Jeg må ha verdens særeste bestemor...

[Anonym bruker]

Ringte for å invitere henne i 1-årsdagen til mini, men hun takket nei pga en konflikt med mamma (lang historie, men hun har ikke akkurat vært en eksemplarisk svigermor, og da det toppet seg for mamma rett før sommeren eksploderte farmor i et voldsomt sinne...og etter dette har hun nektet å snakke med mamma-selv om hun overreagerer til tusen!!!). Så greit nok det. Hun sa hun heller ville stikke innom en dag neste uke med en "liten" gave som hun presiserte å legge trykk på, akkurat som om det var så ork å kjøpe noe til han. Jeg sa at jeg starter på jobb mandag, så det var kjekt om hun kom på besøk etter fire, da det er kjekt om hun får hilse på mini. Men neida, hun ville heller henge gaven på døra-hun hadde jo tross alt nettopp sett han!

 

I løpet av sommeren har hun sett gutten vår en eneste gang, og det var da jeg var på besøk hos ei venninne som akkurat hadde vått valp. Hun elsker dyr, så det var bare tilfeldig at jeg traff på hun da hun ville hilse på valpen. Hun hilste såvidt på mini, og var mest opptatt av hunden.... Ikke er det lett å få tak i henne heller, for hun farter rundt med den nye typen og venninne sine..eller så er hun på bingoen etc...

 

Jeg har vel innsett i årenes løp at hun er ikke som andre besteforeldre. Vennene mine syns hun er kul som springer rundt i høyhælte sko på danskebåten og er på farten hele tiden med en mye yngre kjæreste i en alder av snart 80 år, men jeg savner det å ha en kjælig bestemor som viser omsorg for sine nærmeste, som inviterer oss på besøk og som faktisk tar kontakt selv om vi bor 5 min. fra hverandre! Men hun forventer bare å bli invitert og det å bli ringt. Eneste gangen hun har ringt til meg, var rett etter fødselen...Men sukk og akk...får ta henne for den hun er...uansett hva hun har gjort med mamma, så har hun vært helt ok med oss barnebarn, men ser jo mer og mer nå som jeg er blitt eldre...

[Anonym bruker]

vær glad bestemoren din nyter livet.

du har vel fått barn for egen del, ikke for hennes!

[blirjegsnartmamma]

jeg tror mine slår dine, men det er ikke i positiv forstand..

Farmor har i alle år vært svigermor fra helvete - i kulissene.

Inntil hun en dag bare tippet over.

Og fordi hun ikke liker mamma, og vi er djevelens avkom (eller noe slikt) og pappa ikke var et ønsket barn, har vi 0 kontakt med hverandre..

Vi bor alle innen 3 minutter med bil, handler på den samme butikken, og har en del felles familie-venner..

Men det hilses ikke når man ser hverandre!! Hun har vært endel på sykehuset de siste årene, vi har hørt noe om at hun kanskje har kreft, men det vet vi ikke sikkert - da vi ikke snakker sammen.. Ikke mer farfar heller..

 

Mormor og morfar derimot har vi kontakt med, og har et veldig godt forhold MEN, mens morfar ønsker seg oldebarn for alt i verden og spør og graver nå som vi prøver, har mormor klart sagt at hun IKKE vil ha.. Men det endrer seg nok når/hvis vi blir gravide

 

Er vanskelig å ha besteforeldre som ikke interesserer seg, men er tross alt bedre å dem en å ha noen som slenger dritt og baksnakker resten av familien så fort de har sjansen