er det bare meg eller? liker ikke å amme

[KarinB]

jeg liker rett og slett ikke å amme.Synes det er kjedelig og så blir han jo aldri mett. Har prøvd å pumoe meg for å øke produksjonen, men det hjelper lite. Nå vurderer jeg faktisk å gå over til mme i tillegg, rett og slett for å om mulig, få litt fred.... i dag på morgenen gikk det hele 40 min mellom ammingen. og jeg sitter å ammer i ca 4o minutter hver gang. I tillegg har vi fått sopp, og det gjør noe syykt vondt når han ammer. Nei, jeg tror snart jeg gir opp! er det ingen andre som ikke koser seg med ammingen? Jeg tror neste det er lettere med mme, blir iallefall mett da. han legger jo på seg greit, men er jo aldri fornøyd med mengden han får.

[Anonym bruker]

Hei!

Du er ikke alene.

Jeg har ammet lillegutt nå, men har aldri fått opp produksjonen uansett hva jeg har fulgt av råd.

Og i tillegg til å ikke få nok melk, så har jeg ikke trivdes med ammingen. Til å begynne med, første 6 ukene, hatet jeg å amme... Etterhvert så ble det bedre og når han var ca 9 uker, syntes jeg det var helt greit, prøvde å øke produksjonen da også, men uten hell..

 

Så jeg har for det meste gitt tillegg på flaske etter å ha ammet. Da blir han ihvertfall mett. Jeg har også slitt med sopp, det er vondt ja!

 

For meg så har det ihvertfall fram til nå, han er 11 uker, fungert med begge deler. Han får morsmelk den første tiden, og samtidig blir han mett.

Synes det at han blir mett, gjør ammingen litt bedre..

 

En trøst kan jo være at de tømmer brystet fortere og spiser skjeldnere etterhvert.. Men du må finne ut hva som passer for deg!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er så enig så enig. Nå er gutten min blitt 4 uker, og jeg har ennå ikke opplevd den magiske "bonding" greia som så mange andre snakker om. Synes også det er kjedelig. Hadde det ikke vært for at det er 1000 ganger enklere å kunne amme når man er på tur enn å begynne med flasker så hadde jeg gitt opp amming for lenge siden.

 

Det jeg har begynt med nå, er at jeg kun ammer om dagen og til det ene natt måltidet. Om kvelden fra klokken 19 gir jeg pupp og mme på flaske til måltidene. Da går det 3 timer i mellom på kvelden i steden for at han skulle ha mat hver time. Vet at det kommer til å føre til at melkeproduksjonen kommer til å gå ned. Men jeg mener det er viktigere at mor har det bra enn at ungen på død og liv kun skal få morsmelk!

 

Min førstefødde ville ikke ha pupp i heletatt. Så jeg pumpet. Holdt ut i 2 mndr før jeg ga opp pumpinga. Fikk høre fra alle at det var kjempe viktig med mm. Når jeg slutta med pumping, og gikk over til mme. Da kom gleden med å barn.

 

Gjør det som passer for deg. Det er du som bor sammen med babyen og ikke alle de som skal mene og gi råd! Når du slutter å stresse med maten kommer du til å oppleve at du får muligheten til å kose deg med ungen!

 

 

[Gjest]

Jeg begynner å komme dit at det er ålreit etterhvert (snuppa er seks uker på lørdag), men den store magien med å amme har jeg ikke helt funnet enda nei. Fikk en litt skjev start med såre brystvorter og deretter brystbetennelse med feber og gode greier - det var så vondt å amme de dagene det stod på som verst at jeg beit tenna sammen og gråt når jeg la henne til... og allerede når hun var mett begynte jeg å grue meg til neste måltid. Tror ikke helt jeg har blitt kvitt det negative forholdet jeg fikk til ammingen de første ukene, for nå er det forsåvidt ikke vondt lenger (bare litt øm på brystvortene, og litt vondt akkurat når jeg legger henne til og når utdrivinga starter), men jeg greier ikke helt å finne det akkurat koselig allikevel. Dessuten blir det søl overalt - hun slipper puppen innimellom pga av hun "druknes" i melk fordi jeg har kraftig utdriving, og dermed står melkespruten i alle retninger. Blir litt klesvask på en dag, for ikke å snakke om hvordan hun ser ut i ansiktet etter et måltid... Ikke bare melkebart, mer som melke-helskjegg

 

Men duverden så praktisk å ha "medbragt" som tanta mi sa i dag når jeg bare satte meg på en benk og fant fram puppen så snart snuppa ble sulten Og det ER en god følelse at det endelig begynner å bli mer rutine og ikke noe jeg går og tenker mye på.