Triste tanker......:(

[Heaven har født::)]

Da jeg gikk med tvillingene, var det min farmor sin største glede i livet. Hun gledet seg så over at jeg var gravid,og endelig skulle få min store drøm oppfyllt etter å ha vært sliter i mange år. Hun ble syk,og ble innlagt på sykehus,deretter sykehjem. Hun kjempet for å holde seg i live til tvillingene var født,prøvde så godt hun kunne å klamre seg til livet. Men måtte gi tapt akkurat 3 mnd og 3 dager før fødselen desverre. Hun ble 94 år.

 

Så ble jeg gravid med vesla som snart fyller et år. Da var farmoren til samboeren i fyr og flamme, gledet seg enormt. Påsken kom,og hun ble syk. Hun også ble sendt på sykehus,og deretter på sykehjem. Der ble hun angrepet av en hissig smittsom bakterie,og måtte ligge på isolat. Vi fikk beskjed om at hun var bakteriefri,når vesla var 3-4 dager gammel,og tenkte vi skulle ta med vesla og vise henne frem. men for sikkerhets skyld ringte vi sykehjemmet og sprte om de mente det var forsvarlig. De hadde akkurat fått svar på nye prøver,og bakteriene florerte igjen. Så vi dro naturlig nok ikke,,, og vesla fikk aldri treffe oldemoren sin,hun sovnet inn et par dager senere.

I bisettelsen sa begravelsesagenten at han så dette så ofte, like før,eller like etter et nytt familiemedlem ble født, døde det ofte en annen i familien.

Det sitter litt i meg nå, halvgått i dette svangerskapet klarer jeg ikke å la være å tenke tanken: Kommer dette fenomenet til å skje denne gangen også, og hvem blir det denne gangen?? Hater å ha slike tanker,men rart med det når det allerede har skjedd to ganger.. Vil jo bare kose meg i svangerskapet,ikke bekymre meg over slike tanker...

 

Forøvrig skulle jeg ønske jeg hadde sluppet marerittene jeg har hver bidige natt også,det er også en gjenganger når jeg går gravid:( Begynner nesten å lure på om jeg er gal? er jeg helt alene om å ha hatt like tanker/mereritt osv? Dagens tankeutblåsning,måtte bare tømme det ut....

 

 

[Gjest]

Det er trist å tenke på. Farfaren til kjæresten min døde 1,5 mnd før fødselen her, og morfaren hannes døde 3 mnd etter fødselen til vår sønn=(

Men sånn er jo naturen....

[Gjest]

Sliter med de tankene der selv

Både pappa og in kjæres farfar døde kort tid etter at snuppa ble født og presten "vår" sa det samme som dere fikk høre.

Jeg kjenner jeg går å har litt angst for at noen skal bli borte og får skikkelig klump i halsen hver gang jeg tenker på det

[Koala *g07*]

Føler så med deg. Mistet min pappa bare 19 dager etter at gutten min ble født. Får også disse tankene selv om jeg ikke er gravid nå. Det blir kanskje slik når man opplever noe sånn. Man er jo veldig sårbare i perioden både før og etter. Men det betyr jo ikke at det skal skje hver gang.

Her sa også presten noe av det samme, med at når et nytt menneske kommer til tar et annet farvel.

[Attpåklatten :-)™]

Du er ikke gal og nei, du er ikke helt alene om å ha disse tankene:-)

 

Jeg hørte for mange år siden, første gangen jeg gikk gravid, det er nå 21 år siden, at det var sånn i familier, at noen kommer og noen går. Det var faktisk min søster som sa det til meg.

Og sånn har det vært med alle mine tre barn....og siste ble født 10 mnd før min søster døde......

 

Jeg tenkte også mye på det i den siste graviditeten siden jeg hadde en søster som var veldig syk. Følte også litt skyld i forhold til det at jeg gikk gravid og at hun faktisk var så syk som hun var (kreft). Men i ettertid så vet jeg jo at det er ingen av oss som styrer dette og at livets gang er lik for alle, før eller siden.

 

Så jeg håper du kan klare å tenke positivit og glede deg over graviditeten og barnet som skal komme og møte dere om en stund.

 

Og prøv å ikke tenk den andre tanken, så godt det lar seg gjøre.

 

Sender deg en klem jeg, for jeg tror jeg vet akkurat hvordan du har det nå:-)

[BettyBoob]

så leit prøv å ikke fokusere så fælt på det, men gled deg over babyen!

 

hmm...når jeg tenker etter så døde farfaren min 3 mnd etter at sønnen min ble født men han ble 91 år og hadde vært veldig syk i ett år først da.

[Skogro]

Den dagen broren min ble gravlagt, skulle egentlig tvillingene til den andre broren min døpes. Min beste mor døde 2 mnd etter eldstejenta ble født. Begynte bare å tenke etter.... men helt sikkert bare tilfeldigheter

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

faktisk når dere sier det så døde bestemor når jeg var ca 5 mnd på vei med yngste jenten min.... ? nei det der at prester sier sånn synes jeg er tåpelig! skulle det være en trøst da eller? det ER bare tilfeldig! huff, ekkelt å tenke sånn da...

[Blind Gudinne]

Uff....triste tanker.

Men jeg kan ihvertfall trøste deg med at her i vår familie døde ingen rett før eller etter fødselen til LIllefjert- og det er snart 3 år siden!

[Heaven har født::)]

Takk for svar alle sammen. Tydeligvis flere enn meg som har sitti midt oppi dette, og det er ikke noe koselig situasjon nei. Men det er jo livets gang,selv om det er tungt og trist. Prøver å skyve tankene unna,men det hender de kommer snikende. Og i dag bare veltet det over meg her,vet ikke om det kanskje er litt fordi mormoren min er mye syk for tiden. Hun har stadge smådrypp, og sliter med hjertet og det siste året har hun forfalt så enormt. Og selv har jeg litt vanskelig for å besøke henne nå,fordi jeg nesten kan se endringer fra dag til dag. Så kanskje jeg har litt dårlig samvittighet for henne, som spiller inn nå også..

Skal ta meg selv i nakken og prøve å skyve det der unna,og bare kose meg med propellen i magen som det virker som prøver å sparke seg ut om dagen. Tror ikke han sover nedi der noen gang,det er liv og røre 24/7 heldigvis:) Takk for klemmer og svar. Setter pris på det:)

[Gjest]

Huff, vet hvordan det er....farmor som sto meg så nært døde 4 mnd før jeg fikk nr 3....tror i grunn det er helt tilfeldig, en del av livet. Noen dør, andre fødes, slik er det bare. Farmor ble ikke eldre enn 65år, så akkurat det føltes så urettferdig....hun burde jo fått leve i hvertfall 20år til...

 

 

[Frk Vims]

Kjære deg, dette er vonde tanker. Har slitt mye med det samme jeg også. Har etterhvert barn mistet noen i oldeforeldregenerasjonen til barna. Første barn, bestemor etter 10 mnd, 2. barn, mannens bestefar etter 5 mnd, 3. barn mannens bestemor etter 4 mnd.

 

Søsteren min fikk baby i januar, og da moren min fikk livmorhalskreft i vår ble jeg livredd. Hun er heldigvis frisk, så det ser jo ut til å gå bra. I stedet mistet mitt tantebarn oldemoren sin på farsiden nå. Fælt å si det, men nesten så jeg ble litt lettet i forhold til moren min. (Gammel og syk denne oldemoren).

 

Tenker på nr. 4, men må jo si at disse tankene er med meg.

[velsignet med to]

Når du sier det, så døde faktisk mormoren tin samboeren min 6 mnd etter at lillegutt var født, og hun hadde ennå ikke fått sett sitt første oldebarn.