Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #1 Skrevet 5. august 2008 ifra han...-hvordan skal jeg si det på en "pen" måte?? Han vet jo at ikke alt er bra mellom oss, men tror han gjerne vil videre fordet..og hvordan foreslår jeg fordelig av hjem og innbo og ikke minst barna...?? Noen som har vært i lignende situasjon?? Og hvor vanskelig er det evnt og overta banklån med liten inntekt...tar de hansyn til barnebidreg og andre inntekter som ikke er lønnsinntekt?? Håper på flere svar...
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #2 Skrevet 5. august 2008 Hmm, jeg tenker at han vet og forstår at du har slike tanker. Han vil vel merke det?? Hvis ikke så er det vel bare å ta opp mistrivselen, og ta det derifra. Alt det praktiske trenger du kanskje ikke å ta stilling til akkurat nå, for det kan vel bli for tøft... Familievernkontoret hjelper med dette, greit å ha en 3. person inn i slike tilfeller... Har dere mange barn? Store lån?
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #3 Skrevet 5. august 2008 2 barn, lån på litt over 1 mill. Men boligen er verdt en del mer i dag...gruer meg virkelig og utsetter det i det lengste merker jeg-har jo ikke lyst til og såre han men jeg elsker han ikke lenger og orker ikke tanken på sex...
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #4 Skrevet 5. august 2008 Herregud, så likt vi har det! Vi har også to barn, lån på litt over en mill, jeg har null sexlyst, og er rimelig tom innvendig med tanke på han.... Dette er slitsomt!!! Lurer på hvor lenge denne nedturen skal vare, eller om det er en vei, nemlig UT.....
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #5 Skrevet 5. august 2008 Det er fælt...tanke på og ha det sånn resten av livet, eller til ungene flytter hjemmefra er skremmende!! Særlig når jeg ser par rundt meg hele tiden som er såå forelska i hverandre og har vært sammen leenge...! Har du hatt det sånn lenge? Har du tenkt og gjøre noe med det?
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #6 Skrevet 5. august 2008 Jeg har hatt det sånn det siste året. I ferien var det av alle mennesker en venn av pappa som satte ord på ting som gjorde at jeg bestemte meg for at nok er nok. Vi har vært enig om dette før, men har bare latt de skure og gå av gammel vane. I morgen kl 10 skal vi på megling pga barnet vårt. Dette er jo noe man må gjennom når man har felles barn. Det er kun en formalitet, og underskrift på papir, for vi er enig om fordeling og alt her. Heldigvis. Jeg sa det bare rett ut til han etter ferien, at dette ikke går lenger, for vi lever som bror og søster, og han var enig selv om han synes det er vondt. Det gjør jo jeg også. Vi har 8 år bak oss, hus, felles gjeld osv. Han skal bo igjen her, og betaler ut meg det som er over takst. Taksten hadde vi for en stund siden (første gang vi tenkte på dette) så den er i orden. Det er like lite moro for den som flytter, som det er for den som blir igjen. Det irriterer meg grenseløst at vi ikke kan finne tilbake til det vi hadde, men det klarer vi bare ikke. Vi fortjener noe mer begge to. Jeg gruer meg til alenetilværelsen, men tror det skal gå greit, da jeg har vært mye alene med henne fra dag en. Jeg ønsker deg lykke til. Dette går bra:) Jeg signerer med anonym da jeg er rimelig kjent her inne..
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #7 Skrevet 5. august 2008 Ja, ikke sant, tenker slik som du jeg også. Har hatt det sånn i 3 mnd nå, og lurer på om det rett og slett ikke kommer til å ordne seg. Jeg føler meg ferdig. Så da er det vel bare en ting å gjøre... Men jeg utsetter det, kjenner jeg ikke orker akkurat nå. Grusomt! Det er liksom så mye vanskelig, hus og hjem, økonomi, og det værste av alt - to små barn.
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #8 Skrevet 5. august 2008 Takk for svar! Kan jeg spørre om hvordan dere har valgt og gjør med hensyn til fordeling?
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #9 Skrevet 5. august 2008 Huff...sitter her og ser på han og gruer meg vanvittig...alt er jo mye "enklere" nå, men....i lengden så er det vel heller ikke det beste hverken for han, meg eller barna og bli i et forhald som bare er klaging og krangling og lite følelser.....
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #10 Skrevet 5. august 2008 Før du gjør noe drastisk! Tar du hormoner av noe slag? P-piller, fks? Jeg hadde null sexlyst, nesten ingen følelser for mannen min (jeg syns han var alt annet enn tiltrekkende), jeg syns han sur og kjedelig osv. Etter jeg sluttet med p-pillen ble jeg glad og fornøyd! Mannen min ble sexy og tiltrekkende! Jeg viste ikke at det var meg det var noe "galt" med. Men det var p-pillene!
Anonym bruker Skrevet 5. august 2008 #11 Skrevet 5. august 2008 Hei igjen. Det var jeg som skrev inn kl 20.16. Her blir det sånn at pappaen skal ha datteren vår annenhver helg og hver onsdag. Han har ikke mulighet til mer akkurat nå da han jobber så mye. Datteren vår er litt over 2 år. Men vi er blit enige om å hjelpe hverandre og være fleksible hvis vi trenger å bytte helg osv. Vi er gode venner, og alt skjer stille og rolig heldigvis. Vi blir ikke boende så langt fra hverandre heller. Ca 8 minutter med bil.
TangaPer med rosa underbukser Skrevet 5. august 2008 #12 Skrevet 5. august 2008 So long, and thank's for all the fish. I'm sad it had to come to this.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå