"Det er sånn det er å ha barn..." ÅHHH!!!

[Anonym bruker]

Kjenner det koker inni meg når noen sier det! Jeg er vannvittig sliten om dagen, er fryktelig slitsomt å ha ferie med unger når det må skje noe HELE tiden, og min bestemor spurte hvordan det var med meg, og jeg svarte da som sant er at jeg var sliten. "Det er sånn det er å ha barn det...". JEG VET DA DET!!! Det gjør ikke at jeg blir mindre sliten selv om det er sånn det er å ha barn!!!! Faen, så irriterende når folk sier det!!

[Anonym bruker]

Enig!

Også irriterende når vi har barnevakt sånn ca en gang i året. Og når jeg da snakker med mamma om hva vi gjør på når vi har barnevakt den ene gangen så presterer hun å si: ja, det er noen som har det!!!

ARGH!!!!!

 

 

 

[Gjest]

Ja, i slike situasjoner er det irriterende, det er jeg enig i. Men noen ganger synes jeg det er litt på sin plass også. Når jeg f.eks leser innlegg fra noen som syter over at de er SÅ slitne ford stakkers dem må opp og amme hele 2-3 ganger om natten og babyen er 4 mnd og de har ikke hatt en eneste natt med sammenhengende søvn enda, DA slipper jeg glatt ut en slik kommentar, altså hallo? hva tror de egentlig, at det er vanlig at babyer på under 6 år sover hele natten? hehe... Det forekommer så klart, men er mye mer uvanlig enn vanlig ;-)

[Gjest]

under 6 mnd, ikke 6 år! :-)

[malingus]

Ja, ufattelig irriterende! Man vet da at det er sånn det er å ha barn, men det må da være lov å få si at man er sliten, lei, trøtt ect og kunne få litt sympati for det. Jeg har en venninne, som forsåvidt er veldig hyggelig og grei, men hun kan være litt besserwisser av og til og ha veldig bestemte oppfatninger av til. Hun har ikke barn. Vi snakka på tlf i går og da snakka hun om en venninne som syns det var så slitsomt å ha barn, mens hun lo litt og sa at det visste hun da vel fra før! Herlighet, tenkte jeg bare! Snakk om å uttale seg om ting en ikke har peiling på... Jeg sa bare at det visste jo alle (at det er slitsomt), men man vet ikke HVOR slitsomt det faktisk er! Merka hun irriterte meg litt da...

[malingus]

Jo men Alva, selv om man vet det og forsåvidt er forberedt på det, vet man ikke hvor tøft det kan oppleves. Og man har jo lov å klage over at man er sliten. Finns jo ingen grense -"så mye må man tåle, over det kan man klage"!

[malingus]

Og at man klager over at det er slitsomt, betyr ikke at man egentlig forventer at ungen skal sove hele natta. Man bare klager fordi man er trøtt!

[ulydia]

Einig med deg malingus; Ein ting er å _vite_, noko anna er å _erfare_! Eg visste også at det å få barn kom til å påverke nattesøvnen, men eg visste ikkje korleis eg kom til å oppleve søvnmangel (for eksempel). Eg har grått mange gonger, pga at eg har vore trøytt, sjølv om eg visste om alt dette på førehånd.

[Anonym bruker]

Hva vil du folk skal svare,da?

Det er jo bare sånn det er for mange av oss. Ingen walk in the park å ha småbarn. Slitsomme greier.

[AndreVonDrei]

Her inne hadde jeg nok forventet en sånn kommentar -verre og, hehe, men av familie og venner skal man da kunne klage sin nød engang i mellom uten å få sånne fullstendig hensiktsløse kommentarer.

Blir generelt irritert av etterpåklokskap, jeg!

[Gjest]

Jo, men jeg synes oppriktigtalt ikke 2-3 ganger om natten er noe å syte over jeg, kanskje fordi jeg var vandt itl å bli vekket med 1-2 timers mellomrom hele natten med alle våres 3? For meg var kun 2-3 ganger en drøm ;-)

[malingus]

Jo men ikke sant, det er deg og dine erfaringer. En annen (meg f.eks) ville blitt fryktelig sliten av det. Syns ikke andre skal få bestemme hva en person opplever som slitsomt og til tider uholdbart. Og er en sliten, må en da få lov å klage sin nød til andre. Det syns ihvertfall jeg er greit (så lenge det ikke er konstant klaging da -kan bli slitsomt)!

[Anonym bruker]

dytter...

[Anonym bruker]

Er man sliten så er man sliten.Om man har vært oppe 100 ganger eller 3.

Det er tøft for de fleste de første mnd uansett.Selv om noen"bare" er opp 3 ganger på natta.

Når man har vært vant til å sove hele natta mesteparten av sitt liv , så kan det være slitsomt og uvant i begynnelsen.

Og da jeg satt oppe drittsliten og lei på natta , så ble jeg ikke mindre sliten hvis jeg sa til meg selv "sånn er det å ha barn"..!!

Noen ganger så er det greit med litt støtte og sympati.Hadde aldri sagt noe sånt til en vennine feks som tydelig var sliten.

Ja , jeg hadde det kansje verre enn henne.Og så?Man vel være støttende og trøstende for det.?

Er ikke en konkuranse om hvem som hadde det værst eller hvor sliten man ble av hva!!