Fortvilet og utslitt

[ღhælgelainnღ]

Nå har vi vært på ferie hjemme hos mamma i noen dager, mannen min, jeg og våre to barn. Minste jenta på 2 1/2 år har slått seg helt vrang i det siste. Hun har alltid vært sta og bestemt og vist et kraftig temperament. Men i den siste uken har hun rett og slett klikket. Hun farer opp og skriker for den minste ting. Hun setter i gang en scene for hva det måtte være. Det er som regel en liten filleting som setter i gang skrike toktene. Da kan hun hyle og skrike i opptil 15 minutter, til hun er helt varm og rød. Vi prøver å roe henne ned og snakke til henne, men jeg føler vi ikke kommer noen vei.

 

Hun forsurer hele dagen for oss når hun holder på slik. Ingen av oss har det noe koselig når hun står og hylskriker for alt og ingenting. Vi har prøvd å bare ignorere henne og gå fra henne. Da roer hun seg kanskje ned en liten stund - helt til en ny filleting dukker opp og hun flyr i flint igjen. Jeg synes synd på mamma som må holde ut med oss i 14 dager. Hun er ganske så tålmodig, men hun begynner å bli gammel og blir nok ekstra sliten av dette. Vi har noen ganger vurdert å bare pakke sakene våre og reise hjem igjen, for dette går virkelig på nervene løs. Har mest lyst til å kontakte en barnepsykolog eller en norsk "super nanny" for å få noen gode råd, for nå er vi virkelig desperate. Jeg syns hun har forverret seg bare de siste dagene siden vi dro på ferie.

 

Hvorfor skal en 2-åring få terrorisere en hel familie med sine scener? Noen her som har et godt råd til oss - eller flere, for jeg begynner virkelig å kjenne meg deprimert og oppgitt. Dette har slett ikke blitt den ferien vi så lenge har lengtet etter.

[Gjest]

Det går over. Hehe. Når de har sånne perioder som dette trenger de ofte veldig faste rammer, så det å være på en ny plass og gjerne litt løsere ferierutiner kan få det til å skjære seg.

 

Har ikke mye råd, bare vær konsekvent og gi så lite oppmerksomhet dere kan rundt det hele.

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Jeg lover deg, DET GÅR OVER.

 

Første påska jeg var sammen med sambo så var sønnen hans 2,5 år. Vi snakker fortsatt om påska fra helvete.

 

Ungen hylte da vi hentet ham og hylte like høyt da vi leverte ham til mora ei uke etterpå. Det føltes som om han ikke hadde stoppet hele uka.

 

Jeg skjønner og vet at det er dødsslitsomt, men det er lite en kan gjøre. Vi prøvde å lempe ham ut i gangen når han klikket sånn og gi beskjed om at han kunne komme inn når han hadde roet seg. Men han klarte ikke roe seg så det endte med at vi måtte ut og kose og roe ned før det ble bedre.

 

Det kan jo være at hun har oppdaget at hun har egen vilje og alt hun gjør påvirker andre.

 

Går ut i fra at hun klikker bare hun ikke får det på sin måte. Prøv å gi henne reelle valg. Vil du ha ost eller leverpostei på brødskiva. Vil du pusse tennene dine først og så mamma, eller skal mamma pusse først? Vil du ha på den blå eller den røde genseren? Kanskje det kan hjelpe på at hun får bestemme selv.

 

Jeg vet virkelig ikke, men som sagt; JEG LOVER DET GÅR OVER: