Å gjøre det "slutt" med venninner...

[Anonym bruker]

Hvorfor er det slik at en kjæreste må oppføre seg sånn og sånn for at forholdet skal holde, men en venninne/venn kan gjøre stort sett som det passer dem? Nå snakker jeg ikke om å ha sex med kjæresten din eller noe annet "utilgivelig", men rett og slett dårlig oppførsel. Hvis vennskapet ikke lenger fungerer, hvorfor kan vi ikke bare ende det? Si på en hyggelig måte at "dessverre, dette funker ikke for meg"?

Jeg har hatt den samme bestevenninnen siden barneskolen, og vi har til tider vært som festa ved hofta. Når jeg var der, var hun der. Alle regnet med at vi kom som en pakke, kunne ikke invitere den ene uten at den andre også kom. Vi har gått igjennom utallige vanskelige perioder sammen, og uansett hvor mange ganger vi kranglet, visste vi alltid at vi kom til å bli venner igjen til slutt. MEN... Nå har vi rett og slett vokst fra hverandre. Jeg har samboer og barn, og prøver å leve deretter. Hun er sammen med verdens største idiot/drittsekk og fester flere ganger i uka. Hun er uansvarlig, uærlig, illojal og rett og slett ikke til å stole på. Jeg føler heller ikke at hun forstår meg lenger. Ikke at jeg har blitt en helt annen person, men jeg har selvfølgelig blitt mer voksen og bevisst på min egen oppførsel etter at jeg fikk barn. De få gangene vi har treffes det siste året, har stemningen vært annerledes enn den pleide å være...

 

Nå har jeg bestemt meg for å ende vennskapet vårt. Jeg ser rett og slett ikke noe poeng i å ha kontakt med henne lenger. Akkurat som jeg hadde gjort hvis jeg ikke lenger hadde noe til felles med en kjæreste. Hvorfor må vi på død og liv være venner bare fordi vi har kjent hverandre hele livet og har vært såkalte "bestevenner"? Det hører også med til historien at hun har i alle år vært kritisk mot meg, spesielt min ærlighet overfor mennesker. Jeg har ingen interesse av å være venner med ei som blir flau hvis jeg sier det jeg mener til folk!

 

Synes dere som kjenner dere igjen burde tenke dere om nå. Et vennskap er ikke mer hellig enn et forhold. Funker det ikke, så gjør det slutt da vel!

[Gjest]

Det er to måter å gjøre det på.

 

Den direkte, der du sier det rett ut, enten ansikt til ansikt eller på telefon, mail... Der begrunner du det, feks at dere ikke har så mye til felles og at du ikke lengre har tillitt så derfor vil du kutte ut kontakten...når det er sagt så er det ingen vei tilbake her, hu kan tross alt bli voksen en gang hun også, og kansje vil du savne henne? Er jo et langt vennskap uansett.

 

Den andre er å trekke seg diskre tilbake, har gjort det selv og det har vært greit i ettertid hvis vi har møttes tilfeldig eller via felles venner...kan fortsatt snakke lag uten at det blir pinlig...mindre drittsnakk blir det også av det.

 

 

 

[Anonym bruker]

ikke dumt nei...har egentlig aldri tenkt på det på den måten før....

[Anonym bruker]

Jeg har allerede gjort det, altså. Spurte ikke om råd Bare lurer på hvorfor flere ikke gjør det, når de ikke lenger ønsker vennskapet.

Jeg har faktisk ikke sagt det rett ut, men det har skjedd av seg selv ettersom jeg har sluttet å ta kontakt. Hun har nok skjønt at det ikke er stort mer å hente her. Jeg kjenner denne personen så godt at jeg vet at selv om hun gifter seg og får ti unger, kommer hun fremdeles til å vøre et ustabilt menneske. Det ligger til hennes personlighet. Hun får fort nye venner, men det ender alltid på samme vis. De blir lei henne eller hun gjør et eller annet utilgivelig mot dem.

[Anonym bruker]

Fordi jenter kan være fryktelige mot hverandre, og man helst ser at noen legger deg for hat fordi du er ærlig?

 

Jeg foretrekker den indirekte veien å "slå opp" med venninner på. Bare gradvis la det renne ut i ingenting, da er det i det minste en viss mulighet for at den du ikke ønsker vennskap med mer lar være å baksnakke deg for halve byen...

 

Jeg har ei "venninne" som fortsetter å ta kontakt, sende meldinger, ringe, sende e-post, forsøke å få tak i meg via andre, selv om jeg ikke svarer noe særlig i telefonen, skjelden svarer på meldinger og ellers er ganske reservert og utilgjengelig. Skjønner ikke hvorfor hun fortsatt vil ha kontakt jeg, men vil ikke "slå opp" offisielt, fordi det sansynligvis ville satt igang litt av et uvær...

[KaMa]

Jeg skjønte ikke helt hvem det var du henvente deg til, hvem som burde kjenne seg igjen.

Tar du det for gitt at alle er som deg? Og at du føler du har vært nødt til å ha kontakt med en venninne du egentlig ikke vil ha til venninne, så tar du det for gitt at folk flest er sånn?

Jeg syns du generaliserer over et tema jeg slett ikke opplever likt som deg.

 

Vennskap er en frivillig greie, med "frivillige" forpliktelser i motsetning til et parforhold. Altså, det er vel neppe normalen at folk gidder å ha venner rundt seg som ikke gir en noe som helst, med mindre de aldri har klart å få seg andre nettverk etter endt grunnskole, og derfor tviholder på rævva vennskap i frykt for å bli ensom.