Teller dere spark???

[Tvilling79]

Jeg synes dette er mer stressende enn det er beroligende.. jeg tenker at så lenge jeg kjenner liv hver dag, og det er full rulle der inne flere ganger i døgnet, så er da alt som det skal? Legen min er enig! Hva gjør dere? Hvor mye liv kjenner dere? Jeg er i 29.uke og kjenner skikkelig liv (med spark og bevegelser over lenger tid) cirka 2 ganger i døgnet, og kjenner små spark rett som det er ellers.

[*tornerose*]

Tenker det samme som deg, mer stressende enn beroligende..... MEN så har jeg en meget aktiv liten krabat der inne, så har ikke sett det nødvendig å telle sparka :-D Er for øvrig i uke 30 :-)

[kriztie]

Nei, det er helt umulig her i gården! Lillemann er skikkelig vill her nede og skyter rompa og beina ut hele tiden:o)

Ja ville også følt det mer stressende..

[gull i magen87]

jeg er 35+6 idag og har aldri tellt spark. jordmoren sa til søsteren min når hun var gravid at det var bare noe tull. ble bare stresset og oppjaget av det. så lenge du kjenner godt med liv hver dag så er det godt nok.

[Gjest]

Er sånn her også de fleste dager. Han er veldig livlig tidlig om morgenen og sent på kvelden, ellers så er det litt småspark og hikking i løpet av dagen Men går det for lenge uten å kjenne "ordentlig" liv så pleier jeg å vekke han.. hehe, snill mor ja;)

[The_Baby_Container_4Trimester]

Jordmora mi var skikkelig streng og bitchy og forlangte at jeg skulle bli med på tell trivsel prosjektet. Babyen min kan godt være helt livløs for meg i timesvis. Han rører seg, men jeg kjenner det ikke så godt.

Jeg måtte bare droppe hele greiene, etter å ha blitt skikkelig stressa flere ganger, bedt om ekstra ultralyd og hele pakka.

Gudsjelov er hun sykemeldt nå så jeg går ikke til henne lengre.

[Mariamsen]

jeg begynte i uke 28, men dabbet helt av.... Er helt enig, mer stressende enn beroligende! Dersom jeg føler at han ikke har rørt på seg lenge, så "vekker" jeg ham ved å røre på magen.... og vips så kvikner han til!!

[beibis]

Har aldri telt sparkene. Det er stort sett full rulle i magen på morgen og kveld, og småromstering ellers på dagen (og natta). Men om det er litt stille en dag gir jeg h*n noen dytt til jeg får respons.

[Mamma til to tette]

I forrige svangerskap (06-07) så støttet Haukeland dette prosjektet, delte ut tellspark skjema og oppfordret til det. Jeg fulgte det slavisk og ble stresset hvis jeg skulle være ute den timen jeg hadde satt opp som sparketid ,-) Denne gang så sa jm som jobbet der at de hadde gått bort fra det. Vet ikke, håper ikke at de har opplevd noe så negativt men de mente at det ble feil at det ble lagt så mye press på kvinnen selv at hun skulle legge seg ned i 1 time per dag for å telle spark. Det var jo null problem når jeg var førstegangs, men hva med kvinner som hadde 1-2-3+ barn, full jobb, hus og hjem som ikke fikk tatt seg denne timen og hvis det da skjedde noe galt med barnet....så ville jo kvinnen føle at det var hennes feil. Jeg har kjent godt med liv hele tiden så ikke noe problem for meg.

[Ønskebaby08*12]

Jeg teller ikke spark, er 30+5, men jeg kjenner masse liv hele tiden, har prøvd meg på å telle sparkene, har lest litt om Tell trivselen på nettet, der sto det, (hvis jeg leste og forsto riktig) at man skal ikke telle spark som kommer rett etter hverandre/samtidig (det teller som et spark), og at all bevegelse skal telle som spark. Jeg syns det ble litt vanskelig jeg når jeg har ei tulle som sparker og beveger seg i ett over lenger tid.. så jeg kom litt ut av tellingen.. :-)

Det jeg skal fram til er at jeg tenker at så lenge jeg kjenner henne mange ganger i løpet av dagen, og hun "svarer" meg når jeg ønsker kontakt er alt bare bra med henne. Og da vil ikke jeg bruke energi på å bekymre meg unødvendig. Jeg begynner å komme såpass godt inn i mønsteret hennes, så merker jeg tydlige avvik, oppsøker jeg hjelp da.

[shari_z]

Ja, jeg gjør det. Er 30+5 i dag og har tellt daglig siden uke 25, selv om prosjektet starter i uke 28. MEN jeg har opplevd å ha et dødfødt barn og vil være med på TellTrivselen prosjektet fordi jeg vet at det (forskningen de gjør) faktisk gjør en forskjell. Har lest mye om prosjektet både her i Norge og i USA i årene etter at jeg mistet datteren og er veldig opptatt av alt som hjelper mot dødfødsel.

 

Babyen jeg har i magen nå er ikke den mest aktive, og jeg kan ikke bare "dytte" på den og få den til å bevege seg, så for meg å bare kjenne at det er liv i dag, eller at det har gått litt tid og prøv å få liv i den hadde vært håpløst.

 

Teller nå om morgen, men blir nødt til å skifte tid når skolen begynner da tellingen skjer nettopp i den tiden jeg må gjør datteren klar for skolen. Så får det bare være sånn. Det tar sin tid, og jeg innrømmer at det er vanskelig å ligge der når det er andre ting jeg har lyst å gjøre, men for meg er dette viktig nok at jeg skal gjennomføre hele prosjektet.

[ChellBell - har født!]

Helt enig med shari_z!

Her kan vi være en bidragsyter i viktig forskning. Jeg teller og har akkurat begynt med det.

[Resilience]

Jeg teller også og har gjort det hver dag siden jeg fikk skjemaet.

Jeg forstår ikke helt hvorfor dere blir stresset, jeg synes det er betryggende å ha en grunn til å reagere. JM sa og det står jo i skjemaet også at om man ikke kjenner de ti sparkene på to timer, så skal du kontakte sykehuset.

 

En nær venninne mistet sin sønn i uke 39 og dette har satt sine spor. I tillegg synes jeg også at forkningen er veldig viktig og føler i tillegg at dette er såpass lite jobb for meg at det ikke er noe problem.

[Madamina]

Teller ikke spark nei. Her kommer en dose på 300 spark til kvelden kanskje, etter en rolig dag. Blir jo tullete om man skulle telle alle sparkene. Men minst 10 er der hver dag.

[Herkules]

Jeg teller ikke men jeg har i motstning til dere ikke så aktiv baby. Itillegg så ligger morkaka i front og demper spark. Jeg har ikke mulighet til å ligge ned en fast tid på døgnet å kjenne etter, men så kjenner jeg aldri ti spark uansett

 

Syns det er bra man vil hjelpe forskning, men jeg blir stressa av dette siden jeg aldri oppnår ti spark eller har en baby med faste tider for aktivitet

[shari_z]

Jeg har også morkaka foran og kjente ikke sparking før i uke 23. Det at jeg vil hjelpe med forskning har med det at jeg har, som sagt, mistet mitt første barn i dødfødsel å gjøre. Det barnet ga ALDRI fra seg 10 spark i løpet av ett døgn - det var ikke snakk om i løpet av 2 timer. Nå vet vi at det er i det høyeste unormalt, og nå vet vi hvorfor: barnet mitt hadde navlestrengen tett bundet 4 ganger rundt halsen i tillegg til å være for kort, og hun hadde rett og slett ikke kreft til å sparke. Alt av energi gikk til å vokse, og hun var innenfor normal størrelse da hun ble født (døde uke 30+3, født uke 31+0).

 

Vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde vært i din situasjon, uten tid til å telle spark og med en lite aktiv baby. Med min bakgrunn tror jeg at jeg hadde nærmest bodd på sykehuset med CTG på magen min. Jeg begynte faktisk å lure på hva jeg skulle gjøre når ukene gikk uten å kjenne noenting hvis ikke babyen begynte å sparke ordentlig, men heldigvis kjenner jeg nå spark og kan telle, selv om det kan ta lang tid å få de 10 sparkene. For meg er det veldig betryggende, men jeg forstår veldig godt at for deg, i din situasjon, at det kan skape stress og uro.

 

Jeg tror, uten å vite, at det hadde vært interessant for forskere å vite også om din graviditet, med så få spark og uten faste tider for aktivitet. Det hjelper dem også å forstå mer om hva som er normal under et svangerskap, og det er også viktig.

 

Telling av spark eller ikke, ønsker alle lykke til videre med svangerskapet!

[Herkules]

Ja og hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg også bodd på sykehuset tror jeg!

 

Jeg var innom føden i dag pga bekymring Der så vi en sprellende baby som sparket rett i morkaka. Morkaka derimot lå stødig som fjell og jeg kjente ingenting.

 

Jeg sa til legen at jeg kommer til å være bekymret videre, men at det klart var en lettelse. Hun trodde jeg ville begynne å kjenne mer så snart babyen ble større og sterkere jeg er 28 + 2 idag.

 

Det er forferdelig trist å lese om jenta di, skjønner at du har alt å tjene på å telle og følge opp. Etter en sånn opplevelse tenker man mye på hva som kunne vært gjort annerledes.

 

Jeg misunner alle som kjenner masse bevegelser, kjente lite sist og så enda da lå morkaka bak.

Tok for meg skjemaet og ville bidra, men det ble bare uro. Jeg tok det med ro noen morgener og lå i sengen å kjent etter uten at det gav meg så mange spark

 

Sist så kjente jeg mest etter en stressende dag og jeg endelig kunne slappe av. Nå har jeg mange stressende dager og en 2 åring og ikke så mye tid til sofaen.

 

Lykke til videre i svangerskapet til deg og alle andre også.

[ChellBell - har født!]

Bare vent, Herkules! Snart blir hun så stor og sterk at du kommer til å kjenne masse bevegelser og spark! Godt å høre at bebisen din har det bra! )

[C@milla *EMIL*]

Jeg har det nok litt som deg Herkules.. Har også morkaka foran, og har egentlig ikke tenkt så mye over det.. men er nå 37+4, og i perioder er det lite liv..jeg kjenner bevegelse nå og da, men har da ikke prøvd å telle skikkelig noen gang. Har ikke fått noe tilbud om å være med i noe telleprogram...(?) Men gutten min har alltid hatt noen dager da han er veldig rolig, og det som beroliger meg da er om jeg kjenner et par spark nå og da, og ofte kommer en hikkeperiode eller to.. Dagen etter kan han være aktiv, men merker at jeg blir mer stresset enn godt er når jeg ikke kommer på sist jeg kjente liv..har egentlig bare lyst at han skal komme ut nå, så jeg slipper å bekymre meg mer...!

[Gleder_oss m. komplett familie]

Nei, men kjenner etter liv hver dag (og det er i massevis, dog ikke så mye spark lenger, men store bevegelser).

[happy!!:-)]

Ja, jeg teller spark. Blir litt stressa hvis det går for lang tid før han har sparka 10 ganger. Har aldri tatt mer enn en 1/2 time til nå, har tellet i nesten 2 uker nå.

[husmus &2]

Nå gidder jeg ikke å vente lenger, er ikke offisielt over i 3 trimester før i morgen, men 2 timer unna får være godt nok

 

Jeg blir superparanoid hvis jeg ikke kjenner mye en dag, og her går det veldig i rykk og napp synes jeg. Han kan være superaktiv hele dagen en dag og neste dag er det mye mer stille. Jeg kjenner alltid 10 spark i løpet av 2 timer, men jeg synes ofte forskjellen fra dag til dag er såpass markant at det gjør meg rimelig småparanoid. Og her er det ingen morkake å skylde på. JM sa til meg at hvis det gikk 8 timer fra jeg kjente noe, så skulle jeg ta kontakt med føden. Jeg har enda ikke hatt grunn til det. Men det er neimen ikke alltid det kommer ti tette, og jeg mister litt tellingen hvis det går for lang tid, så jeg vil si jeg "regner" med at de kommer i løpet av 2 timer, men som sagt. Skulle gjerne kjent det HELE tiden, men det skulle vi vel alle

 

 

Jeg skulle veldig gjerne hatt en ekstra ultralyd bare for å sjekke at alt fortsatt er bra, men jeg synes ikke jeg kan mase det til meg heller når jeg ikke føler jeg har god nok grunn.

 

 

[Lilje74]

Jeg teller ikke jeg heller, selv om jeg gjerne skulle ha bidratt til forskningsprosjektet. Forsøkte forrige gang og fikk ikke til det der med faste tidspunkt... Denne gangen med full jobb og aktivt barn i huset har det ikke vært mulig... (Men jeg har bidratt til et par andre prosjekter så jeg føler at jeg har gjort mitt likevel ;-) Synes det er bra dere som får det til gjør det!

[Lilje74]

Har forresten foranliggende morkake denne gangen jeg også, Hercules... Men kjenner bra med liv likevel så har ikke tenkt på at det antakelig demper litt... Kanskje denne tassen er enda livligere en forrige... :-)