Hvor åpne har dere valgt å være.....

[Silje & prinsen<3]

Ang prosessen?

Sjøl valgte vi å fortelle alt forgje forsøk...

Denne gang tror eg ikke vi forteller når eg skal sette inn egg...

Vil ikkje ha for stort "press" på meg, så føler eg alle har så store forventninger........

[tuttelura]

Hei!

Jeg begynner på sprøyter i morgen og har planlagt uttak/innsett uke 34. Har valgt å være helt åpen om dette, og hadde egentlig planlagt å holde igjen litt når det gjelder uttak/innsett, men er avhengig av å følge opp diverse oppgaver på jobb, så det har blitt til at jeg har sagt at jeg ikke vet hvor mye jeg vil være tilstede fremover og at uke 34 er en uke jeg mest sannsynlig ikke er noe særlig på jobb. Jeg har også sagt at jeg har den innstillingen at det sikkert ikke lykkes første gang slik at jeg ihvertfall ikke er den som skrur forhåpningene opp både for oss selv og andre.

 

Klart det kommer til å bli tøft hvis det ikke lykkes, men da skjønner jo alle hvorfor man er lei seg og evt fraværende på jobb:-)

 

Masse lykke til!!!!!!!

[Fire?]

Vi har valgt å ikke fortelle noe.

Først og fremst fordi jeg har en jobb hvor jeg ikke vil fremstå som "potensiell gravid" - og fordi jeg ikke er den type person som ikke vil ha den oppmerksomheten rundt meg når det gjelder forsøk - resultat og slikt.

 

Vi er i gang med søskenforsøk, og vi informerte ikke sist gang heller - det fungerte veldig bra for oss.

 

[Molla-67]

Vi har en gutt etter første IVF og hadde deretter en MA ved fryseforsøk og en ny MA ved andre IVF. Vi skal nå i gang igjen med fryseforsøk ved neste mens.

 

Vi har valgt å være åpne om det... MEN... mens jeg gikk på medisiner første gangen valgte vi å ikke si noe. Dvs jeg fortalte til noen veldig gode venninner... sendte mail og fortalte at nå var vi i gang men at jeg ikke ville snakke særlig om det. Dette var vel for å forberede meg litt i tilfelle det ikke gikk bra og ga beskjed om at hvis det gikk galt fikk de komme og dra meg opp av kjelleren... :-)))

 

Da forsøket var over og en positiv graviditet var bekreftet ventet vi til vi var 2 måneder på vei før vi fortalte det til familien... da sa vi at dette var resultat av prøverør.

 

Det samme gjorde vi med de to neste forsøkene.... under medisineringen var alt privat med unntak av nære venninner. Og de var gode å ha da det gikk i dass. Jeg er ikke typen som må snakke om alt og er egentlig veldig privat mht hvordan jeg har det i tøffe stunder, men det var egentlig godt å slippe å holde det hemmelig og kjempe med å late som ingenting og holde "fasaden" da jeg hadde det som verst. Det er ikke alltid nødvendig å snakke så innmari mye, men i disse tider med mail og sms så kan man sende meldinger om hvordan man har det og få oppmuntrende meldinger tilbake. I mitt tilfelle var det nok til å få luftet trykket litt.

 

På jobben sa jeg ingenting. Det var mitt "friområde" hvor jeg bare var gravid og alt var helt supert. Jeg var heldig og hadde et ukomplisert svangerskap, men i ettertid ser jeg at jeg kanskje burde sagt noe. Medisinene gjorde meg trøtt og sliten og de første 3 månedene var jeg nesten i koma... trøtt som en strømpe... Da de første tre månedene var unnagjort hadde jeg det ganske tøft pga familiære forhold og sleit ganske mye. I ettertid har jeg fortalt sjefen min alt... prøverør og medisinering, graviditet og familieforhold og jeg tror det var noen biter som falt på plass....

 

Det går an å si på jobben at nå er det mye som foregår i livet ditt eller at du har en tøff periode osv.... og eventuelt si at det vil du fortelle jpå et senere tidspunkt, men det er litt lurt å så "noe" for da møter man litt mer forståelse mht at kanskje ikke alt går på skinner som vanlig på jobben...hvis det blir for personlig kan du sende en mail og eventuelt presisere at dette er privat mellom dere to og at ikke alle skal vite om det... hvor mye du vil forklare er opp til deg.

 

Som sagt er jeg en noe privat person, men for første gang i mitt liv har jeg vært åpen om noe som er privat, vanskelig og tøft og ikke minst emosjonelt. Og det har vært overraskende deilig og befriende.

 

Men husk at alt er opp til deg selv og hvis du føler ubehag om å være åpen så skal du heller ikke være det. Velg hvem du forteller det til med omhu... jeg tok det litt "pø om pø".... fortalte det til de jeg hadde snakket om prøverør først, så utvidet jeg det litt til å fortelle det til noen andre gode venninner, deretter til flere og flere.... og slik fikk jeg trent meg opp litt... du bestemmer hvem du skal si det til, hvor mye du skal fortelle og når du skal fortelle det!!!!!!!!!

 

LYKKE TIL !!!

[Søskenhåp adopterer]

Har vært vanskelig hvis ikke umulig å ikke si noe på jobben, da jeg "plutselig" er borte uten å være syk osv. så jeg har like så godt sagt det så slipper folk å lure. Da er det jo også greiere for folk å skjønne hvis jeg ikke er i tipp topp form eller humør. Holder på med søskenforsøk nå og jeg sier at jeg er til behandling og blir borte nå og da men jeg holder det hemmelig for de fleste når det er innsett osv. Blir det noe av får dere greie på det som jeg sier. Sist hadde jeg en abort og da var det utrolig teit at alle på jobben visste jeg var gravid fordi det var ei her som plumpa ut med det på lunsjrommet. Dette var ikke meninga skulle komme ut, men hun spurte direkte om jeg var gravid og jeg måtte da si ja - og det var veldig belastende å måtte fortelle at det gikk i "dass" som molla sier. Neste gang hvis det blir så vil jeg vente til det har gått over 12 uker med å si noe annet enn til nærmeste familie.

 

Har vært helt åpen på at Edvart er prøverørsbarn. Folk er veldig positive til det, men har fått noen spm. om pappa'n er biologisk far og det har faktisk satt meg litt ut - men jeg skjønner jo at folk kan lure når det i og med det og er vanlig nå med donor. Men han er biologisk far da :-)