Bare jeg som er vanskelig eller..

[ariel 78]

Har hatt endel problemer med å komme overens med svigers,tror ikke at de liker at sønnen deres(vi giftet oss for 5 år siden) har sluttet å komme ned like ofte som før og ikke har anledning til å stå til tjeneste 24 timer i døgnet(som det virker som de forventer).Dette er selvfølgelig min feil ifølge dem og de snakker stygt om oss begge to til både slekt og venner.Vi har ikke snakket med dem noe videre på 6 mnd(dette er det de som har valgt).Etter at de fikk vite at jeg er gravid er de plutselig veldig interessert i hvordan jeg har det og vil komme innom en tur for "å se"meg/magen.Føler meg plutselig som en ting som står til utstilling og kjenner at jeg takler det dårlig.Har mest lyst til å be dem la være å komme siden de ikke brydde seg noe FØR jeg ble gravid.Kjenner at jeg er proppfull av hormoner og tåler lite for tiden så det er mulig jeg lager dette om til et større problem enn det egentlig er.

Noen som forstår hva jeg mener??

 

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg skjønner ikke hva som får dem til å tro at de har retten til å bare stikke innom for å se deg og magen (og late som at alt er i sin skjønneste orden), etter at de selv har valgt å ikke snakke med dere på et halvt år. Det er direkte frekt, spør du meg. Du er i din fulle rett til å si at du ikke føler for å leke "lykkelig med svigers", når situasjonen har vært så anstrengt og de regelrett har baktalt deg og mannen din. Hvorfor skulle du utsette deg for stesset det vil være å få dem på besøk, i en periode der du ikke klarer å gjøre miner til slett spill?

 

[ariel 78]

Takk:)

Endelig noen som forstår hva jeg mener/føler.

Hadde det ikke vært for at jeg ønsker et så normalt forhold til dem som mulig pga babyen og mannen min(som selvfølgelig synes hele situasjonen er dum) hadde jeg rett og slett nektet dem å komme.Hater når folk later som ingenting.Tror nok at den eneste grunnen til at de "smisker"med meg/oss nå at de er redde for at de ikke kommer til å ha kontakt med barnebarnet sitt.Det er jo forståelig nok det,men jeg synes det er merkelig at de ikke har brydd seg om å ha kontakt med sin egen sønn også.Nei..kjenner jeg er temmelig irritert ja!!

[Itsrejk]

Jeg skjønner at du synes at dette er vanskelig... Ikke noe gøy å føle at man er på utstilling, og ikke noe moro å ikke vite hvor man har folk hen - og hvorvidt man kan stole på noens hensikter.

 

Men kanskje dette kan bli en ny start? Kanskje svigers ser at sønnen er etablert på en annen måte nå når han skal bli pappa? Mener ikke at dere plutselig skal bli bestevenner, men kanskje dere her har sjansen til å starte litt på nytt?

 

Vanskelig å gi råd om sånt når man ikke kjenner situasjonen skikkelig da... Men jeg håper dere finner ut av ting!

[GreitÅVæreAnonym]

Dette har jeg absolutt forståelse for! Herregud noe så frekt! Jeg har ei svigermor som kalte meg "tjukka" i forrige svangerskap og som sikkert kommer til å gjøre det denne gangen også... Synes ikke det er folkeskikk akkurat!!!. Dessuten misliker jeg at folk kommenterer magen min(stor, liten, dette blir gutt/jente osv) uansett hvem det måtte være!! Er nok litt nærtagen, men kan ikke magen min få se ut som den vil og jeg få være i fred og meg selv?

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Ingenting er bedre for familien som helhet, enn at dere alle har et godt forhold til hverandre. Det er fint at du ønsker å ha et normalt forhold til dem, og det synes jeg du skal forsøke å få til, MEN under visse forutsetninger. Svigers må forstå hvor mye de har såret og komme med en skikkelig unnskyldning for oppførselen sin, FØR du/dere tar dem til deg igjen.

 

Luften bør renses ordentlig ved at dere setter dere ned (alle fire) og har en samtale hvor dere setter ord på hva som har foregått, og hvordan dette har påvirket den enkelte. Hensikten er å få de andre til å forstå hva man har opplevd. Du må ikke spare på kruttet her, men si nøyaktig hva du mener! Om du skal komme deg gjennom dette på en god måte, er det viktig at du er ærlig med deg selv og dem. Det gjelder mannen din også! Antar at dette er tyngre for ham?

 

Forklar tydelig at du ikke ønsker å ha det slik i fortsetningen, at du forventer folkeskikk og ikke baksnakking. Om de ikke er villige til å etterkomme deres behov for åpenhet og gjensidig respekt, og ikke ser ut til å forstå hva de har utsatt dere for, må du seriøst vurdere om de er verdt å ha et forhold til.

 

Lykke til! Håper det ordner seg for dere!

[Hegeveronica]

Hei kan si jeg forstår at du blir irritert og forbanna. Men det kan jo faktisk hende at de synes at det er flott at dere skal ha barn. De blir jo besteforeldrene til barnet og kanskje de har lyst å være i livet til det barnet.

For min del håper jeg at dere kan ordne opp mellom dere slik at barnet får en stor familie. Besteforelde kan være til hjelp, har mye erfaring.

Men det viktigste er vel at dere sier i fra om at oppførselen de har hatt hitill ikke har vært god og hvis de vil være i barnets liv må de å skjerpe seg.

Lykke til med svigers, de er ikke altid det enkleste å ha med å gjøre