Hvordan forklare sorgreaksjonen min for min kjære?

[Anonym bruker]

lykken var stor da vi etter å ha prøvd i bare 5 mnd ble gravide. Men i uke 7 kjente jeg at det var noe galt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt sa tidligere, flere enn det jeg vil tenke på.

Jeg vekket da samboeren min og forklarte hva som var i gang. Han llurte på hva som kom til å skje nå. Kaldt og rolig forklarte jeg han hele prosessen. Reaksjonen hans var å sette seg ved dataen og jobbe. Jeg måtte gjennom dette alene. Ikke gråt jeg, følte ingenting. Da alt var ferdig ropte jeg han ned og han fikk se.Vet ikke hvorfor jeg gjorde det.

Han ble helt fra seg. Jeg var fortsatt kald og rolig begynte å pakke fordi jeg hadde lovet barnet jeg har fra tidligere (en gutt på ni) at vi skulle dra på ferie den dagen. Litt senere var jeg klar og vi dro. Var sosiale i 5 dager.

Det som er tingen er at min samboer ikke skjønner hvordan jeg kunne være så kald. Han hadde ikke trodd at jeg var sånn.og mener at den kommende babyen bare betydde noe for han. Derfor er han sint.

 

Det er ikke sant jeg har grått mye, jeg greier bare ikke gjøre det om dagen. Da han ligger i sengen vår og sover kryper jeg inntil han og gjør puta våt.Det er snart 2 uker siden. Den siste uka har vært forferdelig.

Jeg er ikke så flink med ord. greier ikke nakke med han om dette, hveretfall ikke på måten han vil. akkurat nå er jeg så fortvilet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Og han er sint, vet ikke hvor mange ganger de siste dagene jeg har fått høre at jeg er kald.

skal begynne på jobb til mandag og vet ikke om jeg greier det heller.

 

jeg greier egentlig ikke snakke om dette. Jeg vil han skal forstå at det ikke var lett for meg heller og jeg vil hjelpe han. men jeg vet ikke hvordan.

[ippemo får augustbaby]

Men kjære deg, skjønner han ikke at du var så "kald" (saklig, vil jeg heller si) for å beskytte deg sev mot smerten? Det er en helt vanlig reaksjon i stressende og vonde situasjoner, du setter deg utenfor deg selv og beskytter deg mot vonde følelser.

Vet han at du har hatt SA mange ganger før? For du vet jo hva som skjer med kroppen og du vet også om den psykiske belastningen det er å bli fratatt en drøm og en herlig forventning.

 

Jeg har nettopp hatt min andre MA og selv om jeg synes det er skrekkelig leit, så har jeg reagert annerledes denne gangen enn første. Første gangen gravde jeg meg helt ned i smerten og sanset bare hvor urettferdig jeg syntes det hele var. Denne gangen har jeg kanskje også vært litt "kald", rett og slett for å beksytte meg selv mot smerten. Trøster meg med at det var ikke levedyktig og bedre at det skjedde nå enn senere i svangerskapet. Men selvsagt er det trist og leit for det... særlig siden en veldig god venninne av meg har termin noen uker før det jeg egentlig hadde... og vi gledet oss til å gå gravid sammen. Jeg gruer meg allerede til å treffe henne igjen...:/

 

Samboeren din må skjønne at det er mange måter å sørge på. Han har sin og dette er din. Han raser og blir sint, du distanserer deg selv fra følelsene for å slippe å bli dratt under av smerten.

 

Det er en lang prosess og komme seg gjennom uansett hvordan man takler det. Jeg håper dere finner sammen i sorgen og ikke lar den komme mellom dere.

 

Klem

[monilli]

Hvis du ikke klarer å snakke med han, får du skrive til han. Bare å kopiere en del av det du har skrevet her;o) Det er viktig at du lar han få vite hva du føler! Ellers synes jeg Mimikry svarte veldig fint også.

[Annabeth]

enig med det de andre har skrevet her. Alle sørger på sin måte - mannen min til meg at jeg taklet det så "fint "

 

( jeg har heller ikke snakket særlig om det og heller ikke grått noe særlig - men sannheten er at jeg følte meg ganske knust (2. gang det skjedde for meg også og reaksjonen var mye svakere denne gang, men jeg var bare 6 uker på vei og kroppen ordnet opp selv denne gangen for meg). Jeg greide heller ikke snakke særlig om det, men det hjalp meg å være på disse sidene, samt aktivitet og trening..

 

Synes han burde vise deg mer forståelse, du reagerer som du gjør og det er rett for deg!!!!!

 

Uff dette ble litt usammenhengende, ville bare si at jeg tror jeg skjønner hva du mener.... klem