Uoppdragne barn - hva gjør man?

[starfire]

Hei jenter,

Har et problem som jeg gjerne vil lufte for dere og blir kjempeglad for synspunkter.

 

Min kusine har et barn på snart 10 år, som snakker med en tone til moren som rett og slett er respektløs og det er forferdelig å høre på. Moren reagerer ikke, og da jeg en gang spurte barnet om hvorfor hun snakker slik til moren, mens til meg snakker hun "normalt", fikk barnet ikke mulighet til å svare før moren sa "Ja, du vet, jeg maser jo slik på henne, så...".

 

Er nettopp kommet hjem fra en ferie sammen med min kusine og hennes barn, og det var mange som så rart på mor og barn da barnet snakket til moren med den tonen. (skikkelig nebbete tone, sånn "drittunge" tone, hvis dere skjønner hva jeg mener)

Tror ikke min kusine la merke til det i det hele tatt, for hun er så vant med det at hun ikke reagerer lengre. Eller så la hun merke til det, men lot det gå i og med at det var i full offentlighet og hun irettesetter aldri barnet i offentlighet, men venter til de kommer hjem.

 

Barnet glefset til meg to ganger i løpet av turen. Første gang sa jeg rolig til henne at den tonen bruker man ikke overfor voksne folk og at jeg ikke fant meg i at hun snakker til meg så respektløst, andre gangen var i en butikk og jeg fortalte barnet høyt og tydelig at den tonen får hun ikke lov å bruke overfor meg, at jeg er voksen og krever at hun snakker til meg med respekt. Det var ingen som reagerte i butikken, for selv om jeg snakket med en streng stemme, ropte jeg på ingen måte, bare normal stemmebruk, men som sagt streng.

 

Nå sitter jeg og lurer på om jeg skal fortelle min kusine hvordan folk reagerer når barnet hennes snakker så stygt til moren og at de ser rart på dem i og med at moren ikke foretar seg noe, men lar barnet snakke slik til henne.

 

Selv hadde jeg satt pris på å bli gjort oppmerksom på dette, og har diskutert det med en venninne som også reagerer på barnets måte å snakke med/til moren, og hun er enig med meg.

 

Hva mener dere?

Skal jeg fortelle dette til min kusine, eller ikke?

[Snart mamma til to. ~FØDEKLAR~]

Vanskelig dilemma det der synes jeg. Hvis du velger å nevne det, pass isåfall på hvordan du legger det frem! Kan nok lett føles litt sårt for din kusine, men høres definitivt ut som om hun burde ta litt grep ovenfor barnet sitt.

 

Lykke til!

[edvina har fått en gutt]

Ville bare si at barnet heller ikke skal snakke sånn til "ikke voksne":) Tror nok moren har godt av å høre det, prøv å legg det fram som f.eks: blir du ikke lei deg å såret når hun snakker slik til deg, dere har kanskje kommer litt i feil spor, men heldigvis er sånt lett å rett opp igjen....Tror nok hun vil bli såret, men det synker nok inn etterhvert...

[starfire]

Takk for svar, Diffe.

Ja, jeg synes også min kusine burde ta litt mer tak i enkelte ting i oppdragelsen til barnet, men alle har jo forskjellige måter å oppdra barn på, og det er et utrolig ømtålig tema dette med barn. Selv om jeg ikke har barn enda selv, skjønner jeg jo det.

 

Jeg står veldig nært min kusine og jeg er glad i henne som en søster, og kjenner henne derfor veldig godt. Det er grunnen til at jeg sliter litt med dette. Hun er alene med datteren og jeg vet hun kommer til å bli utrolig såret, kanskje rasende forbannet. Samtidig er hun ikke av "samme kaliber" som meg, tvert imot, hun har en svakere personlighet og er litt sart. Uten at jeg mener det negativt. Jeg har fra jeg ble født fått høre at jeg har en sterk personlighet, og jeg er derfor blitt mye sterkere enn min kusine, som alltid har fått høre at "ja, du er ikke av samme sterke kaliber som XXXX (meg), du er mer lik din mor; litt sart"

 

Datteren hennes derimot er mer lik meg; sterk personlighet, sterk vilje. Hun er en herlig, fantastisk jente som jeg er utrolig glad i, men desverre har hun en tendens til å bruke en tone overfor moren som er rett og slett grusom å høre på.

 

Uff, det er ikke lett.

Men jeg synes likevel jeg må si noe.

For det første fordi jeg ikke tror min kusine er klar over det.

For det andre fordi andre mennesker bare vil gå hjem og snakke om min kjære kusine og hennes datter fremfor å si noe.

 

Dessuten er datteren på vei inn i tenårene og blir hun halvparten så vanskelig som jeg var, kommer min kusine til å slite noe vannvittig. Min mor er et utrolig sterkt menneske og hun slet gjennom hele min ungdom. 5-6 år med en daglig kamp for å holde meg på rett kjøl, og det er noe jeg ikke tror min kjære kusine kommer til å takle.

 

Selv med en mor som min havnet jeg på feil spor og var på kjøret i mange år. Så jeg er alvorlig bekymret for hvordan det kommer til å gå med min "filletante unge".

[starfire]

edvina,

Ja, klart hun ikke skal snakke sånn til noen, men det er kun voksne hun snakker slik til, barn sier jo fra selv om slike ting. Mange voksne derimot, sier ikke noe, men går hjem og snakker om det til andre heller.

 

Det som gjør situasjonen så ufattelig vanskelig er at både jeg og min søster har mange ganger prøvd å hinte frempå om dette, men enten ser hun det ikke selv eller så går hun i forsvarsposisjon og etter litt får vi kommentaren om "Ja, men dere har ikke barn så dere kan ikke sette dere inn i situasjonen".

 

Noe jeg for øvrig mener er pisspreik fra ende til annen.

Ja, selvfølgelig er det vanskeligere med egne barn, men jeg er da utstyrt med empati nok til å kunne sette meg inn i andre menneskers situasjon. Man trenger ikke å ha opplevd noe selv for å forstå, det ville jo si at sykepleiere på eldrehjem ikke kan gjøre jobben sin godt nok fordi de aldri har vært gamle.

 

Men der kom jeg ut på viddene, gitt.

 

Tror nok jeg vil ta det opp med henne, må bare finne rett innfallsvinkel.

 

Takk for svar.

[Bare™]

åååå uopdragne barn er det verste jeg vet!!

Skjønner at du er frustrert!!

 

Men hva er verst.. Du må jo på en eller annen måte sikkert forholde deg til dette avkommet :S.. Hva er verst av å ta tyren ved hornene eller plutselig en dag eksolodere fordi en liten nebbete jentunge irriterer vettet av deg?

 

Hadde nok kommet til å snakket hardt til datteren selv, jeg. Og sagt at jeg måtte hørt feil, fordi jeg så tydelig hadde hørt hun snakke sååå stygt til den snille mammaen sin!! Og sånt gjør man ikke til de man er glad i, eller andre for den saks skyld,

 

Hadde tatt det opp dersom jeg hadde ment det var så irriternde at jeg var i tvil, ja.. For det er så energikrevende å ha sånne drittunger under samme tak... ENERGITYVER er de !!

Kanskje kusina de blir glad for å høre det fra deg, istedet for en mer fremmed? For NOEN kommer til å bemerke det - en vakker dag!!

[starfire]

Ja, jeg kan ikke fordra uoppdragne barn og at min bedårende lille filletante-unge er en av dem til tider er forderdelig. Samtidig som jeg er glad i henne, kan jeg til tider ikke fordra oppførselen hennes.

 

Grunnen til at jeg vil ta det opp nå er fordi vi skal på en to ukers ferie i november og jeg tror ikke jeg orker å holde kjeft i to uker sammen med de. Da er det bedre å ta det her hjemme, hvor min kusine kan få trekke seg litt vekk fra meg en periode om hun føler det. Dersom jeg ikke gjør noe, er jeg redd jeg i løpet av den ferien vil klikke og ta det opp da. Og da er vi jo tvunget til å tilbringe tid sammen og har ingen retrettmulighet noen av oss.

 

Har sagt til datteren, vakker og ven i stemmen uten "voksen-hatten" på, at slik kan hun da ikke snakke til mamma som er så snill med henne, men det prellet av som vann på gåsa.

 

J, hun er absolutt en energityv. Har vondt av min kusine for hun klarer ikke jobbe 100% og jeg tror en av årsakene er at datteren tar all hennes energi.

 

Ikke for at jeg ikke setter pris på de to første svarene, men tusen takk, JAPP for svaret ditt. Leste nettopp et svar hvor du kalte deg hitlermamma og tror nok vi har et noenlunde likt syn på barneoppdragelse.

 

Så da tar jeg det opp med henne.

[Bare™]

Jeg MÅ være streng. Har tre jenter!! Mannen min er snill og rolig, og jeg er den strenge og hissige..

Ønsker deg uansett lykke til. det å snakke med andre om barna deres er veldig hårsårt, og man kan liksom ikke vite hvordan folk oppfatter det? Jeg personlig hadde kanskje blitt litt lei meg først, men takknemlig når jeg gikk litt inni meg selv..

 

Men, vi er forskjellige!

 

La oss høre hvordan det går, da! Kjedelig å måtte grue seg til en ferietur OM den går bra!!

[minimee->Trym]

Det er tragisk å se at mange barn i dag faktisk er slik. Det verste jeg ser og hører er disse små barna/ungdommene som er så frekke at det ikke er til å tro!

Jeg personlig mener at kusinen din har latt datteren fått tøye grensene hennes litt for langt. Det ligger dessverre i barns natur at de stadig skal prøve ut sine nærmeste hvor de setter grenser og hvor langt de kan tøye dem uten å bli straffet.

Dersom din kusine her ikke har satt ned foten tidlig nok, så fortsetter barnet frem til hun vil få konsekvenser for dette.

Hvordan ta dette opp?

Jeg ville satt pris på å bli gjort oppmerksom på problemet, men samtidig ville jeg kanskje bli litt ille berørt over at andre legger seg opp i min oppdragelse. Dersom dere nå har et nært forhold til hverandre tror jeg ikke at det blir noe problem. Prøv kanskje å gjøre henne oppmerksom på (dersom dette skjer i ditt nærvær da) at "du vil vel ikke finne deg i at hun snakker slik til deg, og ikke minst andre personer?"

 

Er litt usikker, men håper noen av innleggene her er til hjelp?! ;-)

[*gurimallaika*]

Vel... Jeg kan si litt om hvordan det er å være på den andre siden.

 

Jeg har en gutt som snart blir 4 år, og de siste månedene har jeg som mor fått mye kritikk pga hvordan han er. Det er min egen mor og mann som står bak dette. Jeg syns det er utrolig sårende når de går til angrep på meg, og alt er min skyld. Moren min kan plutselig si til meg at jeg må plukke av han diverse ting, som måten han svarer på som hun mener er nebbete, som jeg ikke syns han er, og at han kan være høyrøsta osv. Mens når det kommer til mannen min så er det min skyld at han sutrer, at han ikke hører første gang vi prater til han, og fordi han tisser på gulvet når han går på do, osv.

 

Det som irriterer meg da er at de ikke kan se at det kanskje er noe de gjør feil. Jeg er ikke alene om å oppdra den ungen. Moren min har han veldig ofte. Nesten 1-2 ganger i uka. Mens mannen har de siste månedene vært mye alene med han da jeg har vært mye dårlig og uopplagt i dette svangerskapet.

 

En ting er om de hadde kommet med konstruktiv kritikk med måter ting kunne endres på, men det får jeg aldri. Jeg blir alltid sittende igjen som et spørsmålstegn og føler meg som en utrolig dårlig mor. Det føles som om de går til angrep på meg personlig. Og mannen min avslutter som oftest med å si at han skjønner hvorfor jeg gjør ting og tang osv, men er ikke han like delaktig i vår sønns oppdragelse som meg?

 

Så et tips hvis du skal ta opp dette med kusina så sett deg inn i hvilke metoder som kan hjelpe til å endre på situasjonen dems.

[Bare™]

TobiMum: Jeg tror det føles som angrep på en selv når det angår ens barn. Derfor er det vel bedre å høre det fra ei kusine eller ei venninne enn fra fremmede i HI's sted..

 

Jeg hadde også en mor som kritiserte måten jeg oppdro barna på. Men den som nå ser at det lønte seg å være streng med barnebarna hennes, er nok henne. Hun har innrømmet at jeg har gjort en god jobb- og vi er ikke på talefot så det satt nok langt inne!! Nå har ikke vi noe kontakt, men det er fordi hun kritiserte meg foran ungene mine. Hvis jeg sa at hun ikke kunne ta de med seg hjem fordi vi skulle i middag til svigers, så svarte hun meg foran eldstemann. Med armen beskyttende rundt halsen hennes, gikk hun til munnhogg på meg. Det endte med at begeret var fullt. Kom gjerne med innspill- det er alltid rom for forbedringer. MEN IKKE FORAN BARNA MINE FOR HELVETE!!

 

Det endte med at den august dagen for to år siden er den siste gangen hun var her.

[gullet0305+09]

Hei!

 

Jeg vet det er lett for meg og andre å si til deg at du må ta det opp med henne, for det er neimen ikke lett når det kommer til stykket. Men tror det er lurest å ta tyren ved hornene.

Selv hadde jeg aldri akseptert sånn atferd fra mine barn. Og forstår ikke hvordan det IKKE går an å reagere når ens egne unger oppfører seg sånn!!

Lykke til og håper det ordner seg!!