orker ikke mer!! trenger sårt tips om trassig 2 åring..

[Anonym bruker]

jeg har en jente på litt over 2 år som er helt umulig når det komer til å være sammen med andre barn..

jeg er uslitt av det,prøvd alt.timeout.bare skriker og hyler i over et kvarter.ignorering.blir bare værre.

vet jeg kanskje vært for svak for henne og gitt etter,skjemt henne litt ut men nå når jeg begynt sette grenser virker det umuligt.

når hun leker med andre er hun konstant sutrete og skal ha all oppmerksomheten.griner den andre griner hun og bare for å grine.alle lekene er hennes.skriker min min!!

virker som ingen vil komme på besøk lenger snart og vennene mine sier hun er veldig mye sutrete og vil ha viljen sin i alt.

noen tips..uff

[winneboo]

Har ikke annent råd enn å bare fortsette å være konsekvent. Det tar sikkert litt tid men hun kommer nok til å innse at det er du som bestemmer å at det ikke nytter å grine seg til viljen sin. Har selv en trassig 3-åring som er veldig sta. Jeg er sta selv, å hun blir noen ganger fullstendig gal om hun ikke får viljen sin, slår og hyler ut. Men sånn er det bare, så lenge jeg ikke gir meg så får hun bare bli sinna. Tror det er ganske normalt med trassige barn i den alderen. Har desverre fått høre at 2-3 åringer er ikke på langt nær så trassige som f.eks et større barn kan være. Kan ikke akkurat si jeg gleder meg..hehe.. men men

Jenta mi ble litt lettere å ha med å gjøre fra hun begynte i barnehage, før gikk hun hos dagmamma å der fikk hun en del mer oppmerksomhet i enn i barnehagen hvor det er flere barn. Så nå har hun blitt flinkere til å vente på tur, dele leker, leke sammen med andre barn uten å klikke på de osv.

[Manhattan skyline]

Signerer Charlie23.

 

Konsekvent er nøkkelordet. Men har du først bestemt deg, må du ikke cave!! Da har du tapt. Så får du heller pick your battles, så hun føler hun får bestemme noe.

 

Her i huset overser jeg gutten min på 2,5 om han hyler og skriker og bærer seg for ingenting, men hvis jeg merker han er tilgjengelig, setter jeg meg ned foran han, og sier "se på meg. se på mamma" med rolig stemme, og prøver å få kontakt med ham. Da sier jeg noe sånt som "jeg vet du er sint, og at du vil sånn og sånn. Du skal få lov til det, men det blir ikke før da og da. Eller jeg vet du vil sånn og sånn, men det går ikke nå. I stedet kan vi..." Det hjelper ofte å gi ham et alternativ som er fristende (selv om det ikke er det egentlig)