Jeg vil være hjemme!

[Anonym bruker]

Har ikke fått barn for å være borte fra henne 8 timer daglig.....

Så jeg lurer: er det noen der ute som tenker som meg,som får det til og klarer seg økonomisk selvom dere ikke jobber?

 

Blir glad for tips og erfaringer!

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg for å være hjemme to dager i uka.. Det får vi bare få til økonomisk. Heldig å har ei bestemor som skal passe henne tre dager i uka også, så vi får jo kontantstøtta da...

[Iben guttemamma <3]

Jeg tenkte akkurat som deg da jeg fikk første gutten min. Jeg sa opp jobben min ( men leier leilighet og har ikke store lån, bare bil lån) og ble hjemme Han begynte i barnehagen i dag faktisk, skal gå 3 dager i uken..

 

Jeg er nå hjemme med lillebror på 6 mnd, og håper å være hjemme iallefall 1,5 år. Studerer samtidig via NKI. (perm nå) Vi klarer oss fint :-) Men så har vi ikke vært på syden ferie og slike dyre ting, men det vil vi ikke heller så.

 

Lykke til, håper du finner ut av det :-)

 

[Anonym bruker]

Takk, godt å vite det ikke bare er oss... Alle jeg snakker med synes det er verdens største selvfølge at noen andre skal passe ungene for oss mandag-fredag, slik at vi (er så heldige at vi..?) kan gå på jobb. Vel, vi har ikke lyst til å gjøre det slik. Vi vil så gjerne ha mer tid med ungene enn akkurat det. Nå har vi heldigvis ikke så mye igjen på huslånet, så det går helt fint. En hjemme, en på jobb, og det er ingen selvfølge at det er mor som er hjemmearbeidende heller

 

Vi har det flott, og det passer helt fint for oss, men som du sier - vi har ikke fått barna for å være borte fra dem 8 timer (pluss kjøring) daglig.

[Anonym bruker]

Jeg (anonym over) er ikke HI altså, syntes selv det så slik ut når jeg leste innlegget mitt...

[Anonym bruker]

Til Noa lille + gravid med nr 2:

 

Så flott at dere klarer dere

Men dere lever da på din manns inntekt og kontantstøtte, eller?

[Anonym bruker]

Jeg er så heldig at jeg har tvillinger, så med dobbel kontantstøtte gikk det greit for meg å være hjemme med de ett år ekstra. Når jeg begynte å jobbe igjen, var det bare 50 %, så jeg fikk tid til å kose meg hjemme sammen med de. Får sikkert ikke mulighet til det neste gang.... :-(

[Anonym bruker]

Jeg var dagmamma for å få være hjemme med barna mine. Fungerte fint, men du må selvsagt være glad i barn for å jobbe med barn.

[malingus]

"Jeg fikk ikke barn for å være borte fra dem 8 timer daglig"

 

Nei du, det er nok ingen som får barn for å være borte fra dem!

Min jente er nå 9 mnd o jeg er utrolig gla for at min permisjon er over nå, for jeg passer ikke til å gå hjemme. Det sliter på min psykiske helse. Er bedre for jenta mi at mamman hennes har det bra psykisk og heller da ser henne mindre, enn å måtte holde ut med en utslitt og deprimert mamma!

Syns bare det var en så utrolig arrogant måte å skrive det på!

[Dunder]

Må underskrive Malingus litt.

Det blir som om jeg skulle si: "Jeg ble ikke uttdelt en hjerne for å være hjemme å skifte bleier"..

 

Det handler om å ha litt mer respekt for hverandres valg.

 

Ellers vil jeg si at det er flott hvis ma klarer å finne øsninger so passer hver familie. jeg synes ikke det er noe rart at noen ønsker å gå hjeme.

[blirjegsnartmamma]

Jeg håper at vi får mulighet til at jeg kan gå hjemme, om ikke annet så deltid..

Begynt å tenke på det allerede nå, når vi sparer penger - eller heller når vi bruker av de oppsparte - at det kanskje kan stå igjen noe til evt lengre permisjon.. Når/hvis det kommer et barn

[Solbollatilmamma]

Nå er det ingen her som sier at "Man får ikke barn for å være borte fra dem 8 timer daglig", men at _jeg_ ikke fikk barn for å være borte fra dem er faktisk en ærlig sak. Min hjerne trives forøvrig svært godt hjemme med ungene, og tar det ikke så fryktlig tungt at du ikke vil bruke hjernen din på bleieskift hjemme.

 

Er det noen i denne tråden som gir uttrykk for at de synes alle burde være hjemme med barna utover permisjonen? - Jeg fikk ikke barn for å sette dem bort til barnehage eller dagmamma, heldigvis har vi en økonomi som tilsier at en av oss kan være hjemme. Men at jeg sier det slik er ikke synonymt med at jeg respekterer andres valg?

[Solbollatilmamma]

...med at jeg IKKE respekterer andres valg?

[MathildeC]

Hm, jeg oppfattet ikke hovedinnlegget som arrogant jeg! Bare at HI personlig ikke ville være borte fra barna sine hele dagen. Men nå skal snuppa mi begynne i barnehage om under en måned (da blir hun 13.5 mnd) og jeg gruer meg, så skjønner HI ekstra godt..

Jeg kjenner ingen som er hjemme på heltid, men det går nok fint an. Du vet sikkert at du mister masse når det gjelder inntekt, pensjonspoeng, sykepenger etc, men går ut fra at du tar dette med i betraktningen. Hvis jeg var deg, ville jeg nok jobbet LITT i hvert fall, for å ha en fot inne i markedet, men dette er jo opp til hver enkelt. Hva med å jobbe to dager i uken? Kan godt hende barnet ditt synes det er kjekt med barnehage, spesielt når det ikke er fem dager på åtte timer hver..

Jeg skal ha fri en dag i uka når jeg begynner, men regner med dette kun blir for en liten periode, da jeg søker nye jobber nå og regner med jeg ikke skal jobbe deltid i en ny jobb.

[Gjest Sauen og dingsen]

Det lar seg alltids ordne=)

Om du ikke har barnehage får du kontantstøtte på 3300 i måneden, pluss barnetrygd på ca 1000.

I mange yrker skriker de etter arbeidskraft kveld og helg. Du kan f.eks jobbe som sovende nattevakt. Da sover du jo bare borte, og får betalt for det. Og da sover jo uansett ungene.

 

Vi har gjort det sånn at jeg jobber helg og kveld, når mannen er hjemme med barnet vårt. og så er jeg hjemme på dagtid de fleste dager. Man får i mange yrker ganske mye tillegg på kveld og helg, slik at man jobber færre timer for mer penger. Ergo, god økonomi, mer tid med barna og barnet er alltid med en av foreldrene. Nå blir vi studenter til høsten, men kommer til å prøve å ha kortere dager, og studere når småen er lagt. Samtidig er svigermor barnevakt, slik at vi slipper å sende ungen til en dagmamma vi ikke kjenner.

 

Hvis du lurer på å ta mer utdannelse, er jo dette en ypperlig tid.

Husker ikke helt hvor gamle barnet/barna dine er, men hvis de sover litt på dagtid kan du jo studere da, og på kvelden når de er lagt. Da kan du f.eks ta kurs over nett/brev, og mange av disse støttes av lånekassen. Kanskje en god grunn til å få den utdannelsen du ønsker, evt ta tilleggsutdannelse innen det du er for å få bedre kompetanse i yrket ditt? Lykke til=)

[Iben guttemamma <3]

Vi lever på min samboers inntekt, halv kontantstøtte ( største 60% i barnehage fra i går av) og 50 % stipend pga jeg er deltidsstudent va NKI. Fungerer kjempe fint

 

Yppelig tid for å ta opp fag eller utdannelse.... :-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skrev innlegget,og takker for alle som forsto meg!

Skrev ikke dette med noe som helst arrogant tone,det jeg ville få frem er at jeg helst vil være hjemme med mitt barn og ikke la andre ta seg av henne 8 timer daglig.Jeg vil selv ta vare på mitt barn som jeg har satt til verden.

 

Jeg respekterer andres valg,men lufta dette her siden det er sånn jeg vil ha det i noen år.

[blond]

Det er ikke noe problem å klare seg økonomisk på bare en inntekt! Det er et spørsmål om hvilke krav dere stiller til konfort, bosted osv.

 

Begynn med å føre regnskap og skriv budsjett så får dere oversikt over økonomien deres. Deretter skjærer dere bort alt unødvendig dere kjøper, unødvendige abonnementer osv. Prøv å leve på det minimale en viss prøveperiode så merker dere om det er noe dere kan gjøre over tid.

 

Før du sier opp en jobb bør du ta permisjon uten lønn. Det kan du gjøre i inntil 2 år etter foreldrepermisjonen.

 

Det som er veldig viktig å være klar over er at hvis du blir langvarig syk så har du ingen rettigheter i følge trygdeetaten. Da tenker jeg på rehabiliteringspenger. Det kan være en STOR ulempe hvis du blir kronisk syk, f.eks.

 

Du bør også vite at du ikke vil føle deg underlegen din mann fordi du ikke får din egen inntekt. Og dere bør snakke om den økonomiske siden av det i forhold til at du skal ha dine egne penger slik at du ikke må spørre han hver gang du vil kjøpe deg noe.