Et helt fotballag

[Maud]

I dag har jeg vært og observert T & T. De var bittesmå og veeeldig fine. Da jeg så den minste tenkte jeg at så små har mine aldri vært. Og det har de heller ikke, ikke utenfor magen i hvert fall. Bittesmå nydelige gutter som lå sammen i senga med armene slengt over hverandres ansikt. For meg var de veldig like, men både liten og stor i hulen visste helt klart hvem som var T og hvem som var T.

 

De andre barna er også kjempemegafine! De to minste har jeg truffet før, men nå var de enda finere. Måka delte leker med minstesnupp og Junior tok godt vare på henne og kjørte rundt med henne i stua. Verbale og meddelsomme er de også, tydelig at de er vant til å møte voksne som hører på dem. Som bonus fikk jeg også hilse på de fine bonusbarna. Alle guttene satt oppå den store jenta og helgens bursdagsgutt var søt og blid.

 

Jeg må innrømme at jeg inni mitt hode har tenkt at seks unger det er i meste laget, hvordan skal man rekke over alle dem liksom? Og så kommer jeg til et hus med et helt fotballag og så er det preget av ro, varme og omsorg. Overfor barna og mellom barna. En fin mann hadde hun jammen også hun phantomet :-D

[iznogood]

Jeg ble så rørt av det phantomet skrev at jeg fikk ikke sagt noe. Så da svarer jeg deg :-) Så fantastisk å komme til et hjem hvor alle barna er tydelige, synlige og ivaretatt som de individene de er. Og det selv de bittesmå. (jeg har nok kanskje hatt en som var like liten - minsta var 2600 og 40 cm da hun var født)

 

Det å finne rom og tid til 6 barn er helt unikt, synes jeg! Det står stor respet av phantomfamilien (han må jo være kewl phantommannen når han kommenterer sko... :-) og sannelig står det stor respekt av deg også Maud!

[phantomet]

Klart det er foskjell på dem...(Selv om phantom-mannen har truet med å sette et kulepenn-merke på en av dem..) men heldigvis har den ene T en liten prikk på nesen, som gradvis går bort, så naturen har gitt mannen og ungene litt hjelp i starten....

 

Så du mener 6 unger kan være litt i overkant? *skratter*

Vel, det går jo på et vis her i hulen. Ingen av ungene ser ut til å plages, så da gjør vi vel noe riktig...

 

Phantom-mannen er det ingenting vondt å si om. Han er superdreven i familieliv og barneoppfølging...og engasjerer seg på ordentlig i alle ungene sine...

Når det gjelder komplimenter etc. så er han over gjennomsnittet observant, og er flink til å påtale positive ting han ser eller merker...

(PS...som f.eks at du Maud har små føtter...*ler* noe han så pga skoene i gangen...som var mindre enn alle over 5 år her i hulen... *ler*)