan føre til at de blir plaget og er nødt til å forsvare seg.

 

Som småbarnmor vet jeg at det er vanskelig å lære et så lite barn å håntere en hund. Klapp og kos fra min sønn til hunden er ofte veldig ivrige og harde. Hunden vår er fantastisk med vår sønn, men tviler på at dette er noe han aksepterer fra alle barn uten å si i fra. Hvorfor sette hunden og dere i en situasjon som faktisk kan være farlig?

 

Jeg mener du absolutt kan be de ta hunden i et annet rom når du er der. At det faktisk er noe de automatisk bør gjøre. Begrunn det med at det er for hundens beste. Ingen hund tjener på å "sosialiseres" med småbarn.

 

[Anonym bruker]

jeg er egentlig enig med begge de 2 som har svart deg:/

Jeg syns du kan spørre om de kan sette hunden i et annet rom men du kan ikke kreve det. Det du derimot kan gjøre er å la være å besøke dem igjen om de ikke er med på forslaget.

Har schæfer og katt og begger er snille og gode med barn men jeg passer på. MEN, folk vet vi har disse dyrene og jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde stilt meg til å sette de på et annet rom. I en bursdag ja, men om vi skulle gjort det vær gang det kom andre barn ville de fått et ensomt liv. Barn har godt av å omgås dyr, men en ser lett hvem som har dyr selv eller ikke. Det samme gjelder faktsik voksne også. Jeg har en sønn på 20 mnd og må faktisk fotfølge han eller dyrene når alle er inne samtidig. Små barn og dyr skal IKKE være uten oppsyn i det hele tatt, så at du ikke klarer gjøre det den stunden du er på besøk syns jeg er merkelig. Barnet ditt er ditt ansvar, og ikke hundeeierens sitt. Syns også det er litt rart at ikke en 3 åring skjønner at han ikke skal lugge et dyr.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Jeg har tenkt at neste gang vi er hos dem kan sønnen min få hilse på hunden, men at jeg så spør om de kan sette hunden inne på et annet rom eller ta han ut. Jeg skal også lære sønnen min å respektere hunder, og passe på han hele tiden når vi er sammen med hunder, samtidig som jeg kommer til å be dem passe på hunden når den er sammen med sønnen min.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Til mitt "forsvar" har jeg også en baby på 4 mnd som akkurat når dette skjedde våknet opp fra en liten lur. Så jeg så ikke hva som skjedde annet enn at jeg hørte brølet. Sønnen min er 2 år og 9 mnd, så enda ikke 3 år, og jeg merker at han blir eldre for hver måned som går, men at han ikke er helt bra på sånne ting ennå. Jeg tar selvkritikk for at vi ikke har lært han å respektere hunden ennå, men det er lenge siden sist vi var sammen med dem og jeg trodde det var litt bedre. Det var i en bursdag hvor barna satt på gulvet og lekte, mens hunden tasset litt rundt omkring under bord og stoler, og blant barna. Min mann kunne også ha passet på, så jeg kan ikke unnskylde han for det.

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym over deg her. Jeg syns ikke hunden hadde noe i den situasjonen å gjøre da helt ærlig. Om det sitter masse unger på gulvet å leker og hunden beveger seg under bord og stoler vil det nok være vanskelig for eierne å holde full kontroll. Når jeg sa at jeg ikke ville hatt hunden i et annet rom er det fordi den kan det å ligge på plassen sin og det er lettere for alle parter om det å ligge på plass betyr at en både får være i fred og at en skal la den være i fred. Jeg har inntrykk av at barn forstår dette og for hunden er det også en betryggelse.

Hva med å ta sønnen deres med på åpen gård eller gå en tur på biblioteket og låne bøker om dyr? Siden han er så "på" hunden er det jo mulig at han liker være rundt den, men antagelig ikke vet hvordan han skal gå frem.

Har hunden et fast sted den ligger som er hans slik at dere kan lære gutten først og fremst at når hunder er der skal den være i fred? Kanskje lettere for eierne å gå med på å la hunden ligge på plass enn å ta den ut. Om den ikke har det syns jeg det burde innføres da hunden vil trekke seg vekk om den får nok. Har den ingen fristed er det større sjanse for at den sier uten forvarsel.

[Anonym bruker]

Takk for råd!

Han er veldig fascinert av dyr og vi har mange dyrebøker med bilder. Men kanskje vi burde skaffe noen bøker hvor det står skrevet litt mer om dyrene så han lærer mer om dem enn bare hvordan de ser ut og hva de sier... Har vært på åpen gård med han for en del måneder siden, men da har vi alltid passet godt på han. Han er en gutt som inntil nylig bare skulle "løpe, løpe, løpe". Han er bedre nå, og kanskje på tide med en ny tur for å lære han mer om dyrene og respektere dem. Det var lurt!

 

Ja, hunden har en plass, men det er sjelden han ligger der når vi er der. Men det er noe jeg kan snakke med dem om.

 

HI

[mor_til_2_84]

Hei du.

Jeg har en sønn på 2 år, og en huskyblanding. De går veldig godt overens, og hunden min er veldig tålmodig og snill. Men jeg må såklart alltid passe på.

Vil bare legge til en kommentar ang å sette hunden et annet sted. Det kan fungere, men det kommer helt an på måten det blir gjort. Jeg vet om flere som setter hunden sin på et annet rom mens de har besøk, men problemer oppstår når hunden opplever det som straff, og etterhvert forbinder det med å få besøk, med at han må på et rom. Det kan føre til at hunden automatisk blir agressiv når de får besøk.... Min farmor har en lei tendens til å gjøre dette med sin hund, at dersom han blir voldsom, blir han satt bort.. Jeg har bedt henne om å ikke stenge han inn, i frykt for at hunden forbinder min sønn med å bli satt bort..

Hadde dette vært mine venner, ville jeg enten begrenset det til at de fikk komme til meg, eller vært innstilt på å passe på sønnen min 100% så lenge jeg var hos de... Det høres jo ut som hunden kan være uforutsigbar, så da må du enten bare følge med, eller la være å reise dit...

[Anonym bruker]

Takk for innspillet ditt! Det har ikke jeg tenkt på at hunden vil kunne føle det som en straff. Det vil jeg jo ikke...

Får se hva vi gjør neste gang, men akkurat nå drøyer vi det litt.

 

HI

[mor_til_2_84]

Et annet godt tips er at dere kan ha med godbiter til hunden når dere kommer på besøk. La barnet ditt (under oppsyn av deg) gi godbitene til hunden. Dette kan skape tillit mellom hunden og barnet.

Dette er noe vi har brukt masse selv, da vi har en 2 åring og en stor hund. Sønnen min sysn det er stas å gi godt til hunden, og hunden syns det er ats med han lille fyren som alltid har godis i lomma.

I dyrebutikker får du kjøpt godbiter som er små, men veldig smakfulle som hundene syns er kjempe stas.

[Anonym bruker]

Vet du, sånn som jeg leser det lurer jeg på om du kanskje er litt for hårsår på sønnen din sine vegne. Godt mulig at mannen i huset ropte høyere enn strengt nødvendig, men samtidig avverget han kanskje at situasjonen utviklet seg til noe farlig, og forhåpentligvis husker sønnen din en annen gang at det å lugge hunden er noe som ikke godtas. Jeg er helt i mot å rope å skrike til unger, men når det er for å avverge en potensielt FARLIG situasjon så syns jeg det må være lov. I stedet for å ta det som kritikk av din håndtering av situasjonen syns jeg du skal ta det som omsorg for sønnen din. Jeg mener ikke at det er noe galt med måten du oppdrar sønnen din på, men jeg syns det må være lov å regulere virkemidlene litt etter hvor farlig situasjonen er. Hvis noen skrek til gutten min for å stoppe ham i å løpe ut i veien hadde jeg bare vært takknemlig, ikke lei meg for at de fikk ham til å gråte. Skjønner?

 

Og en annen ting: i stedet for å fokusere på at akkurat denne hunden er sånn eller sånn, og om hvorvidt den skal stenges inne, så syns jeg du kan se på den som en anledning til å øve på hvordan man behandler hunder. Det kommer nemlig ikke til å bli den siste hunden gutten din møter, og det er din jobb å lære ham å omgås dyr på en trygg måte. Hvis du er usikker selv på hvordan det er best å omgås hunder kan du jo bare be vennene dine om råd, og så kan de vise både deg og sønnen din hvordan man gjør. Lykke til!

 

Hilsen veterinær

[Idek]

Jeg er hundeeier og mamma.

Biter en av hundene en av barna hardt, slik at det blir skikkelig merker,. er veien kort til veterinæren... Om en av hundene skader et barn eller en voksen, kan det forlanges at hunden avlives, i følge loven.

Hos oss aksepteres ikke at hundene viser aggresivitet ovenfor mat eller leker... vi gjør følgende: fra hunden er valp blir den vennt til at voksne og barna våre er i nærheten og til og med tar i maten til hunden MENS DE SPISER... det aksepteres ikke at valpen knurrer eller opponerer på dette. (valpen blir tatt i nakken og snakket hardt til... om en voksen hund skulle komme til å knurre om en av barna skulle komme for nærme maten deres, blir hardt og bestemt tatt i nakken og RISTET. Hundene våre er nederst på rangstigen hos oss. Hundene får mosjonen sin og kosen sin, de er et familiemedlem. MEN om de skulle skade en av barna,..

Ikke alle barn (ikke voksne heller) er like hunde "vennlige". Da beskytter jeg hundene fra omgivelsene. De får hilse på, så kan de få lov å trekke seg tilbake på et annet rom. Barneselskap er en av anledningene da hundene får lov å trekke seg tilbake i et annet rom.

( hunden vil gjerne "lure seg vekk" på egen hånd også... Barn lærer emapti i 5-6 års alderen. hverken barna eller hunder skal ikke skrikes til, la dyr og barn møtes i ro og fordragelighet.

[Anonym bruker]

La meg først si at jeg aldri setter hunden fra meg utenfor en butikk. Det er en sjanse å ta uansett hvor snill den er til vanlig. Skulle hunden bite noen (noe den kun vil gjøre dersom den føler den ikke har annet valg), vil det alltid være mitt ansvar som eier.

Dersom en hund har bitt et barn, eller voksne for den saks skyld, dette ikke en hund jeg ville hatt sammen med andres barn i lek. Hva i all verden har uansett en hund i et barneselskap å gjøre?

[jiiu]

jeg har en liten hund, som er veldig vant med barn,har to barn under 3 år selv. har aldri biti noen barn eller voksne. hunden er veldig gla i mennesker. likevel føler jeg for å sette hunden i buret sitt når det kommer noen til oss som ikke er hos oss ofte da, som jeg ikke vet hvordan reagerer på hunder, kan faktisk være de er redde. jeg synes at man skal kunne sette vekk hunden litt i respekt for gjestene man får. sier de at jeg gjerne må slippe ut hunden så gjør jeg det. ser jeg da at enten andre barn eller hunden blir stresset, så setter jeg hunden i buret for rett å slett hunden sin del også. hvis en hund biter, så er den faktisk utrygg å da har den det bedre på ett annet rom evt.

[Anonym bruker]

En unge på snart 3 år bør klare å forstå at det er galt å lugge dyr. Jeg skjønner ikke helt hvordan du bærer deg ad siden du ikke får ungen din til å forstå det, han har jo en god del språk allerede når han er så gammel. Snillisme har sin pris, og jeg er sikker på at hvis du sier ordentlig i fra så vil han for fremtiden la være å lugge andres hunder.

 

Herregud så mye syt. Jeg ser for mitt indre hvordan du er som mor.... Stakkars gullet ditt må jo ikke snakkes høyt til eller få kjeft, huff og huff

[Anonym bruker]

Hei. Så lenge som at hunden har bitt og glefset etter noen er det grunn til å avlive den eller at den får en annen plass å bo. Hvis foreldrene til den jenta på 5 år hadde meldt ifra om den episoden og hadde sagt at den skulle avlives, så hadde de ikke hatt noe valg. Skjønner ikke helt de som har hunden eller jeg da. For det kan bli et utrolig til rabalder hvis hunden gjør noe med noen, i verste fall bite ihjel et barn. De kan få det på samvittigheten + at det kan bli rettsaker med erstatningskrav osv. Pass på sier jeg deg bare, man skal ikke stole 100 % på noe dyr.

[muimiudo]

For det første, så synes jeg at dine venner burde ha tatt tak i det når hunden deres har glefset etter et barn. Men så kan det godt være at dette er noe de sier for å få deg til å ta saken på alvor.

For det er nemlig slik at hunden- selv om det "BARE" en hund, er i sitt hjem- og du og ditt barn er gjester. Og selv om det er godt folkeskikk å vike litt i sine rettigheter for å gjøre det ekstra hyggfelig for gjesten, så har du ingen grunn eller rett til å be dine venner om å ta bort hunden. Det er hundens hjem, og det er ikke logisk ellr rettferdig at den skal tas bort (og det kan godt hende at hunden oppfatter det som straff), bare fordi du ikke vil snakke til barnet ditt ordentlig.

 

Hunden får kjeft hvis den er røff mot eller glefser etter et barn- og barn skal også få kjeft når de gjør noe de vet er ubehagelig for hunden.

Det handler ikke lenger om at barnet ikke "vet nok", men at det overser hundens ubehag fordi det vil kose akkurat så hard som det gjør.

 

Når en hund glefser- så kan det begrepet innbefatte mye forskjellig. Det finnes glefsing som er rettet mot å bite- og så er det den demonstrative glefsingen som viser at "det du gjør er vondt"- og den "foregår" i lufta. Hunden min glefser etter fingrene mine når jeg napper henne, og blir irettesatt for det- men det er kun et tegn på ubehag, ikke agresjon.

Hunden har like mye lov og rett til å knurre, liksom-glefse og flekke tenner som barn har til å gråte og skrike- de viser med dette at det man gjør, er ubehagelig, og at hunden har det vondt. Det er å si ifra.

 

Det viktige her er å se forskjell på agresjon og selvforsvar. Hvis en unge står og terger hunden min fysisk (drar i halen, ørene, påføler smerte eller ubehag), så er hunden min faktisk velkommen til å glefse etter overnevnte. Foreldre har ansvaret for å passe på barnet sitt, og også ansvaret for å lære det rett og galt. Når et barn plager et dyr som ikke oppfordrer til det, så er det selvforskyldt å bli bitt.

Hvis et annet barn drar til ungen din etter å ha blitt slått- forsvarer du barnet ditt da og? Det begynte jo først!

Jeg hadde dog tatt hunden eller barnet opp på fanget- kommer an på hvem som passer best til det størrelsesmessig.

 

Dyr som angriper uten forvarsel skal og bør avlives, men folk børe lære seg de forskjellige atferdsmønstrene hos hund og katt, blant annet forskjellen på si ifra- glefs, glefs og bitt. Og mange bør innse at dyret har rett til å si ifra når det ikke får sluppet unna- en hund som blirforfulgt av en masete 2,5åring har jo ikke annet valg enn å si ifra!

 

Be mannen din om å følge med han også, gi hunden godbiter fra barnets hånd, og kjeft litt ordentlig på unden din neste gang den gjør noe vondt på et levende vesen- uansett hvem det er. Noen ganger så er det greit å overdrive litt- noen ganger, når det virkelig er verdt det.

Det er mange barn som driver med dyreplageri fordi foreldrene deres har vært litt for milde i oppdragelsen og når det gjaldt å lære dem empati.Jeg regner med at du ikke vil at barnet ditt skal bli en av de.

[Anonym bruker]

Hei, jeg er også mamma og hundeeier. Vi hadde en liknende situasjon med et vennepar med barn for en tid tilbake. Der fikk jeg mor og barn til å sette seg ned med hunden i et eget rom og hun fikk forklart barnet hvordan man skal behandle hunden. De hadde også med seg godbiter. De brukte nesten en time sammen med hunden i fred og ro, og etter det har det ikke vært noe problem. Hvis han glemmer seg, så sier han bare; oj, glemte jeg, unnskyld hunden! ( også 3 år)

[Anonym bruker]

Jeg syns det personlig virker som du vil svartmale disse som eier hunden, så skjønner ikke hvorfor du vil være sammen med de???

 

For det andre, huset er hjemmet til hunden også, og gutten din er 3 år!!! han må jo lære seg å respektere dyr som andre barn. Vi har 3 små barn og hund, de vet de aldri får plage han når han er på plassen sin og heller ikke når han spiser. Dermed har han sin fri sone. Slik de har rommene sine. Han får ikke gå dit. Vi har katt også, og ungene har lært å respektere dyr fra de er rundt året. Så en 3 åring må da kunne forstå det. Får han lov å være stygg med andre barn uten at du sier noe eller ber foreldrene ta ungen bort og kanskje sette det på et rom???

 

Mye syt, ta tak i problemet heller og sett deg ned med gutten din og kos med hunden, hunden kommer til å føle seg mye tryggere med en voksen i nærheten, slik du forklarer det så har hunden møtt "drittunger" før som har plaget den, mens den har stått fast. En hund har bare en måte å forsvare seg og det er munnen. Å glefse er jo kjempe bra å gjøre i stedet for å bite, de fleste blir jo skremt av det.

 

Tror de har mere greie på hund enn deg, og jeg føler på meg at du er redd hunder selv. Ikke før dette over på gutten din lær han heller å respektere de rundt seg.

[Anonym bruker]

hvis en familie med barn har hund å den hunden har biti et barn da er det noe alvorlig galt med oppdragelsen på den hunden ...alle skal vise respekt for dyr men om en hund biter et barn burde den avlives...de burde respekter dere som ikke har hund selv å sette den ibånd å du burde snakke ganske alvorlig å strengt med sønnen din ang dette med respekt for dyr,en dag løper han bort til en hund som er agressiv med dårlig oppdragelse å da er det gjort:)sønnen min måtte pent lære seg dette da vi fikk hund,,,,s

[wenche K. A.]

Hei

Jeg har en hund på 8 år og ei datter på 1 år. Og jeg har en vakthund som knurrer til dattra mi når hun nærmer seg. Jeg kunna ALDRI har hatt min hund i samme hus med mange folk, fordi min hund blir utrygg og det kunne jo hende han ville bite. Jeg har også hatt en hund som tålte masse folk og kosa seg i selskap. Hunder er forskjellige dem å.

En hund som står fast i band utenfor en butikk, det er ikke lov lenger det. En hund kan føle seg trua når den står fast i band og ikke klarer å slippe unna "truende" situasjoner.

Jeg skjønner godt at du er nervøs i dette hundeselskapet. Jeg ville aldri utsatt min hund for det som denne venninnens hund blir utsatt for. Det virker på meg som om hunden ikke føler seg trygg, og da er det vel best at den får være på et eget rom hvor den føler trygghet??? Mener jeg. Men det er ikke lett å si ifra, for det blir jo kritikk da vettu. Jeg hadde ikke besøkt dem )))

 

[Jordbæret <3]

Jeg er enig med Wenche K A. Hunden føler seg ikke trygg, og det er menneskenes oppgave å gjøre den trygg. Jeg ville ikke latt mitt barn holde på med den hunden i det hele tatt.

 

Jeg har hatt store hunder hele tia når jeg har hatt småbarn, og har nå en rottweiler på sju år. Hun elsker unger og de må gjerne henge i halen hennes, det er topp for da får hun oppmerksomhet. Men jeg pleier aldri å ha hunden inne når det er mange barn til stede, det blir fort en kaotisk situasjon, spesielt innendørs.

 

Jeg har hatt hund i snart tretti år, og aldri har det hendt at de bitt noen. Men jeg har alltid vært påpasselig med å lese hundens kroppspråk og tatt den ut av situasjoner der den ikke var trygg. Det må disse folkene gjøre for sin hund også. Om du ikke ønsker å si fra, trenger du vel ikke være sammen med dem. Jeg ville ikke utsatt verken hunden eller barnet mitt for flere "sosiale" sammenkomster.

[Anonym bruker]

Fabelaktig godt sagt muimiudo! Er hjertens enig med deg

[Gjest]

Selvfølgelig kan og må du fotfølge ungen på tre år. Er du for lat til det burde du ikke hatt barn.