Noen som har "brutt" med foreldrene sine her?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer å gjøre det.

[Anonym bruker]

Jeg unnlot å ta kontakt en lang periode mens jeg jobbet med meg selv hos psykolog. Bare tanken på foreldrene mine ga meg angst i mange uker. Å holde avstand var helt nødvendig for at jeg skulle få et bedre liv.

 

Etter barna kom har det gradvis blitt bedre. I dag går det temmelig bra selv om vi har kontakt.

[Anonym bruker]

I'll bite hvorfor vurderer du å bryte med foreldrene dine?

[Anonym bruker]

Jeg har brutt helt med faren min.

Mange grunner til det, men litt sårt er det selv om det er det riktige.

Håper selfølgelig at ting kan bedre seg med tiden, men tviler på det.

Det har egentlig ikke vært noe prblem for meg, vi har aldri hatt ett spesielt tett forhold, og nå bor han på en annen kant av landet.

 

Hvorfor vil du bryte med foreldrene dine?

[Gjest Nordavind fra sør]

Hadde gjort det for lenge siden hadde det ikke vært for barna mine. De fortjener og ha bestemor i livet sitt. Selv om min mor virker lite til ikke intrs. i å ha kontakt med dem, så har de hvertfall muligheten. Jeg skulle ønske jeg kunne kuttet henne helt ut, fordi det sårer meg så veldig og ha en mor som hele tiden bryter meg ned og skuffer meg. Bare for å skåne meg selv liksom. Huff...vanskeligere det når man har barn...Da kan jeg liksom ikke bare tenke på mine egne følelser og ønsker.

[Anonym bruker]

Laaang historie...

Faren min baktaler meg til min bror,juger også. Han prøver å sette oss opp mot hverandre.

Moren min forskjellsbehandler meg og broren min,på en veldig sårende måte. Hun juger en del ovenfor faren min,som er fysisk syk.

Ingen tar intiativ til å passe barna,barna får ikke sove over der.

 

og masse masse mer

[Anonym bruker]

Har ikke tatt kontakt med min far på lenge. Det har vært enveiskjørt siden barndommen, så jeg skal ikke bli den som tar kontakt igjen. Ser nå hvor lite jeg og barnebarna hans betyr.

[Anonym bruker]

Samboeren min har ikke hatt kontakt med faren sin siden jul. Grunnen er at faren er rusmisbruker og har psykiske problemer han nekter å få behandling for. Faren krever at resten av familien skal stille opp når han trenger penger, ringer midt på natta, manipulerer og dikterer, så samboeren min orker ikke mer før faren tar imot hjelp. Det er vondt for ham, og resten av familien kritiserer ham for det siden de ikke ser alvoret i oppførselen til faren.

 

Noen ganger må man bare kutte kontakten for en stund selv om det kanskje er veldig nær familie det gjelder. Man kan ikke finne seg i alt mulig heller, men må setter grenser i sitt eget liv.