Svigers fra Hellvete(langt syte innlegg)

[moril81]

Nå er det like før jeg eksploderer av sinne.

Har den siste måneden hatt store bekkenløsningssmerter og klarer knapt å gå. Er sykemeldt og tilbringer meste av dagen til å lese, se tv eller håndarbeid. Variasjonene er liksom litt begrenset når det er en pine å gå på toalettet liksom. Men dagene går nå på et vis.

 

Men forrige mandag dukket svigers opp med campingvogn etter å ha vært på tur rundt om i landet. De bor heldigvis langt borte, men problemet er at når de først kommer, så er de virkelig helt oppå deg i en til to uker. De har med seg campingvogn så soving gjør de der. Men dobesøk og slikt skjer inne i huset vårt. Og ikke pokker om svigerfar min greier å ta opp den f.... dassringen, og man kan heller ikke kalle mannen treffsikker. Grrr.... er så drittlei av å sette meg ned på han piss! Har måtte begynt å ta opp dassringen etter hver gang jeg har vært på do, slik at neste gang så kanskje jeg slipper å bli våt......

 

Som dere nå kanskje forstår har jeg et ganske anspent forhold til spessielt svigerfar, litt bedre er det mellom meg og svigermor, iallefall kan vi ha en grei samtale av og til.

 

Men i går fikk jeg litt nok.

I går var jeg såpass "oppegående" at jeg laget middag til dem, suppe og reker, enkelt og grei mat. Vi spiste og alt var helt greit(men hørte jeg en takk for maten?? nope). De går ut i campingvognen, mannen min blir med dem ut og de sitter der en god stund. Jeg sitter inne og ser tv. Så kommer svigermor inn på stua til meg og spør om vi har et problem oss i mellom. "Å, hvordan det", spør jeg. Jo fordi jeg ikke blir med uti campingvognen deres, og fordi jeg ikke viser så stor interesse for hva de gjør osv. Hun syns også at jeg oppførte meg dårlig når jeg ikke kom ut i vogna deres om morgenen når jeg sto opp og sa god morgen f eks, og at det alltid var dem som måtte ta initativet til en samtale osv. Og at i fjor så hadde jeg visst ikke gitt svigerfar en klem fordi han hadde gitt oss kr 500,- i en gave. Dette husker jeg ikke engang, men dette hadde da hun gått å tenkt på et helt år. Nei, unnskyld da, at jeg ikke ga den illeluktende tusseladden en klem!

 

Hun syns jeg hadde vært ekstra uhøffelig denne gangen de var her nå, fordi jeg satt bare inne i huset og leste på sofaen. Jeg viste ikke interesse av å høre på hva de hadde å si og ikke hvordan de hadde det.

Hva i h.... er de de forventer da?? at jeg skal varte dem opp etter alle kunstens regler med mat og drikke og holde dem med selskap hele tiden? Jeg er faktisk ikke interesert i å høre skryterhistoriene deres fra hvor fint det er her og der og hva de har gjort og ikke gjort og jeg vet ikke hva. Ja, jeg spør dem om de har hatt en fin reise, men mest for å være litt hygglig liksom, men har ikke interesse av å spørre og grave i detaljer.

 

Og oppå toppen av det hele har da svigerfar dradd med seg en ihjelkjørt oter som han skal å pelsen av for å stoppe ut, og hvor har han hengt den opp til tørk eller hva det nå er han skal med det dyret? joa rett utenfor verandadøra, så du må smyge deg ut for å ikke få den j... oteren midt i trynet. Hva med å spørre meg om det er greit? eller spurt meg om andre bedre egnede plasser for den oteren(i søpplekassa f eks???). Er det vits i å si noe? nei, da blir det bare styr. Syting og klaging på hvor uhøffelig jeg er som ikke skjønner hva de skal med det dyret. Fikk kjeft fordi jeg ikke skjønte at dette måtte svigerfar få lov til å gjøre fordi han er jo så plaget med deprisjoner etter å ha vært alvorlig syk. Hallo!, det er 5 år siden og det gikk jo bra! Ikke for å henge ut noen med deprisjon her inne altså, men saken er den at han heller sitter i årevis og sturen enn å skaffe seg hjelp av psykolog eller lignende. Neida, psykolog trenger han ikke, fordi dette skal han og svigermor greie helt selv.

 

Så er det det med graviditeten da. Første månedene var jeg plaget med kvalme, ikke slik at jeg kastet opp så mye, men er konstant ganske kvalm. Slik at du følte at det kan komme noe opp nårsom helst. Da kom svigermor, med en slik besserwisser-tone, med at: ja, de var jo bare å overse det og bare gjøre noe det! Da gikk det sikkert over!

Hva i h... tror hun da? at jeg ville valgt sofaen fremfor aktivitet?

Og hva er kuren for bekkenløsning? joa, bare overse det og gjøre noe, f eks gå en tur!!! Og når hun oppi det hele begynner å spør meg og jeg har regelmessig avføring og hvilken konsistens den har!( gammel sykepleier da må du skjønne og da er det visst greit å spørre slike spørsmål!!!!)

 

 

Hvor mye skal jeg egentlig måtte tåle fra de folkene der før jeg eksploderer? Jeg vet at jeg er stille og rolig av meg, kanskje ikke så åpen som jeg burde ha vært, krangler sjelden med folk, men jeg har ingen problemer med å si meningene mine og kan godta ganske mye før jeg eksploderer, er aldri langsint, liker ikke å kysse og klemme og vise så mye følelser utad i det store og hele egentlig. Men har mange gode venner og kollegaer som sier at de syns jeg er en behagelig person å forholde seg til.

 

Så hva gjør jeg oppi alt dette da? prøver rett og slett å overse og tenker på at snart drar de over 200 mil langt vekk her i fra, og det vil hvertfall bli et halvt år til neste gang de er her. Nytter ialikevell ikke å si noe, for da blir det bare styr, syting og klaging på hvor fæl jeg er som ikke skjønner osv. Nå kjenner jeg at den berømte strikken holder på å bli tøyd altfor langt, og det er godt å få skrive ut sine frustrasjoner her inne. Så beklager for at jeg skriver så rotete. Men takk for at du gadd å lese såpass langt.

 

Og hva sier min mann oppi alt dette? Han prøver å forsvare meg fremfor dem og dem fremfor meg(diplomaten selv). Jeg vet at han blir såret fordi jeg og svigers ikke går så godt overens, så jeg prøver å holde det litt for meg selv, selv om det ikke alltid lykkes. For jeg vet jo at når de bare har tatt til vett og dratt seg hjem igjen, så har vi(jeg og sønnen vår) han helt for oss selv igjen.

 

 

[Bolla med en til]

oi, måtte nesten le litt ha ha, sorry.

Dette er jo som å se en komedie med svigers fra helvete.

 

Snakk med din kjære og hver dønn ærlig. han må jo forstå deg.

Hans plikt å si fra til sine egne foreldre.

han og dine svigerforeldre må jo bare forstå at du har det kjipt og har lyst til å være for deg selv.

Be svigerfar tørke opp etter seg eller sitte og tisse.

De skjønner tydeligvis ingenting før du sier alt høyt og tydelig.

Lykke til ( husk å si fra at de IKKE kan komme på besøk rett etter fødsel) Stakkars deg og Lykke til!

[ariel 78]

Ha,ha,må bare le litt:)

Har akkurat samme forhold til mine svigerforeldre,særlig svigerfar.Han har ikke engang snakket til meg/oss etter(eller en stund før) at jeg ble gravid(er 6 mnd på vei).Så jeg kan absolutt forstå hvordan du har det.Hadde det ikke vært for at jeg prøver å ta hensyn til mannen min skulle jeg gjerne brutt kontakten med dem ja..Uff,høres fælt ut,men..jeg synes jeg har god grunn til å føle det sånn.

 

Hvor i landet bor du?

 

Lykke til med svigers:)

[edvina har fått en gutt]

jeg ler så jeg detter av stolen....Det aller beste her hadde vel kanskje vært å vist dem dette innlegget....De hadde hatt godt av det, og kanskje innsett hva de gjør også. Men jeg vet det ikke er reelt at du kommer til å gjøre det. Jeg har også svigerforeldre som jeg ikke akkurat elsker, og jeg tror de vet det og det er egentlig helt ok. Alle trenger ikke elske meg som om sønnen deres gjør det:) Sett grenser, be de henge den jæv...oter uten for campingdøra si, eller feste den på taket i radioantennen dersom de har det ...hehe... si du er i mot bakterie befengte pelsdyr i og ved huset ditt....Jeg hadde klikket

Lykke til og takk for at du muntret opp dagen min:)

[Bolla med en til]

otern tok kaka, ha ha ha

[moder3]

hæhæhæhæ, flirer fortsatt av den der oteren, heheheh. det er så merkelig dette med svigers, en egen rase ja.. (jeg skal ikke begynne nå, men kan hende det kommer et utbrudd her fra meg og en vakker dag, mye styr med disse svigersene ja...)

[Kaisa_9513]

Jeg og min svigermor er heller ikke verdens beste venner, men jeg strekker strikken utrolig langt for at vi skal ha ett normalt forhold til hverandre.

Du er heldig som bare ser dem 2 ganger i året liksom. Mine bor 5 min unna.

Men egentlig skjønner jeg ikke hva du klager over, greit du er gravid og har bekkenløsning.

So what. .Jeg har det også, men jeg klager ikke å ber min mann gjøre alt.

Jeg er fremdeles bare gravid ikke invalid.

Å være sosial har vi bare godt av slik at vi ikke blir spist opp av hormonene våres...

Jeg har lært meg å godta dem slik de er, de er jo nødt til å godta meg.

 

Men det er nå bare min mening.

[Gjest elissa2]

hehehe, ler så jeg skriker her.........otern tok virkelig kaka.... he he.........som de sier over her, dette er mer som en komedie...men over til det seriøse.....jeg skjønner godt du blir forbanna, jeg hadde klikka....

skikkelig ekkelt å måtte studere hele dassringen for piss før en setter seg ned....blæh.....heldigvis for deg så bor de langt unna, og de er der sikkert ikke så mange ganger i året, men veldig fortvilende akkurat når det pågår.....snakk med mannen din, han bør jo kunne sette seg inn i din situasjon, kanskje han kan ta opp med sin far om han i det minste kunna truffet dassen når han benytter seg av den.......og at neste gang han er på besøk, ikke trenger pynte huset deres utvendig med daue dyr.....æsj....

lykke til da:)

[ntnjen]

beklager men jeg ler så jeg datt av benken her!!!! herregud! så en sa her over Svigers fra helvete!!!

 

Jeg er heldigvis heldig! jeg er ganske fornøyd me mine!!! de bor 80 mil unna å ser de omtrent to tre ganger i året sikkert derfor!!

hadde svigerfar på besøk her i fjor høst ganske mye da! han hjalp til me snekkring osv å da merket jeg det at da holdt det på å tilte for meg!!! da kan man si at det var vell i noe samme duren som du er borte i ! eks doring osv!!!! så da var jeg så gla når han reiste at jeg tok meg ett vinglass!! f(dette før jeg ble gravid)

 

men uansett lykke til!! å pass deg for otern!!!

 

 

[sels]

Hei hei. Jeg og min mann lo godt av dette, men fy søren det var sikkert utrolig godt for deg å få det ut. Jeg hadde ikke brydd meg så mye om hva svigers syns og mener om din situasjon. Det viktigste er at du og din mann har det bra.

Masse lykke til videre og ikke minst ta godt vare på deg selv i denne tiden.