Piruett Skrevet 6. august 2008 #1 Skrevet 6. august 2008 Jeg føler han er mere til bry og frustrasjon i livet mitt, enn han tilfører. Jeg rydder rotet etter han, gjør så og si alt som dkal fikses og ordnes for datteren vår på 1,5 år. Vi snakker ikke sammen lenger, og skjer det, ender det i krangel... Nå har vi ferie for tredje uke sammen, og jeg kan ikke vente på å få neste uke ALENE hjemme uten han... Det er vel ikke slik det skal være??? Føler meg ulykkelig sammen med han, og orker ikke snakke med venner om dette.... Vet ikke hva jeg skal gjøre... Forholdet har ikke vært bra siden før lille gullet vårt ble født...
~sjiraff~ Skrevet 6. august 2008 #2 Skrevet 6. august 2008 Dette må dere ta tak i! Alle forhold har ups and downs, men så ille burde det ikke være over så lang tid. Småbarns tiden er krevende og dermed så utrolig viktig at man snakker sammen om hva man forventer av hverandre. Snakk snakk snakk!! (Og minn deg selv på hvorfor du ble forelsket i akkurat ham!)
Piruett Skrevet 6. august 2008 Forfatter #3 Skrevet 6. august 2008 Har tenkt litt på hvorfor jeg ble forelsket i han faktisk.. Men mye av det spom sjarmerte i starten, er det som irriterer meg i dag... Føles bare håpløst, og utmattende å leve slik. Han er ikke slem, men jeg er bare ulykkelig....Huff... Dessuten blir han alltid så sur når vi begynner å snakke om hva som plager forholdet. Det er JEG som bare går rundt og er sur... Men det er jo fordi jeg har det så kjipt..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå