gammel rustfri kjærlighet...

[Gjest kalinikta]

Føler at jeg roter meg inn i noe vanskelig her. Kort fortalt: Har hatt en "ekstrafamilie" i oppveksten, hvor jeg var i alle ferier osv. Har hatt lite kontakt med dem og folk rundt dem (bor på annen kant av landet) de siste årene. Har nå opptatt en del kontakt med dem, har savnet alle der masse. Merker at dette er en viktig bit av meg som jeg lenge har holdt igjen å gjennoppsøke, mye fordi min ungdoms store kjærlighet er blant disse folkene "mine", og jeg har i mellomtiden giftet meg (lykkelig) og fåt barn. Ved møte med min gamle flamme får jeg nesten ikke puste, jeg har sterke følelser for ham ennå, og vet at han føler en del av det samme (han har også kjæreste og har det i utg.punktet bra). Vi har en gnist som gjør meg redd for å ødelegge det jeg har. Føles som det alltid vil være der. Har holdt meg vekk i lang tid nå, liksom for å se om det blir borte. Men det blir aldri det.. Han er der, som en bit av meg. Kunne nesten si jeg elsker ham fremdeles, men elsker jo mannen min og ønsker ikke å ødelegge.. Syns dette er vanskelig. Slites i begge retninger. Bør jeg bare kutte all kontakt med dem/ham, eller kan det å "fronte" følelsene (og forhåpentligvis oppdage at de mest er oppspinn og pikedrømmer..) være en bedre vei for å få fred fra grubleriene.. Blir helt utslitt av dette.

[Gjest kalinikta]

dytte

[OneOfTheBoys]

Tror egentlig ingen her inne kan svare deg på dette desverre! Det er altfor komplisert, og det er bare du som kan ta det valget.. =/

[Gjest kalinikta]

Ja er nok det.. Tror ikke at noen her kan svare meg nei.. Men kanskje noen som har følt noe liknende kunne komme med noen innspill.. Trengte vel mest et sted å lire av meg litt tanker.

[OneOfTheBoys]

Forstår det.. Kan absolutt ikke være lett.. Men føler jeg måtte hatt timeslange samtaler med deg for å vite alle detaljer om hvor sterke følelsene dine er på den ene og den andre siden, før jeg i det hele tatt ville våget meg på å komme med råd. Venner skal også være MEGET forsiktige med å råde i slike saker. Man kan risikere at all skyld blir plassert på seg hvis det går galt.. Ikke at noen er så redde for det her inne da, men en liten digresjon.

[Gjest]

Kan det være at denne gnisten er tilstede nettopp fordi den er forbudt?

Det er lett å bare huske det gode med gamle eks-kjærester. Mulig det aldri var noe vondt mellom dere, og at det var andre ting som stoppet forholdet til å utvikle seg mer. Me du har allikevel tatt et valg - og du har valgt en annen. Du har også barn, og jeg ville nok satt dem forand egne fantasier. Om du bør kutte kontakten helt med den gamle flammen er det bare du som kan svare på. Er det sååå vanskelig å se ham?!

[Gjest kalinikta]

Ja det er vanskelig, og det er som du sier vanskelig for venner å gi råd også. Uansett koker det jo ned til mine følelser, og redsel for å velge feil. Og ikke minst redsel for å skade barna mine og mannen min.. Bør vel bare si til meg selv at jeg har valgt å gifte meg og har det bra, og at jeg ikke skal gi meg selv lov til å drømme om han andre. Farlig å leve på drømmer om hvordan det "kunne blitt" og alt vi aldri har gjort. Vi hadde så mange planer jeg og han fra "100 år siden".. og begge vet at den andre ikke har glemt. Men nå tok jeg jo et valg og valgte ham bort, i en tid hvor vi levde langt fra hverandre, så får jeg vel stå for det.. Men noen ganger slår det meg at kanskje min livs kjærlighet forblir ulevd. Men kanskje er det da den er best..?

[T**** mamma:)]

Hei:) Kan vel si at jeg forstår veldig godt hva du skriver. Det virker som ditt problem gjerne er litt mer innviklet enn det mitt var, men i bunn og grunn går det ut på det samme. Du har enda følelser for denne mannen fordi du gjerne aldri har fått leve dem ut på vanlig vis, og nå når du ser ham igjen, blusser gamle følelser opp. Ut i fra min erfaring er disse følelsene (som du også sier) blitt litt romantisert og gjerne blitt gjort til mer en det egentlig er nettopp fordi du aldri fikk leve dem ut skikkelig. Hvis det er sånn som du sier, at du vet at du allerede er lykkelig og aldri kunne tenke deg og bytte ut mannen din, tror jeg ikke du skal være så veldig bekymret for disse følelsene. Sålenge du vet med deg selv at du ikke kommer til å gjøre noe du vil angre på synes jeg at du bare skal leve normalt og la disse følelsene forsvinne gradvis av seg selv. Det gjorde de nemlig i mitt tilfelle. Sakte men sikkert så jeg ham som han virkelig var og ikke som den halvguden jeg fremstilte ham som i drømmene mine. hehe. Lykke til. Jeg vet hvor altoppslukende og vonde slike følelser kan være, men jeg lover deg at de vil forsvinne når du slutter å gnage på følelser som "hva viss" og "tenk om". Gresset er somregel ikke grønnere på den andre siden;)

[Gjest kalinikta]

Takk for fint svar:)