fødsel

[prøver..har to gull fra før :)]

uff,som jeg begynner å gru mej til fødsel nå=(har 3 uker ihjenn ..noen i samme situasjon?

[1,2 og snart 3små]

hadde slike tanker en stund jeg også...men nå tenker jeg at d er bare en overgang....tenk når smertene er åver:0) gleder meg til å få den lille i armene og til å få kroppen for meg selv.....men kommer til å savne gravidmagen litt da:0)

[prøver..har to gull fra før :)]

man må jo berre gjennom de ..jeg er andre gangs da,de endte i hastesnitt sist gang ..håper jeh slipper de denne gangen=)..jo,de blir rart når magen er borte:0..men blir jo litt godt også=)

[WickedBaby]

Jeg hadde katastrofesnitt sist, og ikke noen fin opplevelse. Og jeg kjenner at jeg bekymrer meg mer og mer for om det blir det samme om igjen. Men har hatt en samtale med de på sykehuset og er i alle fall litt mer beroliget...

[chrissi]

Jeg har 9 dager igjen, og har også begynt å grue meg skikkelig nå. Hadde en veldig tøff fødsel for snart 5 år siden, som jeg fortsatt har friskt i minne. Men jeg føder heldigvis veldig fort, så da er det bare en liten stund med smerter, også er det jo over. Og følelsen man får når babyen er ute, gjør jo virkelig at det er verdt det!! Så jeg prøver å heller tenke på det! Og det hjelper litt.

[Gjest]

d går så veldig opp å ned hos meg..en dag vil jeg bare ha d overstått..mens andre dager så gruer jeg meg veldig..kjenner nå når jeg har vonde kynnere ,så tenker jeg,,å dette er egentlig bare pyserier..jeg vet jo de blir dobbelt så vonde å vel så d..å den der må jeg bruke ennå noen uker til å forberede meg på kjenner jeg..

 

å når jeg tenker på pressriene så blir jeg helt kvalm..kan kjenne igjen den sprengefølelsen når hodet står i åpningen..

MEN d varer så lite..at jeg prøver å skyve vekk de tankene når de kommer ..for d er ikke vits å kaste bort energi på å grue seg..for en vet aldri hvordan en fødsel blir..:)den kommer om vi vil eller ikke..så da velger jeg å heller skyve d mest mulig vekk;)

[L@boline]

For meg så overskygger gleden ved å snart være ferdig med graviditeten enhver redsel for å føde. Jeg synes noen timers smertehelvete er lite mot 9 mnd med langsom pining :-) Dessuten er det så spesielt når babyen endelig er ute, så det gjør det også verdt jobben. Men jeg hadde en fin fødselsopplevelse sist til tross for smertene, så da er det lettere å ikke grue seg. Skjønner jo at de som har hatt en tøff fødsel føler det annerledes. Men synes synd på de som går å gruer seg, for det gjør jo den siste tiden enda vanskeligere. Det blir sikkert et like stort sjokk som sist når de intense smertene endelig melder seg, og jeg ikke har noen angreknapp, men da har jeg i alle fall ikke brukt engergi på å grue meg på forhånd :-)

[nr.4 i oktober]

Ja jeg gruer meg til fødsel! Dvs jeg gruer meg til smertene. Det har jeg gjort hver gang (enda jeg nå kanskje burde vært dreven, hehehe.)

Det er helt naturlig å grue seg. Men jeg GLEDER meg samtidig enormt til å bare bli ferdig! Og til å ha babyen hos meg og bare kose meg. Og jeg husker fra de forrige fødslene at når det vel er virkelig i gang og man ligger der, da får man jo helt superadrenalin på å bare få ungen UT. Og når det gjør som vondest, da er jo fødselen straks over.. Husker jeg greide å tenke dette under forrige fødsel "nå er det snart over" For hver ri nærmet jeg meg, og det var en god tanke midt oppi det som gjorde vondt.