Hvor går grensen egentlig ang jobb og sykemelding

[Herkules]

Jeg er så inmari usikker nå på ukene frem mot permisjon. er 28 fullgåtte i dag

 

Jeg jobber i et yrke hvor vi har resultatbasert lønn. dvs at det er 100% provisjonsbasert.

 

Jeg må med andre ord prestere for å tjene penger til livetsopphold.

 

Jeg har vært sykemeldt en periode for litt komplikasjoner, men er nå på beina igjen.

Resultatet av å være borte fra jobb er at jeg ikke har oppdrag å jobbe med. Jeg begynner nå å ha så tydelig mage.

 

Jeg opplever det slik at for å få oppdrag så MÅ man være på hugget og ingenting kommer gratis.

Litt slapp, sløv og vondt i hodet er ikke akkurat forenelig med å være på hugget.

 

Jeg opplever at om jeg er ute hos kunder så ser de det som et svakhetstegn at jeg er gravid.

 

Det er veldig varmt og dårlig luft på kontoret så det i seg selv sløver meg, i tillegg til lavt blodtrykk og migrene.

Legen min vil veldig gjerne ha meg i jobb. Han mener det er lenge igjen til termin og at jeg kan jobbe

 

Jeg har riktignok en kontorjobb, men må jo ut på farten for å møte kunder og så videre.

Merker bekkenet mitt begynner å kjennes, men ikke mer enn at jeg kan klare hverdagen greit.

 

Jeg er for så vidt enig i at jeg kan jobbe, altså sitte ved en kontorpult å arbeide på pc snakke i telefon og slikt.

Men det føles noe urettferdig at jeg skal sitte her å blomstre for 0 kr i mnd.

Uff jeg blir virkelig stressa av dette jeg

 

[ny_mor]

Hei

 

Jeg vil nok anbefale deg å få 100% sykemelding. Husk at utbetalingene du får etter at du har født er basert på de siste måndene med jobb (tror det er 4). Hvis du jobber og ikke tjener noe penger vil dette gå utover økonomien etter at babyen er født.

 

Tror jeg ville overdrevet til legen om bekkenprøvene, slik at du får sykemelding. Ellers må du virkelig gå inn for salg slik at du tjener like mye som vanlig!

 

Lykke til.

[vannmann84]

Jeg jobber og i et slikt yrke. Og når nav så og si alltid regner ut fødselspenger ut i fra hva du tjener den sisste tiden , må man bare være litt kynisk og sykmelde seg helt mye tidligere enn hva men egentlig trenger...

[Herkules]

Hei og takk for svar.

 

Fint det er noen som ser det fra mitt ståsted også, Det er jo urettferdig å tape på å være gravid både nå og under permisjonen

 

Helsemessig så er det nok egentlig ikke sååå vanskelig for meg å få sykemelding siden jeg har leddgikt og migrene samt nå bekkenplager som gjør at jeg nok har mye mer smerter og vansker med å gjøre en god jobb. Jeg går jo vanligvis på medisiner.

 

Det er et par ting som gjør at jeg ikke under noen omstendigheter vil klare og opprettholde slaget.

 

I om med at jeg det nå er 9 uker til termin så vil jeg miste oppdrag da jeg ikke vil være der for fulføring noe kundene ikke vil være fornøyd med og heller velge en annen

 

 

 

Det virker på meg som om legen kvier seg for å sykemelde av prinsipp. Jeg blir også så stressa av legen så jeg ikke får sagt alt jeg skal.

 

Jeg syn s egenlig legen min gjør en litt dårlig jobb med meg

 

Til kontroll nå så skal jeg skrive ned punkter som jeg SKAL igjenom før jeg går derfra!

[NormaJean]

jeg må si at selv om jeg sikkert får noen på nakken her inne nå så vil jeg tro at en 100% sykmelding er det beste alternativet for deg!

Et annet alternativ er jo svangerskaps penger, men det er vel forbeholdt gravide i risikoyrker/uten mulighet for tilrettelegging.

 

jeg håper virkelig at legen din skjønner at du sliter såpass at du ikke er arbeidsdyktig nok til å tjene penger. misunner deg ikke situasjonen med provisjonsbasert lønn.....

 

jeg ble 100% sykmeldt av legen da kontrakten min gikk ut på jobben (fikk ikke fornyet fordi jeg var gravid og allerede 50% sykemeldt) hun mente at det ikke hadde noe for seg at jeg skulle ut i en midlertidig stilling med mye stress og uro da jeg allerede slet veldig.

[Herkules]

He he nei det er ikke helt tilrettelagt for gravide kvinner det systemet:)Jobber forøvrig med så godt som bare menn så problemstillingen har vel heller ikke vært oppe før heller.

 

Godt du har en forståelsesfull lege NormaJean Legen har igrunn ikke gitt meg så mye trygghet Uansett hva jeg har nevnt så er det vistnok fortidlig, Jeg har hevelser i bena og sprengte blodkar eller hva det nå kalles og legens kommentar er bare at det er litt tidlig å få det og det, uten å e på meg en gang

 

Nei nå klager jeg fælt

[NormaJean]

kan du gå til en annen lege da? håper det ordner seg, syns at arbeidslivet kan være litt urettferdig for gravide noen ganger altså.

 

[Herkules]

Jeg kan faktisk det egentlig. Jeg går til lege i legefellesskap med legevakt så om det er noe akutt så går jeg på legevakten og får den legen som er der.

 

Har en kontroll time nå denne uka hos legen min så jeg får ta den og snakke med ham

 

jeg har tidligere nevnt at jeg taper økonomisk i jobbsammenheng og da svarte han : ja sånn er det!

 

Det er mulig jeg tar en tur til JM eller føden i morgen uansett fordi jeg har kjent så lite liv i dag. Må snakke med noen i alle fall

 

 

 

[AO3]

Huff, det er ikke en enkel situasjon. :/ Jeg har selv jobbet med noe lignende før, men nå har jeg heldigvis fast lønn, noe som utgjør all verdens forskjell!! Jeg skjønner godt at du vil ha sykemelding. Samtidig skjønner jeg også godt at legen kvier seg litt for å skrive den ut - av prinsipp, som du sier. Det er jo UTROLIG mange gravide som blir sykemeldt, og endel av dem hadde kanskje strengt tatt ikke trengt å være det. Du KAN jo jobbe, som du sier, men ikke i fullt tempo. Snakk med legen din igjen, og prøv å fremheve de medisinske grunnene til at du vil bli sykemeldt, ikke de økonomiske med provisjon. Det er ikke så lett for ham å skrive i sykemeldingen at du må sykemeldes fordi du taper (permisjons)penger på å jobbe, gi ham noen håndfaste smerter og problemer.

[Herkules]

Ja ikke sant, men så er det jo også slik at det er mange av oss som kan sitte på jobb uten å gjøre nytte av oss, men får fastlønn og derfor ikke har et økonomisk tap på det. Likevel har jo arbeidsgiver det for de må jo betale lønn til en ikke fungerende medarbeider

Det syns jeg også er urettferdig overfor arbeidsgiver og jeg mener da at det riktige da også er å v ære sykemeldt.

 

 

Jeg mener selv at jeg faktisk er syk nok til å være syk, men legen min er ikke flink til å sykemelde og man må alltid be om det. Det gjør jo at man faktisk føler seg litt teit.

 

Jeg er egentlig sykere i ikke gravid tilstand en flere som er delvis uføretrygdede så jeg bør over hode ikke ha dårlig samvittighet. men har det uansett hva man velger.

 

har en utrolig stressende hverdag med høye krav når man står på så Uansett kan jeg ikke tjene like mye som før.

 

Det at jeg faktisk ikke får inn noe mer å gjøre, gjør jo bare situasjonen ennå værre.

 

Jeg mener også at det økonomiske perspektivet bør medberegnes da vi jobber for å ha noe å leve av.

 

Jeg er litt lei legen min i graviditetsspørsmål for det virker som om man ingenting er noe. Jeg får alltid høre at det følger graviditeten å ha plager og at man ikke behandler. Det skjønner jeg også, men er det et sted man skal nevne plager så må det jo være hos legen.

 

He he føler at jeg sitter her og forsvarer meg, trenger jo ikke det akkurat da:)

[AO3]

Nei, selvsagt trenger du ikke forsvare deg, jeg skjønner deg kjempegodt! Det er jo pengene man lever av! Dessverre virker det ikke helt som om legen har særlig forståelse for det, og da bør du heller komme med kroppslige enn økonomiske argumenter når du snakker med ham. Han er lege, ikke økonom, så det er kanskje lettere for ham hvis du forteller hva som virkelig plager deg i hverdagen og hvorfor det gjør det vanskelig å jobbe, ikke hvordan det påvirker økonomien din. Han har jo selv sagt at han ikke tar hensyn til det, har han ikke?

 

Det er veldig stor forskjell fra lege til lege når det gjelder holdninger til graviditet, virker det som. Noen sykmelder alt og alle, mens andre tviholder på at graviditet ikke er en sykdom, uansett. Noe det selvsagt ikke er, men man kan få ganske mange plager og problemer selv om det er en "naturlig prosess"!

[Herkules]

enig med deg!

Ja det er greit nok at graviditet ikke er en sykdom i seg selv ,MEN det er mange som blir syke av å være gravide sånn er det bare.

Det er også en del som meg som faktisk er syk i utgangspunktet og som ikke kan behandle seg når man er gravid,

 

Ja ja jeg er enig iat om jeg skal komme noen vei med legen så kan jeg ikke snakke om inntekt (jeg får sykemelding det er jeg sikker på men jeg føler at når man ber og han gir utrykk for at han syns det er tidlig i svangerskapet osv så er dt ubehagelig å føle at man tigger)

 

Jeg er nok litt var gitt

[trekløver<3 har fått 3.jenta]

Hei.

 

Jeg trenger også råd ang. en lignende situasjon.

 

Jeg har vært i dårlig form store deler av svangerskapet. I mitt 1. svangerskap gikk alt strålende. I toppform så og si. Men nå har det vært slitsomt, og jeg har vært mye kvalm og utslitt. Jeg har vært 100% sykmeldt tidligere, men klarte å begynne i 50% jobb etter kvalmen ga seg litt.. Men nå i uke 30 er jeg helt gåen igjen. Jeg skulle egentlig på jobb i dag, slik at det blir 50% jobb denne uka også, men klarte ikke. Jeg er kvalm igjen, og veldig stressa. Enda mer stresset av at sjefen min viser veldig lite forståelse for dette, og bruker det i mot meg, og sier at det blir vanskelig at jeg ikke jobber. Jeg flytter arb.dagen i dag over til neste uke, slik at det fortsatt blir slik at jeg jobber 50%, men jeg vet ikke om jeg klarer det! Har hatt ei uke med ferie nå nylig, og tenkte formen skulle bedres da, men føler meg helt tom nå. Tårene kommer veldig lett, for jeg får så dårlig samvittighet når sjefen stiller seg uforstående. Han mener at jeg fint kan jobbe selv om jeg kaster opp og er sliten...... Skulle ønske at jeg var tøff nok til å sette ned foten, og ikke ta det slik innover meg. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at jeg var "SUPERWOMAN", som mestrer full jobb, barn fra før og mer til... Men jeg er veldig sliten jeg... Og vil ikke være slik før tulla kommer i oktober. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg synes det er ekkelt å kontakte legen også. Grunnen til det er at jeg har hatt 3 leger å forholde meg til dette svangerskapet pga. vikariat og ferieavviklinger. Og de har forskjellige meninger. Slitsomt å måtte fortelle lege nr 3 hvordan jeg føler det. Sist jeg var til legen var jeg også sliten, men hun håpet på å få meg tilbake i 100% den siste mnd. før perm. For det ville "se bedre ut" ! Huff, dette er virkelig ikke moro! Vi er også for få personer på jobb nå, og de er avhengige av at jeg kommer i morgen, men jeg føler meg ikke i form til det i det hele tatt. Da kommer jeg til å knekke sammen på jobb..

 

Sjefen min skryter masse av kona si som driver firma og var på jobb hver dag frem til vannet gikk. Jeg kan ikke måle meg med det i det hele tatt! Han legger press på meg føler jeg! Jeg sa til jordmor sist at alt er mye bedre nå, og at jeg håper jeg holder i 50% jobb frem til perm, men slik føles det egentlig ikke! Jeg vil bare prøve så godt jeg kan! Ikke meningen å klage, og svangerskap er slettes ikke en sykdom! Det er en av grunnene til at jeg synes at dette blir så vanskelig, og vanskelig å få forståelse. Men jeg er så sliten, og føler meg nesten litt deppa! (

 

Håper noen kan si meg hva jeg skal gjøre. Vet ikke om jeg orker jobb igjen i morgen. Jeg er nok ikke "superwoman" jeg nei...

[trekløver<3 har fått 3.jenta]

dytt...

 

for håper så inderlig på svar....