Gå til innhold

Samboern min ble fysisk mot meg da vi kranglet!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er såå skuffet over han nå. Vi kranglet, eller mest jeg som kjeftet og fortalte hvor skuffet jeg var av han pga diverse. Jeg skulle tømme tørketrommelen for vann mens jeg kjeftet og han avbryter meg og skal ta fra meg vannbeholderen for " han kunne nå gjøre det" Jeg holder fast og ber han slutte, men han fortsetter. Tilslutt tar han tak i meg og drar meg inn på soverommet og hiver meg i senga og ber meg legge meg. Han detter i senga sammen med meg mens jeg roper at han skal slutte, mens han prøver å roe meg ned ved å holde meg fast.

 

Jeg får komme meg opp å dytter han vekk og gråter og er KJEMPE sint på han. Mest er jeg faktisk redd!!!

 

Hadde aldri trodd han kunne gjøre det. Svigermor var på besøk (hun dro i dag) hun var ute med eldste sønnen vår da dette skjedde. Han later som ingenting resten av dagen, og hinter til at jeg er så sur og sier jeg skal si i fra når jeg blir blid igjen osv... Jeg kan ikke akkurat være sint og lei meg når vi har besøk av moren hans... Hele situasjonen var så ekkel.

 

Trenger råd :( vi har 2 barn sammen og jeg kjenner meg kvalm av hele han.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Om du spør om det er nok grunn til å gå fra mannen din synes jeg definitivt ikke det. Ikke med to barn. Hadde jeg aldri gjort. Men jeg hadde tålt mye for barna mine. Jeg hadde tilgitt om han hadde fika meg én gang også jeg da, hvis det var i villt sinne. Og han angret som en hund etterpå og det aldri skjedde igjen. Jeg har holdt på å fike ham en gang.

 

Jeg forstår at du ble skremt og er opprørt men jeg synes vel kanskje at du overdriver litt...?

Skrevet

Kanskje han ble lei av en kjeftende kone og fikk nok?! han skulle jo bare hjelpe deg virker det som. at han hev deg i senga kan jo vært for og faktisk roe deg, avverge en krangel. er vel ikke farlig at han deiser ved siden av deg?!

 

vis du tror dette er skilsmisse grunnlag så kommer du virkelig til og slite i et forhold, kanskje du burde gå, sånn at mannen din kan finne en bedre, og du ikke har en "konebanker" i dine øyne, du må jo være trygg vettu

Skrevet

For noen jævla kjærringer som svarer deg!!

Klart du sntes det var ekkelt, og det er uakseptabelt å oppøre seg slik som han gjorde.

 

Jeg vil råde deg til amilievernkontoret og ja dette kan etterhvert bli skilsmisse grunn!!!!

Skrevet

Jada drama queens.

Skikkelig skilsmissegrunn. Herregud.

Skrevet

Folk kan da ikke sitte på nett og si om dette er skillsmissegrunn utifra de få setningene du skriver! Herelighet, ingen her kjenner deres forhold.

 

Klart det er uakseptabelt å gjøre slik, men han er da bare et menneske han også. Vær sint og lei deg, men gi nå fyren en sjanse, det er mennesklig å feile og gjøre dumme ting.

 

Tenk hvis du gjør noe dumt mot noen, ville ikke du hatt sjansen til å rette opp?

Skrevet

Du høres ikke helt god ut du heller i dette... forsøk familievern kontoret sammen først dere , så får du se det litt fra hans perspektiv også..

 

lykke til !

Skrevet

hører du på han når han kommer med innspill? eller er det bare du som kjefter og styrer? ikke alltid like lett å få kontakt med en person som bare kjefter og maser.

 

 

kansje du tråkket over grensa hans eller noe??

 

kjenner ikke dere, men det virker som om han aldri har gjort noe sånt før utifra det du skriver å hvordan du reagerte på at han prøvde å få kontakt med deg..

 

sier ikke det er riktig av han å ta tak i deg, men av og til er det vanskelig å få kontakt med et anna menneske som ikke vil høre.

Skrevet

Takk for svar, selv om ikke alle var like hyggelige, men det må jeg tåle :)

 

Saken er at mannen ikke angrer i det hele tatt, han hadde helt glemt av det.. Han mener han gjorde det for å roe meg, men jeg var ikke noe hysterisk som jeg høres ut som kanskje.. Ikke det hele tatt. Han mente jeg var trett og derfor kjeftet.. Så skulle han hjelpe meg i seng. Så han drefsa meg inn og holdt igjen døren litt.

 

Dette gikk langt over min grense.

 

Dagen etter, i går var vi på badeland. Han har lenge hatt lyst til å ha med 2 åringen i den største sklien. En som går rundt i snurr og bratt ned. Jeg mener dette er alt for tidlig for 2 åringen, er redd for at han skal bli redd for sklier. Vi var der alle sammen, sammen med svigermor. Han tok med sønnen vår i sklien uten at jeg så det, og kom ned med DET smilet og var så stolt. 2 åringen gråt. Han sa at han gjorde det for at jeg var så sint på han, så han tok på en måte hevn. Men jeg var ikke sint, ikke utenpå iallefall. Dette synes jeg var så utrolig barnslig og teit.

 

Jeg snakker ikke om skilsmisse, vi er ikke gift :) Men jeg er så skuffet og synes rett og slett han er en dust! Er så lei......

 

Høres jeg drama qeens ut? Kanskje jeg overdriver? Synes vell egentlig ikke det...

 

Litt teit å legge ut slikt på nett, men jeg bruker å være her og jeg har ingen å snakke med akkurat nå...

 

HI

Skrevet

Har det bare skjedd engang og han vet han gikk over streken, så har jeg bare latt det passert. Men hadde han blitt voldelig engang til, så hadde jeg pakket kofferten ja.

Skrevet

Syns han gikk over streken ja. Både når det kommer til å dra deg inn på rommet og det å bruke en toåring for hevn! Hvem skremmer et lite barn fordi personen er sint på moren?? Han høres ikke helt stabil ut for tiden.

 

Er jo respektløst å bruke fysisk overlegenhet mot den andre. Uansett om det ikke er vold akkurat! Og det med vannsklien vitner om at hun liksom må passe på humøret sitt, ellers vet hun ikke hva kan finne på å gjøre som hevn. Til og med det å bruke barna! Det er psykisk mishandling.

 

Er han på vei ut av forholdet? Bruker han dop? Drikker for mye? Dere trenger å få snakket om hva problemet er, fordi et problem med han eller dere, det er det helt sikkert.

Skrevet

Han drikker ikke, eller bruker dop. Er egentlig verdens snilleste mann... Men noe som skremmer meg er dette. Da jeg var 4-5 mnd på vei med lillebror, hadde vi kranglet litt. Vi hadde barnevakt av min mormor som var på besøk, så vi skulle på kino... Vi kranglet litt i bilen og han ble så forbanna at han bråbremset bilen rett etter en rundkjøring og snur bilen til å kjøre hjem igjen, skikkelig usving. Dette blir litt bråstopp, så belte strammet skikkelig rundt magen min. Jeg fikk vondt, og ble kjempe redd. Han ble veldig lei seg etterpå, og tenkte ikke på at jeg kunne skade barnet. (hadde ikke spesialbelte for gravide )

 

Jeg kjenner han ikke igjen, jeg er jo så glad i han. Men er det virkelig slik at jeg er såååå provoserende, at det er min feil at slike ting skjer? Jeg synes ikke det, men er det noe jeg gjør`? Skjønner ikke helt det. Er dette vanlig?

Skrevet

Nei, håper virkelig ikke at slik oppførsel er vanlig!! Uansett hvor urimelig og sint jeg har vært, så har aldri mammen min gått fysisk til verks!! Hadde han gjort som din mann, så hadde jeg også blitt redd, så forstår deg godt...

 

Tror dere bør ta en alvorsprat om dette hvor du må få frem hva du mener om hans oppførsel, og han om din. Han må i hvert fall finne en annen løsning enn å bruke sin fysiske styrke!!

 

Håper det ordner seg for dere!

 

Klem til deg:o)

Skrevet

Tusen takk for råd og svar, vet vi må snakke om dette.

 

Men ikke så lett når JEG må ta ordet først, ikke jeg som skal be om unnskyldning.

 

...........akkurat nå sitter han å spiller PS3, moden mann jah.......

 

Går å legger meg, orker ikke mer av han.

 

Ha en fin kveld videre :-)

Skrevet

utifra det du forteller så skadet han deg ikke? Bare holdt deg fast så du skulle roe deg?

Ikke noe mer misshandling det en kjefting...

Skrevet

Det er vel ikke det det går på innMari, men at ikke alt kan kalles vold.

Skrevet

Selv om det ikke kalles vold, så er det er faktum at hun ikke liker det! HUn blir redd! Det bør være nok, synes jeg!!

Skrevet

han synes jeg overdriver. Kanskje det er for sterkt å si at han brukte vold mot meg, men han klarte å skremme meg. Og det er ikke greit synes jeg.

 

Dette med at han tar 2 åringen med i sklien som jeg mener han er alt for liten til, og deretter smiler det største sleskeste smilet ever, MENS moren hannes er der og han VET mine synspunkt på det, er for meg respektløst!

 

Og at han går rundt her i 3 dager å later som ingenting, og er fullstendig likegyldig, er for meg trist!

 

Dette er ikke mannen jeg en gang kjente. Mann og mann, vi er unge begge to. Hadde lyst å dra bort i kveld, eller sende han ut.. Men han nektet å dra, og jeg kan ikke dra noen sted siden jeg ammer minsten.

 

Føler meg så ufattelig liten om dagen.... At han liksom har overtaket :-(

Skrevet

Jeg er så enig med deg!!!

 

Han virker absolutt respektløs og lite omtenksom både ovenfor deg og barnet på 2. Uansett om han synes at du overdriver, så må han respektere dine følelser overfor det som har skjedd!

 

Ja, han virker rimelig barnslig:(

Skrevet

Har du forsøkt å prate med ham? Fortalt at du ble redd?

Skrevet

Ja, har forsøkt. Han mener jeg overdriver og har ingenting å være sur for. Han har ikke sakt unskyld, eller noen tegn for anger... Enda han vet hva jeg føler. Nå sitter han å spiller på dataen....

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Har fortalt at jeg er usikker på om jeg vil fortsette sammen med han.... Likevell likegylding....

 

Vil ikke at barna skal vokse opp i 2 hjem... Men jeg vil ikke leve med en slik mann heller... :-(

Skrevet

fårstår gått kossen du har d.. har d sånn eg og av å t

du e redd får å ta opp ting i tilfelle d bare blir verre du føle du spyr ud ordene samen me ein store klomp..sånne "menner" trenge ein lerepenge di har ikje låv å behandla oss sånn!!

jallefall ikje la d gå ud øve onganne våre !!

 

d typen min jør når me har ein dårligge tone e å gi gutten vår d han vil ha sell om eg har sakt nei.. eller går i mot meg på¨andre måde me ongen inblandt..

 

som foreksempel ein gang me va i butikken pirka han meg i håve me ein kleshenger så fekk hann småen t å jør d samma :@

Skrevet

Kanskje du må gjøre alvor av det du sier for at han skal våkne! Ta med barna og reis hjem til foreldrene dine...

Skrevet

Foreldrene mine bor 15 timer unna med bil :-(

Skrevet

Vel, da tar du fly! Det virker i hvert fall som at du må gjøre noe drastisk for å få han til å forstå! Noen barn har det bedre hvis foreldrene går ifra hverandre...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...